2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Forsvarsdepartemente

Justis- og beredskap

Samferdselsdeparteme

Digitaliserings- og 

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Programmer

Finland

Spania

Storbritannia

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Kjønnsperspektiver i forskning

Digitalisering og bruk av IKT

Anvendt forskning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Samfunnssikkerhet

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Demokrati, makt og styring

Kultur

Medier og kommunikasjon

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på år

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fylker

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fagområde

Administrerende direktør

The project aims at developing scientific understanding needed to produce new fish feed products in a more sustainable and cost-effective way.

Supply of fish meal has become one of the limiting factors in growing aquaculture production. In todays fish fe ed manufacturing practice, there are demands for increasing inclusion level of plant protein sources. Most of the studies that have been conducted to that respect were on the nutritional and health aspects. However, little information is available on the  mechanisms by which different protein based sources affect technical quality of the feed as well as possibilities for improvement in their functionality. Typically, replacement of fish meal by vegetable protein sources  leads to problems related to techni cal quality of the product and increased energy costs during production. 

A transition towards an increased inclusion of alternatives to fish meal requires a better understanding of differences in protein unfolding and aggregation behaviour induced by th e means of thermal and mechanical treatment. 

The focus will be given to evaluation and development of new biotechnological aspects that allow an increased inclusion of vegetable proteins into novel fish feed concepts.

In the final stage of the project,  a process design will be made, which can form a basis for an economical evaluation of the various product options created in the project.

Towards Sustainable Fish Feed Production Using Novel Protein Sources

Fremveksten av digitale medier har skapt nye muligheter for produksjon og distribusjon av innhold, samt organisering og mobilisering av grupper som tilhører ytre høyre. FREXO-prosjektet studerer de politiske og samfunnsmessige konsekvensene av denne utviklingen. I prosjektet brukes "ytre høyre" som en felles betegnelse for partier og andre politiske organisasjoner og grupper som befinner seg til høyre for den tradisjonelle konservative høyresiden. 

På den ene siden undersøker FREXO hvordan grupper som tilhører ytre høyre, inkludert alternative nyhetsmedier, aktivister, grupper og organisasjoner, produserer og sprer innhold. På den andre siden undersøker vi effekten av slikt innhold på opinionen og på målgrupper for hatefulle ytringer, slik som etniske og religiøse minoriteter. Til sammen gir prosjektet innsikt i hvordan politisk innhold på ytre høyre produseres og spres, og hvordan det påvirker samfunnet i bred forstand. Prosjektet sammenligner situasjonen i Norge, Sverige og Danmark. 

Studiene i prosjektet gir et bredt og sammensatt bilde av høyrevridde alternative medier i de skandinaviske offentlighetene. Selv om høyrevridde alternative medier er relativt marginale i form av lesertall, viser våre analyser at de ofte har stor synlighet på sosiale medier og konkurrerer om lesernes oppmerksomhet og tillit. Fenomenet er størst i Sverige og minst i Danmark, både når det gjelder antall alternative aktører og lesertall. Prosjektet har i flere vitenskapelige artikler og som redaktører for to spesialnumre om alternative medier, bidratt med teoretiske og empiriske innsikter i hvordan vi kan forstå alternative medier og deres relasjoner til det øvrige journalistiske feltet, samt hva som kjennetegner deres publikum. Alternative medier bidrar i noen tilfeller positivt til mediemangfoldet, men aggressiv mediekritikk og alternative redaksjonelle praksiser fører likevel til grenseforhandlinger og konflikter i offentligheten. I en dybdestudie fra Norge, undersøker Ihlebæk og Figenschou (2022) hva som skjedde da redaktørene i de alternative mediene, Resett og Document, søkte om medlemskap i Redaktørforeningen. Studien setter søkelys på hvorfor de alternative aktørene ønsket seg innenfor, reaksjonen i det journalistiske feltet og på de symbolske og materielle ressursene som stod på spill.  

