Social Insurance and Labor Market Inclusion in Norway

Eksempler på forskningsresultater fra dette prosjektet: - Tilbøyeligheten til selv å benytte trygdeytelser påvirkes av trygdebruken blant naboer, tidligere klassekamerater, og andre i ens sosiale nettverk. De sosiale interaksjonseffektene er større når man betrakter enkeltytelser i isolasjon enn når man betrakter samlet trygdebruk (uavhengig av type ytelse). - Ufrivillig tap av arbeid innebærer en markert økning i risikoen for å bli uføretrygdet. For menn innebærer jobbtap om lag en fordobling av uførerisikoen de neste fire årene, alt annet likt. For kvinner øker risikoen med om lag 50 %. - Adgangen til å motta dagpenger når man er undersysselsatt og (fortsatt) leter etter mer arbeid, bidrar til å forkorte lengden på samlede dagpengeperioden. Det at man på denne måten får en (liten) fot innenfor arbeidslivet bidrar til å øke sannsynligheten for overgang til full jobb. - Det ser ikke ut til å være noen årsakssammenheng mellom tidspunktet for pensjonering og levealder. - Barn av innvandrere har høyere risiko for droppe ut av skolen uten fullført videregående utdanning. Gapet mellom innvandrere og norskfødte har imidlertid minsket betraktelig de siste 20 årene, og andregenerasjons-innvandrere nærmer seg raskt utdanningsmønsteret til norskfødte. Et mål med dette prosjektet har vært å diskutere betydningen av ulike atferdsrisiko-problemer ved eksisterende inntektssikringsordninger, og å evaluere mulige strategier for å minimere målkonflikten mellom økonomisk trygghet og insentiver til arbeid. Basert på en gjennomgang av eksisterende faglitteratur, så vel som egen forskning, har deltakere i dette prosjektet tatt til orde for en omlegging av sosiale inntektssikringsordninger i retning av å gi personer med nedsatt arbeidsevne tilpassede jobbtilbud istedenfor bare en inntektsoverføring. Det er også fremmet et konkret forslag til reform, basert på bruk av graderte uføreytelser som innvilges på betingelse av at mottakeren stiller sin gjenværende arbeidsevne til disposisjon for arbeidsmarkedet. I tilfeller der det ikke kan oppdrives egnede jobbtilbud i det ordinære arbeidsmarkedet, foreslås det at det gis tilbud om tilpasset arbeid i offentlig sektor.

The project aims at evaluating the empirical relevance of various disincentive effects generated by the Norwegian social insurance system, and to examine strategies for minimizing these effects by means of institutional design (e.g., activation schemes, c heck-points, monitoring, and gate-keeping). The key empirical strategy is to exploit random-assignment-like variation in non-experimental administrative data to identify the causal effects of interest. The project description identifies a number of policy -relevant research topics where we argue that this empirical approach is viable. For each research topic, we explain our basic identification strategy. The project also aims at initiating randomized controlled experiments to evaluate the impacts of altern ative social insurance regimes, particularly with respect to the timing of check-points and interventions. We emphasize that this approach requires consent and support from the appropriate authorities. While focusing on policy-relevant applications, the project has a strong methodological focus. Our ambition is to contribute significantly to methodological improvements in evaluation techniques built on non-experimental data. If randomized controlled trials are implemented, they will serve as a benchmark towards which the success of non-experimental evaluation techniques can be measured. The Research team comprises Professor Knut Røed, Professor Bernt Bratsberg, Professor Oddbjørn Raaum, and Simen Gaure, all experienced senior researchers at the Frisch Centre who regularly publish in scientific journals. It also comprises Professor Trond Petersen at the University of California, Berkeley. While the Frisch Centre researchers have their expertise in economics and mathematics, Petersen has his primary expe rtise in Sociology. The project will finance one Doctoral Student. The project also involves significant network activities, particularly with colleagues in Sweden and the United States.