Buildings and Infrastructure - Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change

Hovedmålet med prosjektet har vært å se på sammenhengen mellom iboende tilpasningskapasitet i eksisterende bygget miljø og forventede klimapåkjenninger i henhold til utvalgte klimascenarier. Det er gjort analyser av både kommuner, bygningsobjekt og kommunal infrastruktur på vann- og avløpsnett. Undersøkelsene har gitt et rikt, kvalitativt materiale og mange funn knyttet til kommunal praksis og samhandling, samt en innsikt i hvilke konkrete problemstillinger bygningsobjektene står overfor i møte med et endret klima. Prosjektet er gjennomført som kvalitative casestudier i kombinasjon med litteraturstudier, dokumentstudier, gjennomgang av historiske data om norsk offentlig rammeverk, laster og standarder på gitte tidspunkter for konstruksjon av utvalgte bygninger, byggskadestatistikk, klimascenarier, usikkerhet mm. I BIVUAC-prosjektet er det utført en GAP-analyse av totalt fem bygningsobjekter i de tre casekommunene, som alle har vært utsatt for fuktskader. Analysens hensikt har vært å synliggjøre avstanden mellom bygningens faktiske tilstand/robusthetsnivå og nødvendig/påkrevd robusthetsnivå for å takle dagens klima og fremtidige klimaendringer. Analysen vurderer hvilke deler av bygningene som er spesielt sårbare for forventede klimaendringer. På grunnlag av GAP-analysen foreslår rapporten tiltak for å takle påkjenninger som kan komme. Vi har allerede i dag en utfordring med høy forekomst av byggskader som følge av fuktpåkjenning i Norge. Dette er skader som ofte er svært kostbare å utbedre. Med et fremtidig klima som gir større fuktpåkjenning enn i dag, vil følgelig skadeomfanget og hyppigheten av slike hendelser øke. For å øke robustheten i eksisterende og fremtidig bygningsmasse foreslås en rekke tiltak. Basert på analysene, funnene og drøftingene i BIVUAC-prosjektet, gis en rekke anbefalinger når det gjelder kommunal praksis og samhandling. VA-enhetenes kompetanse og praktisk innsikt i skadefrekvenser, årsaksforhold og knutepunkter for skadeforekomster er av stor betydning ikke bare for forståelse og skadeforebygging av VA-infrastruktur, men også for bygningsmassen generelt. Anvendelse av denne kompetansen inn i planutvikling og byggesaksbehandling, basert på utstrakt samhandling mellom etatene er av stor viktighet for å optimalisere gjennomføring av ROS-analyser og implementering i planer og annen virkemiddelutvikling. Framtidens byer representerer stor kompetanseheving i de deltakende kommunene. Videreføring og spredning av resultater fra Framtidens byer og andre tilsvarende prosjekter vil være avgjørende også for kommuner som ikke har deltatt. De problemene man står overfor knyttet til overvannshåndtering, fordrøyning av store vannmengder ved ekstremnedbørshendelser og langvarig nedbør med store nedbørsmengder vil øke hvis kapasiteten i overvannssystemene ikke økes samtidig med at det gjennomføres tiltak for å minske vannmengdene som i dag ledes til overvannsnettet. Lokal fordrøyning, frakobling av taknedløp på overvannssystemet, krav om bruk av permeable overflater til fordel for tette overflater for å forsinke vannmengdene mm. er tiltak av stor viktighet for å minske skadeomfanget både på overvannsnett og tilliggende infrastruktur, og på bygningsmassen som utsettes for urban flom. Et totalinntrykk etter undersøkelsene av casene viser at økt fokus på klimarelaterte problemstillinger og strengere krav i teknisk forskrift ikke nødvendigvis har ført til mer robuste løsninger, og at endringer i lovverket alene ikke er nok til å endre forvaltning og praksis. Dette er i tråd med funn fra annen forskning, også innenfor andre disipliner. Mange kommuner henger etter i arbeidet med utvikling av ROS-analyser som ble lovpålagt i 2010, og innarbeiding av fokus på klimapåkjenninger og -endringer i planer, andre virkemidler og byggesaksbehandling er tilsvarende lite utviklet. Dette påfører aktørene en merbelastning ved at de må innhente informasjon om risiko og sårbarhet knyttet til klimarelaterte problemstillinger på egenhånd, noe som gir varierende og tilfeldig kvalitet. Dermed overføres et lovpålagt kommunalt ansvar til aktørene, og den institusjonelle sårbarheten knyttet til klimaendringer øker. Kommunen aksepterer det aktørene utfører, ved denne uformelle overføringen av ansvar. Hvis det skjer en klimarelatert hendelse vil kommunen stå ansvarlig, uavhengig av hvem som har utført risiko- og sårbarhetsanalysen. Det er behov for både kommunale ROS-analyser, innarbeiding av klimarelaterte problemstillinger i planer og andre virkemidler og aktørenes lokale ROS-analyser knyttet til enkelttiltak og reguleringer. Dette viser et klart behov for å sikre/etterse kommunal gjennomføring av ROS-analyser, plan- og virkemiddelutvikling og forvaltning av plan- og bygningslovens bestemmelser til aktørene. Dette kan for eksempel gjennomføres som tilsyn av fylkeskommunene som planmyndighet og fylkesmannsembetene som byggesaksmyndighet.

Recent research in the field of built environment and infrastructure has to a great extent dealt with future construction and new solutions to meet climate change impacts. The field of vulnerability and adaptive capacity to climate change in existing buil t environment and infrastructure has not been extensively investigated. Thus we have limited elaborative knowledge on robustness to climate change impacts in the existing built environment in Norway, and how urban built environment is equipped for coming development of climate related loads. The relative distance between the capacities of the Norwegian building stock and water pipe and sewerage systems, estimated at the time of construction, and present demands in standards and legal framework has not bee n a subject to research. This project will seek to conclude with results to strengthen the robustness of the existing built environment with focuses on building and building related water, sewerage and stormwater infrastructure through the development o f adaptation measures and approaches to climate change impacts, ensuring cooperation between all actors and stakeholders, and along the different decision making levels. The project is based on the project owner and associated partners' close relation s to public and local authorities, public and private owners and professional participants of the construction industry. The results will contribute to the development of adaptation measures for future built environment. The results will be disseminated through the publication of a scientific article and an anthology of the results of the work packages and a course of lectures for educational purposes. The project will also seek to strengthen the training of leading research personnel in the associate in stitutes as well as to contribute in the education of master degree students and a PhD fellow in close cooperation with the associated universities.