I to ulike studier har vi undersøkt politiske holdninger og polarisering i den norske befolkningen knyttet til sentrale høyrepopulistiske temaer. En studie av befolkningens syn på 22.juli 10 år etter, påviste tre motstridende narrativer om hva angrepet handlet om: «demokrati-narrativet», «mangfoldsnarrativet» og «ytre høyre-narrativet». Støtte til ulike narrativer varierte med ideologi, partitilhørighet og tillit, noe som kan danne utgangspunkt for politisk polarisering. Forskere i prosjektet har også undersøkt om holdninger til innvandring har blitt mer polarisert over tid, basert på analyser av data fra Stortingsvalgundersøkelsen og Integreringsbarometeret i perioden 2001 til 2019. De viser en tendens til økt polarisering i holdninger til islam, men redusert polarisering i synet på flyktninger. Holdninger til innvandring henger i økende grad sammen med holdninger til andre stridsspørsmål og til partipreferanse. 

To studier ser på nettdebatt spesielt, og på holdningene til de som deltar. Analysene viser at de aktive nettdebattantene skiller seg fra resten av befolkningen ved at de politisk sett befinner seg mer på ytterfløyene enn andre, og særlig er FrP overrepresentert. De er også noe mer innvandringskritiske, og mindre opptatt av klima- og miljøvern. Nettdebatten er med andre ord tydelig polarisert, og sammenlignet med andre ytringsarenaer mer preget av at det er ytterpunktene som kommer til orde. En dybdestudie av deltakere i spesielt harde nettdebatter viser at deltakere kan ha ulike «prosjekter», og at det går et hovedskille mellom de som har et ideologisk formål med debattdeltagelsen sin og de som fremholder at de ønsker å bidra med «nøytral» kunnskap og opplysning. Studien viser at det er viktig å skille mellom grenseoverskridende språklige virkemidler og grenseoverskridende meningsinnhold.

Marjan Nadims artikkel Making sense of hate: young Muslims’ understandings of online racism in Norway baserer seg på kvalitative intervjuer, og går i dybden på hvordan online rasisme forstås og oppleves. Online rasisme oppleves som massiv og åpenlys, men samtidig gir det faktum at den er digital en følelse av kontroll og distanse både for avsendere og de som rammes. De unge muslimenes «teorier» om årsakene til online rasisme varierer langs to dimensjoner: avsenders intensjonalitet og hvorvidt rasismen ses som dagligdags eller eksepsjonell. Dette gir fire ulike forståelser av hva online rasisme er uttrykk for: et rasistisk Norge, eksepsjonell rasisme, trolling og uvitenhet.

The primary aim of the FREXO project is to assess how online media affect both the mobilizing capacity and the broader societal and political impact of far right politics. The project is a fully comparative study of Norway, Sweden and Denmark, and combines two sub-studies that examine how far right extremist groups (WP1) and hyper-partisan alternative media (WP2) produce and distribute content, with two sub-studies that study the impact of far right communication on public opinion (WP3), and the specific impact of far right online hate speech (WP4). FREXO employs a multi-method approach, combining content analysis, network analysis, survey methods and qualitative interviews. A separate WP (5) is dedicated to drawing out the theoretical and practical conclusions from the empirical studies, and to assess implications for the societal resilience of the Scandinavian countries. The research topics of FREXO are ethically demanding in terms of being politically and normatively sensitive, and concerns for anonymity and data security will be critical in all phases of the project. 

A crucial contribution of FREXO will be to study the impact of social media on both the capacity and the effects of far right politics, and to enhance reflection about counter-measures. Such knowledge is relevant to stakeholders such as the police, public officials, civil society organizations, and the media in developing strategies in relation to far right politics online. FREXO is interdisciplinary, including experts on far right extremism on the one hand, and experts on the public sphere, digital journalism, public opinion and hate speech, on the other, and it is based on cross-institutional cooperation between the Institute for Social Research, Center for Research of Extremism at the University of Oslo, and Oslo Metropolitan University. A strong and active international advisory board will enhance the capacity of the project to contribute to the international research front.

