Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market: New Understandings and Political Solutions

De senere årene har stadig flere norskfødte barn av innvandrere fullført utdanning og kvalifisert seg til deltakelse i arbeidsmarkedet. DISCRIM-prosjektet skal undersøke om disse gruppene har samme muligheter for å få jobb som andre nordmenn med samme utdanning og kompetanse, eller om de blir diskriminert i arbeidslivet. Diskriminering innebærer usaklig forskjellsbehandling av arbeidssøkere og prosjektet skal både avdekke omfanget av og årsakene til diskriminering i arbeidsmarkedet. Prosjektet skal særlig belyse ansettelses-prosessen, fordi tidligere forskning tyder på mye diskriminering i denne fasen. Ved hjelp av tre ulike forskningsdesign begynner vi å få et robust bilde av omfanget av diskriminering i Norge. Vi har gjennomført tre randomiserte felt-eksperiment, vi har intervjuet 64 arbeidsgivere og vi arbeider med analyser av omfattende registerdata. Vi arbeider med mange papers; her gjengis hovedinnholdet i to artikler publisert i høst, en basert på felt-eksperiment, og en på registerdata. Registerdata Analyser av registerdata kan sannsynliggjøre, men ikke måle/påvise diskriminering i arbeidslivet. Ved hjelp av registerdata har vi analysert, separat for kvinner og menn, overgangen fra utdanning til sysselsetting blant etterkommere av indiske og pakistanske innvandrere, for å undersøke tiden det tar fra de er ferdig utdannet til de finner arbeid. Vi har sammenlignet dem med et 10 prosents tilfeldig utvalg av majoritets-befolkningen. Resultatene viser at begge etterkommergruppene har lavere overgangsrate til sysselsetting enn majoriteten. Artikkelen dokumenterer derfor forskjeller som kan skyldes diskriminering. Kontrollert kun for alder, eksamensår og varighet (siden fullført utdanning), er det lavere overgangsrate til sysselsetting for etterkommere med pakistansk og indisk bakgrunn enn for majoriteten. Dette "etniske gapet" vedvarer, og delvis øker, når vi sammenligner personer som er like med hensyn til utdanningsnivå, familieforhold og bosted. Det faktum at overgangsraten endres såpass lite når vi inkluderer informasjon om tilbudssidefaktorer som utdanning og familieforhold, styrker tiltroen til diskrimineringsteori. I så fall er det et tegn på systematisk og urimelig forskjellsbehandling av jobbsøkere med likt - og norsk - utdanningsnivå. Analysene har derfor sannsynliggjort, men ikke påvist, diskriminering. Resultatene -i alle fall deler av dem - kan skyldes andre forhold, for eksempel ulik tilgang på sosiale nettverk. Det kan også være en rekke andre uobserverte forhold som har betydning for overgang fra utdanning til sysselsetting som vi ikke har muligheter til å gå inn på. Slike nyheter kan virke demotiverende. Derfor er det viktig å få frem at de med høyere utdanning har høyere overgangsrate til sysselsetting enn andre. Dette gjelder for alle. Og spesielt for menn med pakistansk bakgrunn viser analysene at utdanning på bachelornivå er ekstra 'lønnsomt' for dem (signifikant samspill). Så all grunn til å studere! Vi finner ingen tegn til at familieforpliktelser i større grad hemmer overgangen til sysselsetting for pakistanske og indiske etterkommere enn for andre kvinner. Det er imidlertid merkbare forskjeller mellom kvinnene med hensyn til om de er gift eller ikke, og antall barn. Nesten 30 prosent av de norsk-pakistanske kvinnene er gifte, sammenlignet med rundt 20 prosent av norsk-indiske kvinner og under 10 prosent av kvinner med norskfødte foreldre i samme aldersgrupper. De pakistanske etterkommer-kvinnene har også flere barn enn de andre kvinnene. Gunn E. Birkelund, Mats Lillehagen, Vibeke Puja Ekre og Elisabeth Ugreninov (2014) «Tid fra utdanning til arbeid», Tidsskrift for samfunnsforskning, Vol. 55, s 385- 414. Felteksperiment Felteksperimentene dokumenterer omfanget av diskriminering. Det er ikke tvil om at norske arbeids-givere forskjellsbehandler. Ved hjelp av randomiserte felteksperiment har vi undersøkt utbredelsen av diskriminering i arbeidsmarkedet i fire byer: Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Felteksperimentene er basert på likelydende jobbsøknader med typisk pakistansk og typisk norsk navn, og responsen fra arbeidsgiverne dokumenterer systematisk forskjellsbehandling i favør av søkere med norsk navn: Ca. halvparten av søkere med typisk norsk navn fikk respons og rundt 40 prosent av søkerne med typisk pakistansk navn. Disse forskjellene er noe mindre enn en tidligere norsk studie fant. Vi fant noe mindre diskriminering i Stavanger, Bergen og Trondheim enn i Oslo, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. Denne type felt-eksperimenter gir ikke informasjon om hvem som faktisk får jobb til slutt i en ansettelsesprosess. Det kan derimot registerdata-analysene fortelle oss. Gunn E. Birkelund, Jon Rogstad, Kristian Heggebø, Tove Aspøy, Heidi F. Bjelland (2014): «Diskriminering i arbeidslivet. Resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim», Sosiologisk tidsskrift, vol 22, s 352- 382. Hjemmesider: http://www.sv.u

Discrimination in the labour market occurs when people with similar qualifications and merits are treated unequally. Our project will measure if immigrants are discriminated in the labour market, and if so, in what segments. By combining a new methodologi cal research design (correspondence testing) with solid empirical research using register data, this project will increase our knowledge about the prevalence and causes of discrimination. We will pay special attention to gender differences among immigrant s and compare them with gender differences in the majority population. Our main dependent variables are access to jobs, employment careers and wage differentials. Using register data including the whole population we will provide solid empirical analyse s of the Norwegian labour market, with a specific focus on labour market outcomes for immigrants and their children (second generation) with so-called non-western origin (non-OECD countries, plus Turkey) as compared with the majority population. Empirical ly we will investigate discriminaiton in two ways: first by performing a field experiment to test employers behaviour (correspondence testing, with follow-up interviews). Second, we will, using register data, estimate how important employers power in the labor market is for explaining access to employment and wage differentials. Thus, by switching our focus to the demand side of the labor market, where, given access to labor supply, the decision power is located, we will get a better understanding of disc rimination, its prevalence and explanation. Our project will increase our knowledge about the prevalence and causes of discrimination in the labour market, thereby contributing with policy relevant knowledge for implementing more targeted measures again st discrimination.