VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Prosjektet Buying and Selling Gender Equality. Feminizes Migration and (Gender) Equality in Contemporary Norway (BSGE) har studert den økende forekomsten av privat husholds- og omsorgsarbeid som man nå ser i Norge. Et sentralt fokus har vært hvordan denne samfunnsendringen forholder seg til likhet mellom kvinner og menn, mellom etnisk majoritet og etniske minoriteter og mellom ulike sosiale klasser. For å undersøke dette har prosjektet intervjuet både au pairer som bor og arbeider i Norge og norske familier som kjøper husholds- og omsorgstjenester på det private markedet, og analysert politiske dokumenter og mediedebatter. Et sentralt funn i studien er at det er store forskjeller innad i au pair-kategorien, både hva gjelder migrasjonsårsak, situasjon i Norge og ambisjoner med au pair-oppholdet. Intervjuene som er gjort med au pairer som en del av denne forskninga pekte på en maktubalanse i forholdet mellom arbeidsgiver og au pair. Arbeidsgiver spør ofte au pairene om å jobbe mer enn de 30 timene i uka de i følge kontrakten skal jobbe. Au pairene er i praksis presset til å underordne seg arbeidsgivernes krav, dels fordi forholdet dem imellom forstås som en «familierelasjon» og ikke som et ansettelsesforhold. Au pairer er under ekstra press ettersom deres oppholdstillatelse er knyttet til vertsfamilien, og dette gjør dem ofte motvillige til å motsette seg arbeidsgiverens krav. Ved å utføre arbeid som har lav status og som tradisjonelt sett er litt utført av kvinner produseres au pairene som en bestemt type arbeider som utfører nettopp lavlønnet arbeid med lav anseelse. De som ansetter hushjelper og au pairer er også en heterogen gruppe. De er i forskjellige livssituasjoner, motivasjon for å bli en au pair-vertsfamilie varierer, akkurat som at erfaringene med rollen som arbeidstaker varierer. Men det mange av kjøperne i denne forskninga uttrykte var at avgjørelsen om å ansette en hushjelp eller au pair ble tatt som et resultat av forsøk på å håndtere hverdagens krav. De kjøper tjenestene «fordi de trenger dem». Avgjørelsen om å anisette noen handler i all hovedsak om å kunne ha fulltidsjobber og hobbyer, i tillegg til å ha tid til å være aktive og deltagende foreldre. Å ansette au pairer og hushjelper kan være en måte å løse såkalte likestillingskonflikter i familien. Husarbeidet blir et mindre problem for de heterofile parene, ettersom det effektivt tas ut av «kampen for kjønnslikestillinga». Dette betyr at private husholdstjenester fremmer kjønnslikestilling, hvis kjønnslikestilling forstås kun som deltagelse i lønnet arbeid for kvinner og menn. Men hvis kjønnslikestilling betyr at husarbeid ikke lengre er «kvinnearbeid» og at det bør være likestilling mellom kvinner, så er ikke praksisen med å ansette hushjelper og au pairer i stand til å etterleve likestillingsidealet. Husarbeidet delegeres til utenlandske kvinner og dette betyr at likestillingsgapet øker langs kjønns-, klasse- og raselinjer. Analyser av politiske dokumenter har vist at au pair ordninga har blitt fordekt gjennom ideen om kulturutveksling. Denne dekkhistorien har gjort det mulig for politikere å unngå den ubehagelige debatten om «tjenerskapet» og tvilsomme kjønnede migrasjonspraksiser. Ved å unngå å adressere ulikestilling i au pair-ordninga har man kunnet opprettholde selvbilde av norsk samfunn som kjønnslikestilt. Virkeligheten er likevel at det finnes et underbetalt tjenerskap som gjør arbeid som ikke anerkjennes, på utsiden av politisk lovgivning. Siden au pair-ordninga nå er steng for migranter med forsørgeransvar, er økonomisk selvstendighet og kjønnslikestilling en prioritet for norske menn og kvinner, men ikke for migrantarbeidere som gjør husarbeid. Kjønnslikestilling er en verdi som er viktigere enn rettferdig migrasjonspolitikk. Au pairer er ikke likeverdige norske menn og kvinner. Au pair-ordninga eksisterer som en støtteordning for norske familiers kjønnslikestilling, mens omsorgsarbeid og husarbeid og de som utfører dette arbeidet «for oss» forblir undervurdert. Prosjektet har produsert to bøker, hvorav den ene er PhD-avhandling Au Pairing in Norway: The Production of a (Non-) Worker, og den andre antologien Paid Domestic Labour in a Changing Europe: Questions of Gender Equality and Citizenship (Palgrave Macmillan 2016). Antologien var resultatet av et europeisk nettverk som prosjektet initierte og drev gjennom hele prosjektperioden, og som besto av elleve forskere fra ni ulike land. I. løpet av prosjektperioden har forskerne på BSGE-prosjektet publisert femten artikler/kapitler, holdt atten innlegg på nasjonale og internasjonale konferanser, og deltatt på en rekke offentlige arrangement og på arrangement organisert av Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Også media her vært en viktig formidlingsarena av forskningsresultatene, og de til sammen femten bidragene er spredt over en rekke ulike kanaler: Adressavisen, Fagforbundet, Klassekampen, Dagsavisen, NRK P1 og NRK radio.

This project will study the relation between gender equality and global feminized migration. The project is justified by the need for a deeper understanding of the significance of gender and ethnicity in the formulation of the equality politics of the wel fare state. Maternal participation in the labour market combined with the fathers' participation in the family is incorporated as gender mainstreaming. This way of organizing everyday life is particularly dominant in the middle class, but the ideal is of vital importance to the collective identity of all Norwegians. On a global market women have become pioneers of migration. By offering services as domestic workers outside the regular labour market they contribute to resolving conflicts related to work- life balance. This project examines these solutions empirically. Do such solutions interfere with the goals of the welfare state concerning equality and social/economic equalization with respect to gender, ethnicity and class? Does gender mainstreaming mi nimise one social inequality by producing new ones? The project will examine how gender, "race"/ethnicity, class and nation play together in the Norwegian employers attitudes towards employment of migrant domestic workers.The experience of migrant worker s doing domestic services in Norwegian households is examined as well, together with public debates and policy documents about these phenomena. Based on feminist postcolonial theory, we ask whether and how the new every-day-life practices and social imagi naries contributes in the structuring of Norwegianness and otherness - and support boundaries between "us" and "them" territorially and culturally. We will be involved in cooperation with other European researchers that investigate the rise of ethnic div isions in different welfare state systems. The project will also form part of the Nordic Center of Exellence in Welfare Research: The Nordic Welfare State - historical foundations and future challenges.