Far right politics online and societal resilience

CEPOL studerer hvordan digitaliseringen påvirker det representative, deliberative og deltagerdemokratiet ved å undersøke norske politikeres nettverk i sosiale medier, og deres muligheter til å sette agenda og forme budskap overfor borgerne. Vi studerer også hvordan borgernes bruk av politisk informasjon har endret seg over tid, og hvordan dette henger sammen med deltagelse i debatt og i politiske aktiviteter. 
CEPOL bruker spørreundersøkelser, medieinnholdsdata og data fra sosiale medier for å undersøke:
1)	Ekkokamre og polarisering i norske politikeres Twitter-nettverk
CEPOL har studert politiske Twitter-nettverk i Norge, med utgangspunkt i kandidater til Stortingsvalget i 2017. I to artikler undersøkte vi forekomst av polarisering, ideologisk likhet og ekkokamre i disse nettverkene, og fant at på tross av at mange befinner seg i nettverk med likesinnede, er det også utstrakt kontakt mellom nettverk. Med andre ord er den norske politiske Twitter-sfæren kjennetegnet ved ideologisk polarisering, men uten ekkokamre. Graden av ideologisk polarisering varierer, og temaer knyttet til ytre høyre, økonomi og skatt viser høyere polarisering enn andre temaer. 
2)	Politikernes makt til å sette agenda og forme budskap gjennom sosiale medier
Basert på en survey til politikere, journalister og borgere, studerer CEPOL hvordan disse gruppene vurderer maktforhold i den digitale offentligheten. Resultatene viser at alle tre grupper tror at tradisjonelle medier har noe mer makt til å sette dagsorden enn politikere, men det er stor variasjon i meninger innad i gruppene. Syn på sosiale mediers dagsordensmakt, samt politikernes bruk av sosiale medier for å formidle nyhetssaker har betydning for vurderingen.
3)	Betydningen av sosiale medier for demokratisk deltagelse blant norske borgere
CEPOL har gjennomført et sett studier av forholdet mellom politisk bruk av sosiale medier og demokratisk deltagelse. Det overordnede funnet er en mobiliserende effekt av sosial mediebruk, men med noen forbehold. 
I en studie av endringer i ungdoms politiske holdninger, politisk deltagelse og bruk av sosiale medier i perioden fra 2011 til 2018 så vi at unge i større grad enn eldre deltar i politisk aktivisme online, og at generell politisk deltakelse og mobilisering øker blant de yngste. Sosiale medier framstår som viktige i denne mobiliseringen. En studie av hvordan medlemskap i frivillige organisasjoners Facebook-grupper henger sammen med offline deltagelse i perioden 2011-2016, viste at de som var koblet til slike grupper også oftere var medlemmer av frivillige organisasjoner, og at de til dels også gjorde mer frivillig arbeid. En komparativ studie av Frankrike, USA og Storbritannia fant lignende sammenhenger, men viste samtidig at den sterkeste sammenhengen var blant dem som brukte både sosiale medier og websider knyttet til frivillige organisasjoner.
I to ulike artikler undersøker vi sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og henholdsvis politisk interesse og politisk kunnskap, faktorer som antas å ha betydning for om folk deltar i demokratiet eller ikke. Studien av politisk interesse viser at det å diskutere og formidle politikk kan føre til at interessen øker, spesielt blant ungdom, men også blant eldre aldersgrupper. Dette ser ut til å gjelde online og offline. Studien av politisk kunnskap viser likevel at de som bruker sosiale medier som nyhetskilde sitter igjen med noe mindre politisk kunnskap enn andre, og samtidig med mindre tiltro til egen kunnskap. Disse funnene indikerer at sosiale medier kan gi dårligere fundamenter for å danne seg politiske meninger og handle på dem, med andre ord at de kan være mindre verdt som demokratisk kapital.
I studien av konsekvenser av politikeres rolle i sosiale medier, undersøkte vi hvorvidt Facebook bidro til sterkere bånd mellom velgere og kandidater i valgkampen i 2019. Vi fant at Facebook fungerte både som nettverk og som nyhetskilde, og var viktig for både å knytte velgere og kandidater sammen. De som hadde sosiale medier som viktigste nyhetskilde, eller som hadde nettverk til politikere på Facebook, avga i større grad personstemmer. Med andre ord bidro også Facebook til å mobilisere til politisk handling.
4)	Demokratiske konsekvenser av digitaliseringen av offentligheten
CEPOL har som ambisjon å skape teoretiske forståelser av hvordan digitaliseringen påvirker ulike sider ved demokratiet. Enjolras og Steen-Johnsen fremfører et teoretisk og empirisk argument for at digitaliseringen har skapt en paradoksal situasjon, der noen sider ved demokratisk deltagelse og mobilisering er blitt styrket, mens systemer for representasjon, tillit, legitimitet og troverdig informasjon er under press. Ulike sider ved demokratiet påvirkes dermed på ulike måter.

