SAMFUNN: Cultures of Biodiversity: Perceptions and Practices.

A comparative anthropological study of UN-REDD (Signe Howell) REDD+ får stadig mer oppmerksom i de landene som har undertegnet en avtale. Forskingen dette året har konsentrert seg om implementeringen av REDD+ i Indonesia. Indonesia er det nest største samarbeidsland med Norge i REDD+ sammenheng. Det er fremdeles store utfordringer hva angår oppbygging av infrastruktur. Forskningen viser at lokalbefolkningens prioriteringer tas relativt lite hensyn til - til tross for en fokus på «Free, Prior and Informed Consent». Det viser seg at relevante representanter for myndigheter og NGOer har liten interesse i på finne ut hva som faktisk rører seg i berørte samfunn, noe som har ført til sterk motstand i flere tilfeller. Industrial Farming in the Upper Midwest (USA): a contrasting case (Sarah Lund) Bøndene i Vest Minnesota snakker om jordbruket som ?Mining the land?. Arbeidet med jorda fremstår som konstant. Globalt marked, policy prosesser og storproduksjon på den andre siden kan oppfattes som irrasjonelt, men knyttes likevel til holdninger til jorda og biodiversiteten på prærien. Marginale parseller er utsatt for kontinuerlig reevalueringer og snakket om som «mining land». Dette utfordrer holdninger om biodiversitet som en ting så vel som Amerikansk land eiendommer på motstridende måter. Biodiversity and community resilience in a Norwegian coastal community (Harald B Broch) Holder kontakt med fiskerne i Helligvær. I år ble en sjark rigget for makrelldorging. Det var første kommersielle satsing på makrellfiske fra dette lokalsamfunnet. Tilfellet underbygger analysen av dette samfunnets tilpassingsdyktighet eller resilliens. The creation of postcolonial nature in South Africa (Knut Nustad) Gjennom arbeidet med materialet forsøker vi å knytte bro mellom såkalte ontologiske perspektiver og politisk økologi. Interessegruppene rundt naturvernområdene reetablerer skiller mellom natur og kultur som en del av deres krav på områdene. (Rune Flikke): Lukt er en betydelig faktor I forhold til biologisk mangfold og landskapsøkologi. Gjennom fokus på sanser utover det visuelle underbygges det teoretiske utgangspunktet til Bruno Latour og Tim Ingold. Argumentet bryter likevel klart med deres universalistiske tilnærming til menneske ? natur relasjoner. Innovative traditions in European mountain agricultural landscape (Anne-Katrine B Norbye) Tap av biologisk mangfold er en av de største truslene vi star overfor. Fjelljordbruksland er jordas nest mest rike på biologisk mangfold og derfor uhyre viktig å bevare. Til tross for ECAPs (European Common agricultural policy) klare mål om bevaring av dette, er det store nasjonale forskjeller basert på nasjonal og regional politikk. Sveits er i en prosess som legger om landbruket fra stor ? til småskala med mer økologisk drift, Frankrike har hatt egen utmarksbeitelov i over 40 år som sikrer beitetrykket. I Norge støttes stølsdriften først og fremst som et ledd i en økende bioøkonomi hvor utmarka utbygges i stor skala. Sett med et politisk økologisk perspektiv er dette tragisk for naturmiljøet fordi planter og insekter ikke følger økonomisk rasjonalitet og kan ikke overleve på små oppstykkede parseller. (Knut Christian Myhre) Jordspørsmålet forblir brennaktuelt i Tanzania særlig i lys av regjeringens ønske om å tiltrekke seg internasjonale investorer innenfor ulike sektorer. Statoils store gassfunn i sørlige Tanzania aktualiserer dette spørsmålet på nytt, der opprør blant lokalbefolkningen viser deres bekymring for at deres hensyn blir oversett og uro over at de store inntektene dette prosjektet potensielt sett vil innbringe ikke vil komme dem til gode.

Contemporary management of the environment rests on the assumption that there is a one-to-one relationship between perceptions and practices. Regulatory models take a piecemeal approach to the environment where biodiversity often becomes objectified and e ssentially quantifiable. Through a comparative study of local understanding of environmental changes whether anthropogenic or natural - the project will provide in-depth analysis that will contribute to an enhanced appreciation of the complexity of atti tudes to the environment and to biodiversity; to the values, priorities and actions of different stakeholders - local populations, governments, local authorities and environmental NGOs . Using long-term participant-observation, anthropological research will be undertaken in a range of settings from fishing communities in Northern Norway to tropical rain forests, from savannahs and mountain pastures to industrial farming and urban sprawls in order to ascertain how people diagnose environmental change and its effects. Such knowledge will contribute to more informed future policy decisions. The common analytic approach will address a number of central issues in recent debates in environmental anthropology, such as the relationship between nature and cultu re and the interface between such externally imposed categories, questions of adaptability and social resilience, and the definition of "community". The project will emphasise the linkage between local communities and the wider political-ecological syste ms, and explore areas of tensions and misunderstanding between the various actors. Four analytical premises will be used in all cases: Perception - how people perceive changes to the environment; Knowledge - how people comprehend what they see based on c ultural models and social conditions; Valuation - how people give value to what they see and know; Response - how people respond, individually and collectively, on the basis of these meanings and values.