Cannabis: Subculture, economy and social marginality

Studien dokumenterer gjennom to bøker, og et stort antall artikler at cannabiskulturen fikk sin form i Norge på 1960-tallet. På tross av endringer i både brukergrupper i løpet av de 50 årene som har gått, slik som karakteren av stoffet (økende THC-innhold, større innslag av marihuana), og vekslende prevalens (for eksempel økning på 1990-tallet, og reduksjon etter årtusenskiftet) har kulturen vært overraskende slitesterk og robust: Brukerne har langt på vei opprettholdt et subkulturelt perspektiv, med vekt på «grønne verdier» og skepsis til både kapital og kriminelle aktører. Sjargong, ritualer og symboler har fortsatt mye av det samme preget. Et stykke på vei har en likevel sett såkalt «normalisering», slik det er beskrevet fra for eksempel UK. Bruk av cannabis spiller likevel en viktig rolle i samfunnsmessige marginaliseringsprosesser, og en betydelig andel av de mer regelmessige brukerne straffeforfølges. Dette skyldes at mange av dem tar del i omsetning på lavt nivå. De som er involvert i smugling og omsetning er på lavere nivå nokså preget av denne kulturen. For dem høyere i kjeden spiller den mindre rolle. I løpet av det siste tiåret har de to store endringene vært knyttet til økt hjemmedyrking og økt bruk av såkalt «medisinsk cannabis».

In Oslo today, 30 % of the men in their late twenties have used cannabis the last year. Oslo also hosts Scandinavias largest open cannabis street market. There is a basic ambiguity when it comes to cannabis: On the one hand, we observe marginalized users, associated with a problematic lifestyle, at the same time cannabis is still linked to a subculture associated with oppositional life-style, certain music preferences, and what early was coined as "a hang loose ethic". The first aim of the study is to ide ntify the symbolic meanings associated with different cannabis use patterns. We ask: How is the symbolic meaning of cannabis use expressed? How are cannabis rituals today performed? How is cannabis used in more marginal segments of society? The second ai m is to highlight processes of marginalization, related to cannabis use. In classic sociology on deviance, labelling and stigma, cannabis users were portrayed as a case in point. In Norway, today, the situation is different. All the same, a surprisingly h igh proportion of regular cannabis users are convicted for drug-related crimes, and a rather high proportion live in a marginalized situation. Or second aim is to ask: What role does cannabis play in such marginalization processes? Thirdly, the cannabis economy is huge, and we find three different markets for cannabis in Norway: public, semi-public and private. Public markets refer to the open street sale; semi-public refers to cannabis sale in clubs and pubs; and the private market refers to distributi on distribution through personal relations, primarily from dealers? apartments. While public markets submit the users to the risk of being hustled and arrested, private settings represent a more subtle risk: Friendship and social relations bind the users to a milieu that involves the use of illegal drugs. Our third aim is to highlight in more detail the cannabis markets and their implications for the participants.