Digitalization challenges the traditional role of mass media as gatekeepers and distributors of political information in the public sphere. Thus new opportunities open up for politicians to set the agenda and communicate with voters. 

The CEPOL project will study the implications of this development for representative, deliberative and participatory democracy by studying politicians' agenda setting and framing powers vis-a-vis citizens on the one hand, and citizens' use of this type of political information on the other. Digitalization can be positive for representative democracy, by enabling effective dissemination of political information and direct communication between politicians and citizens. But it can also give politicians excessive power vis-à-vis their voters. For deliberative democracy a main question is whether increased media power of politicians leads to an open and pluralistic public sphere, or whether it leads to polarization and the formation of echo chambers and ideological clusters. For participative democracy, a core issue is whether digitalization leads to more civic and political participation, across social groups, and what role political information emanating from politicians play in this context.

Making use of a combined longitudinal and experimental approach, and based on both survey data, media content data, and social media data, CEPOL will examine 1) The structure of Norwegian politicians' media audiences 2) The agenda-setting and framing power of politicians in social media; and 3) Changes in political media use and consequences for democratic participation among Norwegian citizens from 2011 to 2018. A specific work package uses findings from the empirical studies as basis for a normative discussion of the implications of the new media power of politicians to representative, deliberative and participatory democracy.

Communication Power of Politicians in a Digital Age. Consequences for Participation and Democracy

Terror kan forstås som en politisk motivert taktikk som innebærer trusler om vold eller bruk av vold, og der et mål om publisitet spiller en sentral rolle. Terror rammer ofrene direkte, men kan også ha samfunnsmessige konsekvenser i form av endringer i tillit og i politiske holdninger. Prosjektets mål har vært å undersøke hvordan terrorhandlinger eller trusler om terror påvirker et samfunns politiske og sosiale tillit, samt hva som har betydning for befolkningens reaksjoner. Søkelyset har vært på de kortsiktige og langsiktige konsekvenser av terror på tvers av fem land, nærmere bestemt USA, Spania, Frankrike, Finland og Norge. Konsekvensene av terrorhandlingene 22.juli 2011 vies spesiell oppmerksomhet. 

Kortsiktige og langsiktige konsekvenser av terror
I flere tilfeller har det vist seg at befolkningen reagerer med økt politisk og sosial tillit etter terrorangrep. Dette var det overordnede bildet etter 22.juli-angrepene. Samtidig er ikke mønsteret entydig. Etter Paris-angrepene i 2015 fant vi i vår studie en økning i politisk tillit, men ikke i sosial tillit, og etter Nice-angrepet fant vi ingen endring i tillitsnivåer. Forskningen har så langt i liten grad kunnet si noe om forholdet mellom kortsiktige og langsiktige effekter. Våre studier av 22.juli tyder på at tillitsøkningen var en kortvarig effekt. Ett år etter var både den politiske og den sosiale tilliten tilbake på utgangsnivåene, og holdt seg der i de to årene som fulgte. Dette gjaldt alle grupper, også de unge. Selv om dette antyder at endringer i tillit etter terrorangrep ser ut til å være kortvarige, viser våre studier at både følelsen av frykt og effektene av frykten holde seg over tid, blant annet ved at negative holdninger til innvandring og innvandrere holder seg. Vi ser også at de verdistrukturene og fortellingene som dannes om hvordan et gitt samfunn typisk reagerer på terror kan holde seg lenge etter et angrep.

Sammenligning av reaksjoner på tvers av land
I utgangspunktet hadde vi en hypotese om at reaksjoner på terror i høytillitslandene Norge og Finland ville skille seg fra den i de tre andre landene. Dette hang sammen med en antagelse om at høy politisk og sosial tillit kunne beskytte mot utvikling av frykt og mistillit. Disruption-prosjektet har gitt kunnskap om at denne hypotesen ikke nødvendigvis stemmer. Norge og Finland skiller seg riktignok ut med lavere fryktnivåer enn de andre tre landene, men når folk først blir redde, ser det ut til at de i mange tilfeller reagerer likt. Tillit viste seg også å ha samme beskyttende effekt mot frykt for ny terror i Norge, Frankrike og Spania etter angrepene i hhv 2011, 2016 og 2017. De med høy tillit blir altså mindre redde når terror rammer også hvis de bor i lavtillitsland.

