Flyttemotiver og bostedsvalg

Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av norske flytte- og bosettingsprosesser, samt å bidra til økt teoretisk kunnskap om flytting og bofasthet mer generelt. Arbeidet i år har vært konsentrert om åtte delpakker som går dypere ned på de fire viktig ste enkeltmotivene (arbeid, bolig, sted/miljø, familie) samt fire mer tverrgående problemstillinger (flytting og pendling, regionale sentres rolle, kvinner i distriktene, metodisk tilnærming). Fra hovedprosjektet har vi ferdigstilt rapporten «Hvorfo r flytte? Hvorfor bli boende?» (NIBR-rapport 2012:22). Den presenterer flytte- og bomotiver for ulike grupper, strømmer og regioner. Vi har testet ut et analytisk grep for å tolke hvordan motivene spiller sammen i kombinasjoner. Motiver knyttet til arbeid og bolig representerer sikring av økonomiske basisbehov. Motiver knyttet til familie, sted/miljø kan i større grad tolkes som forbruk. Når arbeid og sted/miljø i størst grad spiller sammen, Har vi tolket det som at flyttingen er rettet inn mot karriere, mens flytting begrunnet med den motsatte kombinasjonen, bolig og familie, har et sosialt etableringsmål for øye. I periferiregionene finner vi overvekt av kombinasjonen arbeid og familie, tolket som utslag av tradisjonalitet. Den motsatte kombinasjonen, b olig og sted/miljø fant vi både for de som flytter til og de som blir boende i storbyomlandet. Dette tolker vi som utslag av modernitet. Denne kombinasjonen kan i størst grad tolkes som bolyst eller søken mot ?det gode liv?. Motivene for å bli boende vari g gis tilsvarende tolkning. En oppgave har vært å sammenholde våre resultater med flyttemotivundersøkelsen fra 1972. Nye samfunnsendringer påvirker folks preferanser og måter å tenke på. Bosettingsmønsteret er mer sentralisert, flere bor i områder hvor det pendles, flere har tatt utdanning, det er blitt mer likestilling og familiemønstrene er endret. For eksempel vil flytting sjeldnere begrunnes med arbeid i områder hvor det er mye pendling. Når kvinner tidligere begrunnet flytting med arbeid når manne n skiftet jobb, bruker hun nå i større grad familierelasjonen som begrunnelse. Teknologisk utvikling har skapt åpning for fjernarbeid. Mange forskjeller av den type som kan knyttes til endringer over tid, hjelper oss til å forstå forskjeller og likhetstre kk ved motivasjonene mellom grupper, strømmer og regioner i dag. Dette bidrar i sin tur til å få brynet empiri mot teori. Nærmere studier av arbeidsmotivene viser at de i ulike flyttestrømmer og i ulike deler av arbeidsmarkedet (etter næring og utdannin g) i stor grad følger av størrelsen på strømmene. Ikke uventet skjer det en sterk sentralisering av ungdom mot storbyene i utdanningsfasen. I neste livsfase var det i større grad de mellomstore byregionene som tiltrakk seg flyttere. Mange hadde vært i Osl o i utdanningsfasen. Boligmotivene hopes i de største arbeidsmarkedsregionene, hvor det kan pendles. Spesielt betyr bolig mye for videreflytting ut fra de store byene. En sentral trend de siste årene har vært at en større del av befolkningen aksepterer øk t pendlingsvei, blant annet som følge av forbedrete kommunikasjoner og nye teknologiske løsninger. Flytting og langpendling kan derfor sees på som elementer i personenes mobilitetsstrategier. For personer som flytter inn i situasjoner med langpendling vis er analysene at familierelaterte motiver er særlig viktige. For de som langpendler mer permanent har imidlertid sted/miljø-motiver størst betydning som bomotiv. Et spørsmål som blir belyst er i hvilken grad de regionale sentrene er attraktive som flyttem ål, og om slike sentre kan demme opp for sentraliseringen. Vi finner at viktigste bomotiv blant de som blir boende i sentrene er knyttet til sted/miljø. Både fysiske og sosiale egenskaper ved nærmiljøet slår ganske sterkt ut. Arbeidsmotivet er imidlertid viktigere i de regionale sentra enn i storbyene. Det viktigste flyttemotivet blant flyttere som har flyttet til en regional senterregion er familieforhold. Men det mest interessante er at det nest viktigste flyttemotivet er sted og miljø, og her skiller r egionale senterregioner seg ut, sammen med byregioner. Forekomsten av sted- og miljømotivet ved flytting til regionale senterregioner signaliserer at flyttingen til disse regionene i stor grad er motivert av sted- og miljøfaktorer, særlig i kombinasjon me d bolig og familieforhold. På den måten kan en si at regionale sentra framtrer som attraktive steder å flytte til, særlig i familiefasen. I 2013 har resultater fra alle deler av prosjektet blitt presentert på et formidlingsseminar i Alta, pluss på divers e konferanser og seminarer i inn- og utland. I desember 2013 holdes avslutningsseminar for prosjektet i Oslo.

Det foreslåtte prosjektet vil bidra med oppdatert og ny kunnskap om bo- og flyttemotiver basert på Bo- og flyttemotivundersøkelsen fra 2008 og Flyttehistoriematerialet 1964-2008. Prosjektet vil bli organisert gjennom et hovedprosjekt og åtte tilordnete de lanalyser. Disse er utformet innenfor en helhetlig geografisk, flyttehistorisk, livsfaseorientert og tematisk ramme. Hovedprosjektet består av en teoretisk del og en empirisk del. I den teoretiske delen vil vi trekke opp noen av den norske flytteforskning ens analytiske utfordringer. Under dette vil vi beskrive status for norsk flytteforskning og hvordan kan vi utfordre etablerte forklaringer. Den empiriske delen av prosjektet vil for det første inneholde dokumentasjon av analyser som er gjort på bo- og flyttemotivundersøkelsen i perioden 2008-09, men som ikke samlet er dokumentert i rapports form. Med resultatene fra disse analysene som utgangspunkt vil vi gjøre tematiske dykk knyttet til utvalgte motiv og motivknipper i utvalgte livsfaser, ved å ta fo r oss utvalgte vinklinger knyttet til geografi og flyttehistorisk bakgrunn, og ved å se på utvalgte sosioøkonomiske grupper i befolkningen. Det er poeng at vi til slike analyser kan bruke den kunnskapen vi har allerede har fått til å strukturere og koordi nere delanalyser innenfor den helhetlige rammen beskrevet over. De tematiske dykkene blir organisert og presentert som egne delanalyser. Fire av delanalysene er spisset inn mot hvert sitt hovedmotiv. Alle har en geografisk og en flyttehistorisk innretnin g. Pakke 5 har en geografisk hovedinnretning, ved at betydning av avstand ses i sammenheng med flytting og pendling. Pakke 6 studerer bofasthet og ulike typer av flytting med fokus på de regionale sentrenes rolle. Pakke 7 setter søkelyset på kvinners atfe rd, ved å følge opp ideer som ble testet ut for 10 år siden, og i pakke 8 benyttes økonometriske metoder til å forklare hvilke faktorer som ligger bak beslutninger for å flytte eller bli boende i ulike livsfaser.