Alcohol consumption and harm to others

Prosjektet fokuserer på fem former for negative konsekvenser av andres alkoholbruk: (1) vold, (2) promillekjøring, (3) sykefravær (4) konsekvenser for barn, og (5) opplevde problemer knyttet til andres alkoholbruk. 1. Formålet er å undersøke om det er en kausal sammenheng mellom alkoholbruk og vold, og om sammenhengen modereres av undertrykt sinne. En studie blant 3000 16-22 åringer viste at høyt alkoholinntak kan forårsake vold, men at effekten av fyll er begrenset til personer som vanligvis holder tilbake følelsene sine når de er sinte (publisert i Addiction, 2010). 2. Alkoholinntak er en årsak til promillekjøring, men kun en liten andel av befolkningen kjører etter å ha drukket. Resultatene fra en studie blant 2600 17-28-åringer viste at sammenhengen mellom alkoholbruk og promillekjøring var dobbelt så sterk blant de med en høy skåre på impulsivitet sammenlignet med de som hadde en lav skåre (publisert i Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 2013). En artikkel om sammenhengen mellom alkoholkonsum og promillekjøring på befolkningsnivå viste at en 10% økning i alkoholsalget var forbundet med en 15-20% økning i omfanget av promillekjøring, i Norge og Sverige (publisert i Addiction, 2013). 3. Doktorgrad om alkoholbruk og sykefravær, der fire artikler og et sammendrag skal inngå: Artikkel 1 omhandler kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær og er basert på data fra 1700 arbeidstagere, 28 år i gjennomsnitt. Menn rapporterte om nesten dobbelt så mye alkoholrelatert fravær som kvinner i løpet av de siste 12 mnd (10,5 versus 5,7 prosent). De som drakk mest (6 prosent av utvalget) stod for en stor andel av fraværet (19 prosent), men den største andelen (81 prosent) kunne tilskrives personer som drakk moderat. Forebyggingstiltak bør følgelig rettes mot alle arbeidstagere, ikke bare mot dem som drikker mest (publisert i European Journal of Public Health, 2014). Artikkel 2 benytter samme datasett, og omhandler alkoholrelatert sykefravær på tvers av sosio-økonomiske grupper og grupper med ulik familiesituasjon (under vurdering i tidsskrift). Artikkel 3, en review-artikkel av studier som har brukt individbaserte data til å undersøke sammenhengen mellom alkoholbruk og sykefravær, ble presentert på Nordic Alcohol and Drug Researchers' Assembly (NADRA) i 2014 og er klar for innsending til tidsskrift. I artikkel 4 vil toleransen for alkoholrelatert fravær og nedsatt yteevne på tvers av kjønn og sosio-økonomisk status belyses ved hjelp av befolkningsdata fra 2013. Ytterligere to arbeider er publisert i 2014: (i) et kapittel i en vitenskapelig antologi utgitt på Gyldendal Akademiske forlag oppsummerer forskning på fire mulige konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet, med hovedfokus på norsk forskning: sykefravær, nedsatt yteevne, ulykker og arbeidsledighet, og (ii) en artikkel om rusmiddelbruk, alkoholrelatert sykefravær og nedsatt yteevne blant helsearbeidere i Norge skrevet i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstutt er publisert i Journal of occupational medicine and toxicology. Totalt 916 deltok i studien (98,2 prosent), 81,1 prosent var kvinner. Det ble brukt spyttprøver for å kartlegge rusmiddelbruk siste 24-48 timer og spørreskjema for kartlegging av nylig bruk samt bruk siste år. Det var lav forekomst av nylig bruk av alkohol og illegale rusmidler (0,3 og 0,6 prosent av spyttprøvene), men bruk av medikamenter med ruspotensiale var mer utbredt (7,3 prosent). I utvalget sett under ett, rapporterte få om fravær grunnet bruk av alkohol og medikamenter (0,9 og 0,8 prosent) siste 12 mnd. Blant de som brukte medikamenter, hadde 16,7 prosent vært borte fra jobb grunnet slik bruk, og mer enn 1/4 hadde vært ineffektive på jobb grunnet medikamentbruk siste 12 mnd. Av de som drakk alkohol, rapporterte 12,2 prosent nedsatt yteevne på jobb grunnet alkoholbruk. 4. Sammenhengen mellom foreldres alkoholbruk og selvmordsatferd blant ungdom ble undersøkt ved hjelp av data fra to skoleundersøkelser der henholdsvis 11600 og 20700 elever fra 13-19 år deltok. Resultatene viste at jo oftere ungdommene hadde opplevd foreldrene beruset, desto større var andelen som rapporterte selvmordstanker og selvmordsforsøk, også når det var tatt hensyn til ungdommenes eget drikkemønster. Sammenhengen var betydelig sterkere blant yngre enn blant eldre tenåringer (publisert i Archives of Suicide Research, 2012). 5. Betydningen av ulike prediktorer for oppslutning om en restriktiv alkoholpolitikk ble undersøkt i en artikkel basert på befolkningsdata fra 2008 (N=1951). Følelse av utrygghet når man er ute på byen i helgene hang sammen med høyere oppslutning om en restriktiv politikk, men kun blant de yngste deltakerne. Det var ingen tydelig sammenheng mellom negative erfaringer med alkoholbruk blant familie/nære venner og oppslutning om politikken (akseptert for publisering i Psychology of Addictive Behaviors 2014). For tilleggsinformasjon til punkt 4 og 5, se feltet Melding til Norges Forskningsråd

Alcohol consumption increases the risk of a wide range of adverse consequences to the individual drinker, but an individual's drinking may also inflict harm to others and to the society. This research project focuses upon three forms of alcohol-related co nsequences that inflict such harms - both in terms of human suffering and economic costs: drunk-driving, sickness absence, and violence. In Norway about 250 people are killed in traffic accidents each year, and alcohol is involved in about 20% of these cr ashes. The productivity losses induced by alcohol-related sickness absence has been estimated at 1.7 billion NOK for 2001. About 16 000 cases of assault is reported to the police each year. Many studies indicate that a large proportion, at least 50%, of t he perpetrators are intoxicated. In all three sub-studies we will provide descriptive analyses of the prevalence in the general population. Another common purpose is to assess and quantify the relationships between drinking and harm. A review of the liter ature shows that the causal role of drinking for the three harms at issue is far from clear cut, much due to the influence of confounders. We deal with this problem by applying a more stringent methodological approach, namely first difference modelling. T he basic idea is that rather than analysing cross-sectional variation, we analyse panel data to explore to what degree changes in alcohol intake are associated with changes in the incidence of the harm in focus. To get a better understanding of the proces ses at work it is also important to address the moderating or reinforcing role of other factors. In addition to aggregate time-series data, the data include two existing panel data sets, and one survey to be conducted in 2009. The results have important p olicy implications because the documentation of links between drinking and externalities provides a particularly strong case for a public health perspective.