Absenteeism - Disability, Norms and Interventions

Kort sammenfattet - publiserte studier: Sykefravær øker i perioden rundt større livshendelser, som skilsmisser, ektefelles død og i forbindelse med graviditet. Utover nittitallet økte slikt fravær hurtigere enn fraværet generelt - noe som særlig gjaldt graviditet. Enkelte har påstått at fastleger i praksis bare godkjenner pasienteres ønskede sykefravær. Vi undersøkte fastlegens effekt på pasienters fravær ved å se på fraværsutviklingen til hele pasientgrupper når fastleger flyttet eller pensjonerte seg og solgte hele pasientlister til andre leger. Sammenlignet med pasientgrupper som ikke byttet lege, førte legebytte til større variasjon i fraværsutviklingen - som viser at legen har en påvirkning. Arbeider som inngår i avleverte doktorgrader: Noen fastleger skriver typisk ut kortere fraværsforløp enn andre. Dette kan skyldes at de gjør pasientene raskere friske (kvalitet) eller at de krever at pasientene vender tilbake til jobb ved dårligere helsetilstand (strenghet). Ved hjelp av en statistisk metode kan vi avdekke både strenghet og kvalitet på legenivå, gitt at vi ser på diagnoser med mange nok pasienter. Arbeidet finner at dårligere kvalitet hos legen ser ut til å henge sammen med høyere strenghet. I hvilken grad "smitter" sykefravær mellom kollegaer? Spørsmålet forsøkes besvart ved å se hva som skjer med avdelingers sykefravær i en større bedrift når ansatte flytter mellom avdelinger. Prosjektens nettside: http://www.frisch.uio.no/prosjekter/?view=project&pid=4133

The project extends ongoing Frisch Centre research, and also helps finance new position for early career researcher (post doctoral fellowships are illegal outside educational institutions). Main scientific questions: 1. How much and how does the "fastleg e"/General Practitioner (GP) affect the risk of disability and exclusion from the labor market? How can we disentangle the impact of the GP from individual, workplace, family and other factors? Are estimated associations causal? How much do sorting and se lection mechanisms matter? And what differing GP attitudes and judgments drive observed differences in GP outcomes? 2. Are norms and attitudes towards sick-leave and disability pension changing? (i) Do younger generations possess more "lenient" attitudes towards the use of sick-leave for non-medical reasons? Technically, what are cohort (generational) effects, and what are age and time period effects? (ii) How big are social multiplier effects through which one individual's attitude, behaviour and sick-le ave level affects that of others? We have estimates of GP "strictness" from previous work, which allows us to examine the impulse to an individual's sick-leave level from "exogenous" changes in assigned GP. By studying how this impulse propagates to colle agues and family we can get a credible estimate of the size and importance of these social interaction effects. (iii) We will also empirically assess changes in sick-leave patterns around life events (divorce, deaths in the family, pregnancy), using medi cal data in the case of pregnancy to separate medical from non-medical changes. 3. What are the long-term effects of the 2004 and 2007 reforms? Were the positive effects of the 2004 reform lasting or temporary? How did the 2007 reform influence sick-le ave patterns? More specifically, what was the timing and to what extent were the mandated employer/employee meetings implemented, and what were their effects when they were implemented?