Possibilities and realities of return migration: perspectives on integration, exclusion and withdrawal

Prosjektet har tatt for seg returmigrasjon i bred forstand, det vil si innvandreres flytting tilbake til sitt fødeland, uansett hvilken grad av frivillighet det skjer med. Det fokuseres på returmigrasjon både som en hypotetisk mulighet - noe innvandrere vurderer med tanke på fremtiden - og som faktisk erfaring. Prosjektet omfattet returmigrasjon fra både Norge og Storbritannia, med dybdestudier av returmigrasjon til Afghanistan, Burundi, Irak, Pakistan og Polen. I prosjektet ble begrepet retur brukt om alle former for migrasjon tilbake til opprinnelseslandet, med ulike grader av tvang og frivillighet. Mot slutten av prosjektperioden ble funnene oppsummert under ti punkter: 1. Ønsker om retur er påvirket av ulike former for tilknytning. Tanker om å flytte tilbake eller ikke er preget av mange, og ofte motstridende, bånd til mennesker, samfunn og stater. Balansen mellom ulike bånd er avgjørende, men det kan være vanskelig å sammenlikne former for tilknytning som angår ulike sider ved livet. 2. Returmigrasjon er ikke bare et personlig spørsmål. Avgjørelser om returmigrasjon er kompliserte fordi de har konsekvenser for andre mennesker. Det er ikke bare familiemedlemmer som blir berørt. Beslutninger om retur blir også tatt i sosiale og politiske sammenhenger der de blir sett på som uttrykk for identitet eller lojalitet og kan påvirke andre menneskers handlingsrom. 3. Potensielle returmigranter sliter med usikkerhet og mistillit. Fremtiden er alltid usikker, og en fremtid på et annet sted er enda mer usikker. Informasjon som gjør det mulig å forutsi utfallet av returmigrasjon er ofte mangelfull, upålitelig eller partisk. Mennesker som står overfor en returbeslutning kan ha vanskelig for å vite hva de skal tro og hvem de skal stole på. 4. En sikker status i utlandet skaper muligheter for retur Usikkerheten rundt utfallet av retur gjør det skremmende å reise uten noen retrettmulighet. Dersom man kan revurdere og eventuelt ombestemme seg, så er det mer fristende å ta sjansen. Derfor er den ypperste formen for formell integrering i mottagerlandet ? det å bli statsborger ? noe som legger til rette for retur. 5. Returmigrasjon er ikke bare en befatning med sted men også med tid Migranters tanker om en mulig retur er preget av tidsdimensjonene i deres liv, spesielt deres migrasjonshistorier og livsfaser. Returmigrasjon dreier seg også om å forme sin fremtid og knytte forbindelser til sin fortid. 6. Returmigrasjon skaper koblinger mellom økonomiske og sosiale forhold All migrasjon har både sosiale og økonomiske aspekter, men koblingen mellom de to antar spesielle former i returmigrasjon. Potensielle returmigranter må håndtere sosiale og økonomiske forventninger både i landet der de bor og i landet som de vurderer å flytte tilbake til. 7. Kjønnsrelasjoner påvirker returmigrasjon på motsetningsfylte måter Forskning om returmigrasjon har ofte konkludert med at men er mer tilbøyelige enn kvinner til å ville flytte tilbake til sitt fødeland. Dette skyldes blant annet kjønnede former for status og tilknytning. En rekke nyanser og motsetninger modifiserer dette overordnede mønsteret. 8. Returbesøk spiller en avgjørende rolle i migrasjonsprosesser Korte besøk til opprinnelseslandet hare n betydning som ikke bør undervurderes. Slike besøk er viktige for å kunne fatte velinformerte beslutninger om retur og for å opprettholde transnasjonale bånd mens man bor i utlandet. Returbesøk kan også skape motstridende opplevelser av annerledeshet og tilknytning. 9. Returerfaringer er formet av mer enn konkrete opplevelser Ikke bare tanker om retur men også erfaringer med returmigrasjon er mangefasetterte. Omstendighetene omkring returen påvirker de håndfaste utfallene men også hvordan de oppleves subjektivt. Det å forstå og fordøye erfaringen med å komme tilbake er en prosess i seg selv. 10. Reintegrering kan være like utfordrende som integrering Det kan være opplysende å sammenlikne reintegrering etter retur med integreringsprosessen etter den opprinnelige migrasjonen. På den ene siden er reintegrering enklere siden det innebærer å ter inn i et samfunn som allerede er kjent. På den annen side er dette forbundet med forventninger, mistanker og usynlige former for ulikhet som kan være overveldende.

Six out of ten non-Western immigrants in Norway are considering returning to their country of origin. Return is usually a future option rather than a short-term plan, but the possibility of return is a significant factor in people's lives: experiences of marginalization in Norway can stimulate plans for return, or the prospect of return can lessen commitment to integration in Norway. Actual return migration is also considerable: half of immigrants re-emigrate within a decade. In addition, large numbers of rejected asylum seekers leave Norway involuntarily or under pressure. This project deliberately takes a broad approach to return migration and seeks to use it as a lens for understanding broader processes of integration, exclusion and withdrawal from Nor wegian society. Four research questions guide the project: 1) How do immigrants in various situations reflect upon and decide about return migration? 2) How does the possibility of return interact with A) integration in Norway and B) transnational relatio nships? 3) How can we understand and explain the patterns of actual return among immigrants in Norway? and 4) How is return migration experienced by return migrants and the communities to which they return? We address these questions with an integrated mu lti-method approach, comprising survey data, register data, semi-structured interviews and focus groups. Comparative data collection in Norway and the UK will facilitate an understanding of the processes at work. Data collection in five countries of retur n provides understanding of the return experience and its consequences. The core consortium consists of PRIO, Statistics Norway, the University of Bristol and SOAS. The IOM and partners in countries of return take part in data collection. Plans for contin uous, reciprocal engagement with users are integrated in the project schedule. Fifteen articles submitted to international peer-reviewed journals will ensure dissemination and scientific integrity of the results.