LAND: Local ideals, models and pratice in natural resource management. Does local managmenet matter?

LOCALMAN-prosjektet tar for seg forskjellige varianter av lokal forvaltning i Norge. Vi ser en internasjonal trend mot desentralisering av naturressursforvaltningen. Denne trenden har nådd Norge, og det har fått flere utslag i lokale forvaltningsformer. To av disse er den lokale forvaltningsmodellen for norske verneområder og regionalparker. Den lokale forvaltningsmodellen for norske verneområder en modell for forvaltning av nasjonale naturverdier som Norge har forpliktet seg internasjonalt for å ta vare på. Regionalparkene er resultat av initiativ som har kommet nedenfra, og målsettingen er å oppnå mer samarbeid mellom kommuner om stedsbasert næringsutvikling. Vi har foreløpige resultater på flere nivåer i LOCALMAN. I en sammenlikning med svensk nasjonalparkforvaltning finner vi at nasjonalparkforvaltningen i Norge og i Sverige i store trekk var like før desentraliseringstendensene begynte, men har utviklet seg i forskjellige retninger de siste årene. For det første er omfanget av desentraliseringen i norske verneområder mye større enn i svenske. Foreløpig har tre svenske verneområder lagt om til lokal forvaltning, mens Norge har gjennomført en reform som omfatter alle store verneområder. For det andre er formen på forvaltningen i de to landene forskjellig. I Norge er forvaltningen desentralisert til styrer bestående av politikere i kommuner og fylkeskommuner. I Sverige har man gått noe videre ut, med politiske representanter både fra kommunene og fra fylket, i tillegg til representanter fra næringslivet og andre private aktører. Svenskene får dermed en samstyringsmodell. Vi har gjort en studie på den demokratiske forankringen til verneområde. Verneområdestyrene har fått relativt begrenset myndighet, og verneforskriftene er de samme som tidligere. Likevel uttrykker politikere som deltar i styrene stor tilfredshet med at styringen er lagt om. Også folk i bygdene finner det fornuftig at forvaltningen ligger på regionalt nivå (i samarbeid mellom politikere), og ikke hos fylkesmannen/DN. Men det er noen skjær i sjøen. En stor utfordring har vært at styrene har brukt mye tid på rene forvaltningsoppgaver (snøskuterløyver og byggetillatelser) og lite på strategisk arbeid (forvaltningsplaner og næringsutvikling). Vi har også undersøkt den demokratiske forankringen til den nye modellen. På lokalt nivå mener politikerne at nasjonalparkstyret er godt forankret, på tross av at de i liten grad rådfører seg med resten av kommunestyret eller orienterer dem etterpå. Organisasjoner og andre aktører (som ikke sitter i styrene) ikke opplever at modellen er godt forankret. På fylkesnivå er bildet litt annerledes. Her oppfatter både politikere og andre aktører at modellen er dårlig forankret i fylkestinget. Dette kan ha betydning for suksessen til modellen i framtiden. Forskerne i prosjektet har også studert forskjeller og likheter mellom regionalparker i Norge og Sveits. I Norge har regionalparker oppstått som lokale og regionale initiativer til stedsbasert næringsutvikling, men den i liten grad har fått innpass i styringsstrukturen. I Sveits derimot, er ordningen mer etablert. Der fikk man regionalparker inn en ny naturmangfoldlov i 2008, noe som har gitt regionalparker så vel som næringsutvikling i forbindelse med verneverdige områder en høyere status. En siste studie ser på hvordan framtidig forvaltning av fjellområder kan bidra til en mer helhetlig og dynamisk lokal økonomisk utvikling. Med to case-studier fra regionale parker og to fra store verneområder viser at begge forvaltningsmodellene er synlige i fjellområdene, men bare til en viss grad. Studien foreslår tre endringer i forvaltning som kan gjøre dette mer synlig, og føre til varige endringer. For det første bør man inkludere lokal næringsutvikling som et spesifikt formål i vernebestemmelser. For det andre bør man overføre naturverndelen av naturmangfoldloven til plan- og bygningsloven. Og til slutt bør man bruke regionale parker som rammeverk for helhetlig og desentralisert utvikling innenfor de rammene som naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven legger.

Nature resource management is often characterised with high level of conflicts.There are strong tensions between the local and (inter)national level in management and between interest groups in interpreation of sustainable developent and was does local pa rticiaption means. However, neither local participation nor sustainable development are clearly and well defined terms. This project aims to develop new knowledge on local managament, compare local management models and develop models for adaptiv manageme nt. We ask: What forms of local management approach is to be found in international literature? What are the advantages and drawbacks of different models? To what extent does local management manage to solve conflicts and find a sustainable balance betw een protection and development? How can new and dynamic models based on adaptive management improve local management, sustainable development and participation? The research is interdisiplinary and includes a post doctor fellowship. The research group is mulit-disiplinary. In the empirical research we will compare different management models such as local regional parks and local management of protected areas in mountain regions in Norway. The cases will be compared with co-management models as in Alaksa and local participation in state management as in Sweden and regional parks/adaptiv management in Switzerland. The research is organized in three modules: A critical approach to different management models; A comparison of management models and its prac tice in Norway and Sweden; where we also learn from adaptive models in Switzerland; Development of adaptive management models. The project gives high attention to dissemination. The dissemation of the researh will cover scientific articles, popular articl es, training of all user groups and students as well as arrangement of/particiaption in conferences and seminars.