Metonymy in Context and Communication

Tenk deg at du jobber på kafé. Det er en hektisk tid på dagen og mange gjester venter på bestillingene sine. Mens du holder på å servere et ungt par, gjør kollegaen din deg oppmerksom på at "Ost og skinke-baguetten i hjørnet er i ferd med å bli utålmodig". Forutsatt at baguette med ost og skinke står på menyen til kafeen du jobber på, vil du umiddelbart kunne identifisere referenten til uttrykket "ost og skinke-baguetten" som mannen i hjørnet som bestilte en baguette med ost og skinke av deg for en stund siden. Sannsynligvis vil du også oppfatte utsagnet til kollegaen din som en oppfordring til å servere mannen i hjørnet så raskt som mulig. Dette dagligdagse eksempelet illustrerer et gåtefullt fenomen i menneskelig kommunikasjon: Noen ganger bruker vi et uttrykk til å referere til noe som ligger utenfor dets språklige betydning, med en tydelig assosiativ relasjon mellom den språklige og den kontekstbestemte referenten. En slik bruk av referensielle termer kalles metonymi. Forskningsprosjektet "Metonymi i kontekst og kommunikasjon" utforsker hvordan vi forstår slike uttrykk når vi kommuniserer med hverandre. Mens bruk av metonymi blant voksne er godt dokumentert, vet vi lite om hvordan metonymi forstås og brukes av små barn. En viktig del av prosjektet har bestått i å undersøke hvorvidt barn er kommunikativt kompetente nok til å beherske metonymi. Sammen med kollegaer fra Stanford University i USA har jeg undersøkt dette blant 47 engelsktalende barn i alderen tre til fem år, og 27 engelsktalende voksne, som ble testet på både forståelse og produksjon (Falkum, Recasens & Clark, revidert og innsendt på nytt). Resultatene viste at selv om barna riktignok ikke presterte like godt som voksne, kunne til og med treåringene både forstå og spontant produsere metonymi i visse sammenhenger. Det er også mye som tyder på at små barn kan oppleve det som enklere å bruke en metonymi enn en fullstendig beskrivelse som referensielt uttrykk i mange kontekster, og at metonymi kan utgjøre en nyttig strategi for å referere til ukjente størrelser. Et annet viktig del av dette prosjektet har vært å utvikle en kognitivt plausibel teori om hvordan vi forstår metonymiske utsagn i samtale med hverandre. I samarbeid har Deirdre Wilson og jeg utarbeidet et ny, relevansteoretisk redegjørelse der metonymi anses som en form for motivert, språklig nydannelsesprosess, basert på eksisterende ordbetydninger som gir tilhøreren ledetråder til talerens intenderte mening. Innenfor denne tilnærmingen har metonymi mer til felles med andre nydannelsesprosesser slik som substantivsammensetning, denominalisering og kallenavn enn det har med tradisjonelle tilfeller av 'figurativt' språk, som for eksempel metaforer.

This project investigates the phenomenon of metonymy, i.e. the process whereby an expression is used to refer to (or 'stand for') something that falls outside of the conventional denotation of that expression, and where the conventional and the metonymic denotations stand in a certain relation to each other (e.g. 'The ham sandwich is getting impatient', where 'ham sandwich' refers to the person who ordered it, in the context of a restaurant). Such metonymies have been shown to raise deep issues for semant ic compositionality and cognitive theories of the process of utterance comprehension. This project seeks to investigate a new and largely unexplored area in research on metonymy, with the goal of extending our understanding of how metonymy works. The over all aim of this project is to develop a cognitively plausible account of the comprehension of metonymy. Towards this aim, I will (a) compare different conceptions of metonymy in the literature and consider whether we have to do with a single or several di fferent phenomena; (b) investigate, using the framework of relevance theory (Sperber and Wilson 1986/1995; Carston 2002), the hypothesis that referential metonymy involves a creative use of naming, similar to nicknaming; (c) develop a hypothesis about the role of mental processes of association and inference in the comprehension of metonymy; (d) propose a pragmatic criterion that is able to predict which metonymies are possible in a given context, and (e) investigate whether a relevance-theoretic approach to the comprehension of metonymy might be compatible with the cognitive linguistic hypothesis about the existence of so-called 'metonymic concepts' (e.g. Lakoff and Turner 1989; Radden and Kövecses 1999).