Prosjektets hovedmål var å skaffe ny kunnskap om en nærmest ukjent periode av Kina og Norges felles fortid. Både Norge og Kina var del av det som blir omtalt som verdens første globale økonomi. Det var likevel fremdeles langt mellom Norge og Kina. Hvordan kunne det ha seg at et lite land som Norge i den europeiske periferien kom i kontakt med det store keiserriket på den andre siden av jordkloden, keiserriket med navnet som viste hvordan det oppfattet seg selv ut fra sin plass i verden: Zhongguó - Midtens Rike? Hvorfor intensiverte denne kontakten seg akkurat på 1890-tallet, og hvorfor kom den til en brå slutt i 1937?
For å svare på disse og andre spørsmål, har vi tatt utgangspunkt i de to aktørgruppene som stod for den viktigste kontakten mellom Kina og Norge: næringslivet og misjon. Det er første gang disse to aktørgruppene har blitt studert sammen. Det har medført at vi som forskere har måttet, bokstavelig talt, lært oss flere språk. Gjennom å kombinere fremgangsmåter og perspektiver fra ulike fagspesialiteter har vi fått innsikter vi ellers ikke ville ha fått. Et utgangspunkt for prosjektet var samtidigheten mellom den økonomiske og religiøse norske ekspansjonen mot Kina rundt 1890. Vi trodde at vi ville finne tette forbindelser mellom disse to gruppene. Det har vi ikke gjort. Det kan ha flere forklaringer, men det skulle vise seg at det meste av personkilder fra næringslivet har gått tapt. Vi har imidlertid funnet en hel rekke andre kilder i en rekke ulike land og på mange ulike språk - inkludert kinesisk og russisk. Disse nye kildene gjør at vi nå vet mer enn vi gjorde før prosjektet begynte. Måten prosjektet har blitt gjennomført på innebærer også at vi nå kan forstå denne kunnskapen på flere måter enn tidligere. En slik ny måte å forstå på er å se misjonærer, næringslivsaktører og diplomater og andre nordmenn som dro til Kina som migranter. Det høres kanskje innlysende ut, men innebærer å koble fagmiljøer som ikke har snakket sammen tidligere. Vi mener at det ligger et særlig potensiale i å koble forskningsfeltene misjon og migrasjon. Misjonshistorien kan by på et særdeles rikt kildemateriale - migrasjonsforskningen med viktige teoretiske perspektiver og komparasjoner. Vi mener at studiet av nordmenn som migrerte til Kina også tilfører nye viktige innsikter i den større fortellingen om norsk migrasjon i denne perioden. Studier av norsk migrasjon til Kina har en utvidende kraft både i form av destinasjoner, hvilke aktører - og hvilke erfaringer - som inngår i denne fortellingen. Kildene fra Kina forteller om både suksesser og tragedier, om rikdom så vel som nordmenn med behov for fattighjelp.
I motsetning til nordmenn som flyttet til Kina, finnes det ikke kilder som forteller om kinesere som bosatte seg i Norge i samme periode. Chen Te Hu (1911-2001) er trolig den første kinesiske innvandrer som flyttet til Norge. Han ankom Oslo i 1937 - samme år som den da pågående krigen mellom Kina og Japan gikk over i en fase av total krig - og som også markerer prosjektets sluttpunkt.
I form av publikasjoner har prosjektet resultert i en godkjent doktorgradsavhandling, en bokutgivelse på internasjonalt forlag, en bokutgivelse på norsk forlag, samt artikler i vitenskapelige tidsskrift. Mens boken The Great Diversity. Asian Trajectories of Development og tidsskriftartikler retter seg mot fagfeller internasjonalt, henvender boken Møter med Kina. Norsk Handel, Misjon og Diplomati, 1890-1937, seg til den norske allmennheten. Boken består av hele 17 kapitler forfattet av prosjektmedlemmene. Prosjektleder har blitt invitert av sakprosafestivalen Verden i Bergen på Litteraturhuset i februar 2018 for å presentere og diskutere boken.
Prosjektet blitt presentert i populærvitenskapelige og faglige sammenhenger ca. 60 ganger. I august 2015 vant prosjektstipendiaten pris for beste poster på verdenskongressen i historie. Denne kongressen blir arrangert hvert femte år, og hadde over 2,700 deltagere. Prosjektet har også søkt å skape faglig aktivitet som er inkluderende for andre grupper enn bare akademikere - det inkluderer blant annet populærvitenskapelige presentasjoner for senioruniversitet og museer og åpne gjesteforelesninger av internasjonale storkapasiteter.
Det har vært en ambisjon om at prosjektet skal generere annen akademisk virksomhet og ikke minst at forskningen skal gi resonans inn i undervisningslokalene og i form av masteroppgaver. Prosjektet har ledet til det aller første kurset i kinesisk historie for historiestudenter ved Universitet i Bergen, samt en rekke masteroppgaver samme sted. Selv om prosjektet nå formelt er avsluttet, vil prosjektet fortsette å generere aktiviteter og resultater i lang tid fremover. De første av disse resultatene vil komme i form av tre monografier som er under utarbeidelse. På lengre sikt, jobbes det også med kollegaer internasjonalt der vi sonderer terrenget for å kunne lansere en felles prosjektsøknad om europeiske midler.
China's recent transformation and draconic economic growth has been intimately linked with the ongoing processes of globalisation. Social scientists, politicians and business figures alike stress the newness to China's recently discovered place in the glo bal economy. Such an understanding is at best rudimentary. Not only does it ignore an essential backdrop to present-day development, it is also academically flawed. The globalisation debate has so far been conducted on the basis of the hegemony of only a handful of social sciences. Only through historical knowledge is it possible to understand the contemporary processes of globalisation. Norway is, and has been, a part of such processes.
Merchants and missionaries will be such a contribution. We argue that this project will enable us to to make a small, but important contribution to the international academic debate within global and transnational history. Norwegian merchants and missionaries in China 1890-1937 offer highly valuable insight into globa lisation and Chinese-Norwegian relations. International literature tends to underline the fact that China's key contact with the outside world in this period was through merchants and missionaries. Still no systematic or synthesising effort has yet been m ade to investigate these two groups of agents together. Driven by different motives, both missionaries and merchants were mobile, global in their outlook and had a cumulative effect in linking an increasingly self-conscious and nationalistic Norway with t he wider world.
The following two research questions will be the focus of the inquiry:
How and why did commercial and humanitarian interactions between Norway and China transform into institutionalised networks ca. 1890-1937?
How did these transnation al ties influence the shaping of identities and broader understanding of culture and society in Norway and China?