Betydningen av mediebruk
Vilkårene for å spre informasjon om terror har endret seg grunnleggende gjennom fremveksten av sosiale medier. Våre studier viser at befolkningen i de fem landene i stor grad brukte massemedier og sosiale medier for å få informasjon om Paris-angrepene, og sosiale medier ble i tillegg brukt til å uttrykke støtte, bearbeide følelser, få informasjon om seremonier og diskutere hendelsene. Norge og Finland skilte seg ut med betydelig lavere bruk av sosiale medier. Det var de som var redde for fremtidige terrorangrep som i størst grad brukte mediene i etterkant av angrepene. Prosjektet har også undersøkt omfanget av hatefulle ytringer i forbindelse med terrorangrep, samt hvordan disse virker. På tvers av land oppga mange at de hadde observert hatefulle ytringer om terror på nett i etterkant av Paris-angrepene. Blant disse var det betydelig flere som sa at de opplevde samfunnet som mer preget av frykt. Effekten ser ut til å holde seg ett år etter 

Forutsetninger for robusthet i møte med terror
Disruption-prosjektet har studert reaksjoner på terror og terrortrusler både på tvers av land og over tid, og vist at de samfunnsmessige reaksjonene varierer. Samtidig ser vi noen tydelige felles trekk på tvers av land og terrorangrep. Store terrorangrep skaper frykt, også når terroren rammer andre land enn ens eget, og frykt virker i utgangspunktet negativt på tillit. Men der hvor det fremmes verdibaserte, politiske budskap som samler befolkningen, kan dette motvirke utviklingen av mistillit. Den politiske responsen etter 22.juli-angrepene og etter Charlie Hebdo er sterke eksempler på fremheving av felles demokratiske verdier etter terror, og den økte tilliten etter begge hendelser gir indikasjoner om at slike budskap fremmer politisk og sosial tillit. Studiene våre viser samtidig at hvordan ulike deler av befolkningen reagerer vil avhenge av politisk ståsted og holdninger. På tross av at vi ser noen felles mønstre i reaksjoner på tvers av land er det viktig å understreke at hvert enkelt terrorangrep har sin egen historie og vil skape særegne reaksjoner, gitt forskjeller knyttet til angrepene, angriperne og den politiske konteksten.

We examine the extent to which large scale, deliberate and malicious actions affect stocks of social capital and, in turn, societal resilience and robustness. The 22nd July terror and its aftermath is a natural pivotal point for this endeavor. However, th e proposed project is a truly comparative effort addressing core issues in the international literature on terror, social capital and societal resilience with a team of renowned international experts. We place the impact of the 2011 attacks in Norway in a  larger context by comparing with similar incidents in other countries. We also investigate the social capital impact of other intentional, disruptive acts.

We propose a comparative, longitudinal, multi-dimensional and methodologically diversified projec t.

Variations in institutional context as well as recent experiences greatly affect levels of fear, stocks of social capital and societal resilience. This calls for a comparative approach. Our project will examine countries with varying levels of trust a nd confidence in institutions and varying experiences with terror. In addition to Norway, we will collect comparable survey data from Finland, USA and Spain. 

Our longitudinal design enables us to examine causal effects of the 22nd July attacks as well a s to differentiate between short term convulsions and long term, lasting effects. We dispose over unique data which allows us to follow the same individuals over a three-year period. The first observation point is three months prior to the 2011 terrorism.   

Our multi-dimensional approach acknowledges that disruptive shocks may affect some dimensions of social capital while leaving others unchanged, and different types of social capital have different implications for societal resilience. The project also  investigates how social media in disseminating, framing and reinforcing public reactions.

The project is methodologically diversified in employing panel analysis, survey experiments and qualitative interviews.

NAERINGSPH-Nærings-phd

Towards Sustainable Fish Feed Production Using Novel Protein Sources

Tildelt: kr 1,1 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

NAERINGSPH-Nærings-phd

Finansieringskilder

Temaer og emner