TJENESTER-Helse- og omsorgstjenester

Sykehusinitierte tilbud om oppfølging av pasienter i eget hjem representerer nye muligheter for å heve kompetanse i et to- eller også treveis, gjensidig forhold. Det er ikke bare kommunehelsetjenestene som får styrket kunnskap om en problemstilling. Også spesialisthelsetjenestene får utvidet kunnskap om og forståelse for den lokale konteksten og pasientens prioriteringer. Pasient og pårørende får innsikt i sammenhenger og risiko, og dermed bedre grunnlag for å gjøre egne valg og prioriteringer i dagliglivet. Videre gir slike tilbud tettere og mer systematisk oppfølging; de skaper trygghet for alle parter; de kan redusere behov for belastende reising og kostbare liggedøgn, og gi mulighet for raskere tilbakevending til eget hjem og den økte livskvalitet for pasienter som følger av det. Begrensende faktorer er kapasitet hos den enkelte pasient, pårørende og lokale tjenester til å nyttiggjøre seg tilbudet, inklusive å planlegge, organisere og administrere teknologi, måleapparater, prosedyrer, m.m. Følgelig blir også manglende involvering og kommunikasjon mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene, utfordringer. På sikt kan kommunehelsetjenestenes muligheter til å delta i og tilpasse seg et voksende antall sykehusinitierte tilbud i kommunenes ansvarsområde, utgjøre begrensninger. At tilbudet skal bli vellykket, forutsetter derfor involvering og god forankring av tilbudet både i spesialist- og kommunehelsetjenester. Videre forutsettes gode prosedyrer, inklusive avklaring av roller og fordeling av oppgaver og ansvar, samt god planlegging, timing og regi. Særlig fastlegens rolle og involvering representerer en utfordring. Varigheten av tilbudet må avklares samt (overføring av) ansvarsforholdene mellom spesialist- og kommunehelsetjenester under og etter tilbudet. Videre er det av stor betydning at man har fokus på kommunikasjonen og alles mulighet til å fremme sine anliggender, utvikling av felles språk og ivaretagelse av verdighet og personvern. Det forutsettes også tilgang på teknisk utstyr og support, samt avklaring av ansvar og finansiering hva angår utstyr og selve tjenestene. Mange av dagens prøveprosjekter er basert på prosjektfinansiering og egeninnsats fra spesialisthelsetjenestene. Det er en forutsetning for at prosjekter skal kunne gå over i ordinær drift at spørsmål om finansiering og ansvar løses. Også tilbud om nye, distribuerte tjenester i hjemmet fra kommunehelsetjenesten gir pasient/brukere og pårørende muligheter for et mer aktivt liv på egne premisser. De gir større muligheter til selvbestemt hverdagsliv; til å gjøre egne valg og prioriteringer; til å opprettholde identitet og sosiale nettverk; og til å motta omsorg i eget hjem og omgivelser lenger. De gir pårørende muligheter til å kombinere omsorg og job, til egenomsorg og rom for eget liv utenfor omsorgsoppgavene, ettersom tryggheten ivaretas av andre personer og evt. teknologi. Det finnes imidlertid tekniske begrensninger, knyttet til for eksempel nøyaktighet i sporbarhet og batterilevetid, og det er grenser for hva teknologi kan bidra med. Det er mange ting teknologier ikke kan gjøre, som forutsetter at det finnes hjelpere/tjenesteytere som kan tre inn. Nye teknologier erstatter ikke sosiale nettverk, tjenester eller omsorgsbehov, men forutsetter derimot nettverk i form av menneskelige ressurser for å fungere hensiktsmessig. Teknologien bidrar til å omfordele oppgaver og ansvar i nettverkene rundt pasient/bruker. Andre begrensende faktorer er igjen kapasitet og kompetanse hos pasient/broker, pårørende og i helse- og omsorgstjenestene. Når tilbudene gjelder pasienter/brukere med demens, vil pårørende ofte få oppgaver og ansvar som ikke alle greier å håndtere, og hvor hjemmetjenestene evt. må ta over disse. Tilsvarende gjelder også for hjemmedød. Også her er det avgjørende at kompetansen og kapasiteten lokalt er sterk nok til å skape trygghet for alle parter. For tjenester som involverer velferdsteknologier, gjelder at det ofte eksisterer et avgrenset tidsvindu for når teknologi kan være hensiktsmessig. I noen tilfeller, som for GPS-sporingsløsninger, kan dette tidsvinduet være svært kort, dvs. på bare noen uker. Dette betyr at timingen knyttet til introduksjon av teknologi er av vesentlig betydning. De nye tjenestetilbudene går på tvers av eksisterende organisering, involverer flere nivåer og instanser, og også nye aktører, som for eksempel pasient/bruker og pårørende, på nye måter. Det er derfor en forutsetning for å lykkes at dette legges til grunn, dvs. at alle berørte instanser og aktører involveres tidlig nok. Systemutvikling må ta utgangspunkt i tjenestene teknologier skal inngå i og basere seg på prinsipper for interaktiv, in-home /in-use systemutvikling med muligheter for feedback og brukermedvirkning. Det er avgjørende at det legges opp til justering underveis og muligheter for fleksibel tilpasning og utvikling av tilbudet over tid.

This project will investigate the development of distributed home care solutions. Specifically, it will focus on the role of technology in the delivery of home care services at a distance, targeted at three user groups; the frail elderly, the chronically ill and persons suffering from terminal illness. The study sets out to examine current practices in three related fields: 1)the use of telecare solutions in home care for the frail elderly and chronically ill, 2) ECG heart monitoring and rehabilitation of patients with heart failure 3) care for dying patients entering into a palliative trajectory. Special emphasis is given to the role of geography (Oslo area versus Northern Norway) and the role of patients and informal caregivers. Through a critical ana lysis of the dynamics that facilitate or hamper the coordination and integration of care, the study explores the transformational work required for the emergence of innovative, user-centered, distributed home care solutions in a Norwegian context. This study draws on a repertoire of theoretical and methodological resources from important strands of health care research that are informed by recent developments in social studies of science, technology and medicine, of socially embedded knowledge practices and technology. Also the project involves the close collaboration and formal engagement in two EU-founded research projects on telecare and eHealth: the EFORTT-project (to be completed in 2011) and ICT for health, which runs until 2013.The three empiric al, ethnographic case studies employ participant observation, formal and informal interviews, focus group interviews and document analysis as the main data collection techniques. Building on the joint outcomes from these case studies, the aim of the proje ct is to achieve interdisciplinary knowledge on the development and coordination of innovative home care solutions and to formulate implications for policy making.