Frambringelsens estetikk. Lesninger av Knut Hamsuns Sult, August Strindbergs I havsbandet og Thomas Manns Buddenbrooks.

Dette prosjektet har til hensikt å undersøke hvilke aspekter som er mest konstituerende for skapelsesforestillinger rundt 1900, og ønsker ut over dette å lansere et nytt begrep i stedet for skapelse: frambringelse. Fenomenet "frambringelse" som viser tilb ake til det aristoteliske poiesis tar utgangspunkt i et grunnleggende aspekt av både (menneskets) tilværelse og tekstualitet: Subjektets forsinkelse overfor dets egen skapelsesakt og skapningens maktesløshet overfor sin umulighet til å vende tilbake til s kapelsens opprinnelse. Skapningen er bestandig konkurransens andremann. Men hvem er det som er førstemann? Med tittelen Frambringelsens estetikk tar prosjektet utgangspunkt i endringene i filosofiens utøving av estetisk kritikk og undersøker konsekvensene for den modernistiske litteraturen som ikke lenger ser på skapelse som et guddommelig privilegium. Den faglige hovedmålsetningen er å utforske vekselvirkningene mellom religiøse, (populær)vitenskaplige, naturvitenskaplige og genealogiske frambringelsesfo restillinger og estetikk, nærmere bestemt litteratur. Avhandlingen tar sikte på å undersøke på hvilken måte de banebrytende ideene som preget 1900-tallets filosofi og estetisk teori kan forstås som en sekularisering av teologiske begreper (Kant, Nietzsche , Blumenberg) eller som en estetisk simplifisering av vitenskapelige premisser (Darwin, de Lamarck, Mendel m.fl.). For å utforske frambringelses-begrepet tar jeg utgangspunkt i romaner fra 1900-tallet, bl.a. Hamsuns "Sult" som underkastes en semantisk ana lyse basert på (post)religiøse mønstre. I Strindbergs "I havsbandet" undersøker jeg i hvilken grad sosialdarwinistiske idéer om seleksjon, nietzscheanske fantasmer og Frankenstein-komplekset spiller en avgjørende rolle. Først på bakgrunn av disse semantis ke grensene blir det mulig å analysere 1900-tallets oscillerende forståelse av det å frambringe, og forskningsresultatene prosjektet skal oppnå vil utgjøre et nytt og vesentlig bidrag innenfor modernitetsforskning.