Emergence of Non-Canonical Case Marking in Indo-European

I mange språk i verda finst det verbale predikat der subjektet ikkje står i nominativ kasus, men i akkusativ, dativ eller genitiv. Slike strukturar, eller relikt av slike strukturar, finst i engelsk og nederlandsk, så som e. methinks, meseems og n. me dunkt. I mange andre indogermanske språk finst det konstruksjonar som desse, til og med som ein del av den produktive komponenten i språkbruket, og ikkje berre som eit historisk relikt i leksikonet. Både moderne tysk og moderne islandsk er slike språk; dei har samansette verbale predikat som tysk mir ist gleich og islandsk mér er sama, som begge har den same tydinga, 'eg bryr meg ikkje.' Slike konstruksjonar avvik tydeleg frå den typiske nominativmarkeringa av subjektet, i og med at det ikkje førekjem nokon nominativ i setninga, samstundes som det potensielle oblike subjektet viser ei rekkje subjektseigenskapar. Om ein kastar eit blikk tilbake til tidlegare språkstadium, viser det seg at konstruksjonar med potensielle oblike subjekt finst i alle dei gamle indogermanske språka, inklusive latin, gamalgresk, sanskrit, hetittisk, tokarisk, gotisk, gamalirsk, gamalrussisk, gamallitauisk, gamalalbansk og klassisk armensk. Data frå gamalgresk, på den eine sida, og frå gotisk, gamalengelsk, gamalsaksisk, gamalhøgtysk, mellomengelsk, mellomhøgtysk, mellomnederlandsk, norrønt, gamalsvensk, moderne islandsk, moderne færøysk og moderne tysk, på den andre sida, er samla og sette inn i ein elektronisk Mysql-database. På grunnlag av desse dataa har mange spesifikke forskingsspørsmål vorte tekne opp, så som om desse potensielle oblike subjekta oppfører seg syntaktisk som subjekt eller objekt, i kva grad semantikken til konstruksjonen viser samsvar mellom dei forskjellige indogermanske underfamiliane, om opphav og tilkomst hos desse konstruksjonane kan identifiserast, om den historiske utviklinga til konstruksjonen kan avsløra opphavet til konstruksjonen, og ev. kva moglege grammatikaliseringsstiar som kan fastsetjast. Prosjektfunna, som er publiserte i leiande internasjonale tidsskrift, viser at potensielle oblike subjekt oppfører seg syntaktisk som subjekt, både i dei tidlegaste germanske språka og i gamalgresk. Dette betyr at hypotesen om at oblike subjekt er utvikla frå objekt, ikkje finn støtte i materialet. Ei vidare jamføring av leksikalsk-semantiske verbklassar viser også eit stort samsvar i semantikken mellom dei relevante språka, som i sin tur tyder på arveforhold. Det viser seg til og med at latin og gamalgresk er mest like kvarandre, medan norrønt, gamalrussisk og gamallitauisk alle avvik frå den latinske/greske prototypen, samtidig som dei også avvik frå kvarandre. Det tyder på at konstruksjonen er svært gamal i dei indogermanske språka. Vi har kunna rekonstruera argumentstrukturar med oblike subjekt for både urgermansk og urindoeuropeisk, på grunnlag av nedarva stammar, nedarva kasusmorfologi, nedarva predikatstrukturar og dei same semantiske felta. Desse rekonstruksjonne har vorte modellerte med hjelp av formalismen til Sign-Based Construction Grammar, og den involverer predikatspesifikke konstruksjonar, delar av predikatspesifikke konstruksjonar og abstrakte skjematiske konstruksjonar, alle med oblike subjekt.

Alignment and argument structure lies at the heart of all current theoretical models in linguistics, both syntactic and typological models. Case marking, alignment and argument structure has been the topic of several recent research projects funded by nat ional research councils in both Europe and the United States. In spite of the overwhelming weight of argument structure and alignment in current linguistic research, no large-scale, comprehensive study of the historical development of case marking and ali gnment systems has been carried out in modern times, using modern linguistic approaches and frameworks, and covering a whole genetic language family from its first documentation until modern times. NonCanCase aims to investigate argument structure and a lignment from a historical perspective, or more precisely non-canonical subject and object marking, focusing on its development through the history of the Indo-European languages. Several modern IE languages contain structures where either the subject(-li ke argument) or the object is not canonically marked, like Icelandic, German, Russian, Lithuanian, Armenian, Hindi and Urdu, and corresponding structures are readily found in Old Norse, Gothic, Old Church Slavic, Latin, Ancient Greek, Hittite, Tocharian a nd Old Persian. The alignment system of the Indo-European proto-language has also been a matter of substantial debate, although this debate is based on the ancillary properties found with certain types of alignment systems and does not take case marking a s its point of departure. The current alignment typology, moreover, is only based on canonical intransitive and transitive patterns, and excludes several sentence patterns with non-canonical case marking, like dative subject constructions and others, from the classification. The fact that the classical alignment typology is only based on a subset of the relevant structures severely undermines its value and calls for a new approach to case marking and alignment.