Formålet med 'Regulating Religion: Secularism and Religious Freedom in the Global Era' prosjektet har vært å undersøke forholdet mellom religion og lov, med vekt på hvordan religion forstås og reguleres gjennom et sekulært lovverk og statlige rettsinstanser. Vår grunnleggende hypotese om at lover og legale forordninger i økende grad benyttes for å regulere religionsutøvelse i moderne pluralistiske samfunn har i stor grad blitt bekreftet gjennom empiriske feltstudier. I tillegg til å undersøke hvordan rettsliggjøring bidrar til å endre oppfatninger av religion som fenomen har de tre delprosjektene (Indonesia, Frankrike, Sri Lanka) undersøkt hvordan disse statene begrunner behovet for å regulere religion og religiøse uttrykk slik dette kommer til utrykk i etablerte lover og nye lovforslag. Dette tverrfaglige prosjektet (antropologi, religionsvitenskap) har også adressert hvordan lover som regulerer religion religiøs adferd blir gjenstand for populær mobilisering, for eksempel ser vi at en rekke ulike gruppertar i bruk globale diskurser om religion og trosfrihet. Vår tilnærming til religionsfrihets diskurser har imidlertid ikke vært forankret i et normativt rettighetsperspektiv. Gjennom etnografiske studier av hvordan ulike minoritets og majoritets grupper mobiliserer religionsfrihets diskurser har vi undersøkt hvordan slike prosesser bidrar til at religiøs identitet skilles ut som en sentral identitetsmarkør.Slike prosesser bidrar til en naturalisering av bestemte religions begreper og som kan forsterke polarisering mellom ulike religiøse grupper. Prosjektet er et bidrag til nyere kritisk litteratur om promotering av religionsfrihet som en juridisk rettighet og fokus for internasjonal policy.
I PhD prosjektet har Michael Hertzberg undersøkt et lovforslag om anti-konvertering som ble fremmet av Budddhistiske munker i 2004. Avhandlindgen studerer prosessen rundt lovforlaget og hvordan religiøse minoriteter har blitt affisert av forslaget. Avhandligen har også undersøkt også hvordan motstanden mot lovforslage har blitt artikulart,både nasjonalt og internasjonalt. Delprosjektet om sekularisme og religionsfrihet i Frankrike og Norge utført av Christine Jacobsen har undersøkt debatter og lovforslag som begrenser muslimske kvinners rett til å bære bestemte hodeplagg. I tillegg til å bidra til ny kunnskap om hvordan muslimske aktivister benytter religionsfrihets diskurser for å protestere mot slike begrensninger viser studien hvordan statlig regulering medfører forskyvninger i forholdet mellom privat/ offentlig, sekulær/ religiøs sfære og er basert på oppfatninger om kjønn og frihet som i liten grad anerkjenner alternative former for religiøs subjektivitet.
I delprosjektet om Indonesia har Kari Telle undersøkt hvordan anklager om blasfemi håndteres av sekulære domstoler og begrunnelsen for å opprettholde landets blasfemilov fra 1969. Et viktig funn er at anklager om blasfemi florerer sivilsamfunnet og inngår i politiske og sosiale konflikter. Prosjektet har hatt særlig fokus på muslimske minoriteter som anklages for å avvike fra ortodoks Sunni Islam (Ahmmadiyah og sufi orienterte grupper). Slike konflikter viser en klar tendense til at lokale statlige og legale myndigheter favoriserer majoritets interesser og dette innebærer at rettsikkerheten til slike minoriter er svekket.
Våre funn er blitt formidlet i vitenskaplige artikler, en rekke presentatsjoner internasjonalt og i Norge, samt i flere kronikker og TV intervjuer.
The contemporary moment is marked by an unprecedented "faith" in the law (Comaroff 2009). The aim of this multidisciplinary project is to provide new and critical understandings of the dilemmas involved in both protecting and enforcing "religious freedom" . What is all-too-often ignored in current invocations of this celebrated idea(l), is that in order to enforce laws guaranteeing religious freedom you must first have "religion" (Sullivan 2005). Yet defining "religion" is notoriously difficult (Asad 1993; Keane 2007). Drawing a line around what counts as "religion" and what does not is undoubtedly an exercise of power, one that fashions, regulates and positions subjects and citizens within the polity (Asad 2006). Herein lies a deep dilemma in efforts to l egislate religious freedom.
Discussions of "freedom of religion and belief" are often frustratingly abstract and highly normative. By approaching "religious freedom" as produced and negotiated in encounters between citizens and legal regimes, this proje ct will move beyond familiar pieties about religious liberty as an expression of liberal tolerance. This comparative project on the intersection between law and religion consists of three case studies, each designed to address different aspects of how "re ligious freedom"- as idea and practice - operates within a given nation-state: France, Indonesia and Sri Lanka, respectively. These countries are selected as they bring out the distinct ways in which nation-states police the boundaries between the "religi ous" and "secular" and accommodate religious pluralism. By focusing on the "friction" (Tsing 2005) produced when a globalised idea (religious freedom) encounters specific people and legal regimes, the project will contribute to the study of the globalisat ion of religion and to broader debates on the juridification of religion, transnational legality and citizenship.