Cenozoic development of the continental margin off Lofoten-Vesterålen and Troms

Doktorgradsarbeidet skal publiseres i tre artikler. Artikkel 1 har tittel ?The marine-based NW Fennoscandian Ice Sheet: glacial and deglacial dynamics as reconstructed from submarine landforms? (publisert i Quaternary Science Reviews, mars 2013). Landform er på kontinentalsokkelen utenfor Troms, dannet av isbreen for 20k år siden, er her kartlagt ved hjelp av batymetriske data. Breens dynamikk under siste istids maksimum var dominert av raske isstrømmer, som beveget seg ca 350 m/år, separert av områder med passiv is. En rekonstruksjon av deglasiasjonen viser at breen trakk seg først tilbake der kontinentalhylla er dypest, det vil si der isstrømmene var lokalisert. Tilbaketrekningen var preget av flere opphold der store morenerygger ble avsatt. Disse sammen faller med der isstrømmene var smalest, noe som antyder at deglasiasjonen var styrt av innsnevringer på kontinentalhylla. Artikkel 2 har tittel ? Seabed morphology and sedimentary processes on high-gradient trough mouth fans offshore northern Norway?. He r blir overflatemorfologien og prosesser på kontinentalskråninga beskrevet. Batymetriske data og 2D-seismikk brukes for å kartlegge bratte sedimentære vifter og dype kanjoner. Viftene er karakterisert av kanalersystemer, som er erodert av turbiditetsstrøm mer som bevegde seg ut i dyphavet, og undersjøiske ras, som har mobilisert deler av skråninga. En modell for bratte vifter (>10°) bestående av glasigene sedimenter har blitt utarbeidet, og denne er sammenliknet med submarine vifter med både høy- og lav gr adient andre steder. Artikkel 3 har tittel ? Late Cenozoic evolution of high-gradient trough mouth fans and canyons on the glaciated north-Norwegian continental margin?. Her blir 2D- og 3D-seismiske data benyttet for å rekonstruere istidene gjennom de si ste 2,7 millioner år, og for å beregne bergartsvolumer avsatt på marginen som følge av istider. Beregningene viser at denne delen av den norske kontinentalmarginen, sammenliknet med den midtnorske og det sørvestlige Barentshav, har mottatt mindre sediment er fra de store Skandinaviske isdekkene. Muntlige presentasjoner og postere har blitt presentert blant annet på Vinterkonferansen, EGU, Dalhousie University, Universitetet i Tromsø og på 3P Arctic. Deler av artikkel 3 skal publiseres i et atlas over gla sigene landformer.

The project is financed by Front Exploration and Norges Forskningsråd. The main objective of this research project is to achieve a better understanding of the Cenozoic development of the continental margin off Lofoten-Vesterålen and Troms. This includes t he study and elucidation of: 1) quantification of the erosion and uplift of the hinterland, 2) quantification of the sedimentation rates on the outer margin, 3) reconstruction of the late Cenozoic glacial history and 4) understanding of the pockmark distr ibution. The continental margin off Lofoten-Vesterålen and Troms (the Lovetro margin) has received relatively little attention from researchers of the Cenozoic geology. The Barents Sea to the north and the mid-Norwegian shelf to the south, on the other ha nd are studied in great detail with regard to the Cenozoic stratigraphy, sedimentary history, erosion/uplift history, and in particular the glacial history. Thus we will focus on this matters which are highly relevant for the petroleum industry. With rega rd to the Cenozoic erosion-uplift-sedimentation history of the Lovetro margin detailed seismostratigraphic studies will be carried out. The volumetric mass balance method will be applied to estimate the erosion of the margin. We also aim to elucidate from where, why, and how much sediments were eroded from the hinterland and deposited along the Lovetro margin. In addition will an enhanced understanding of the Cenozoic glacial history be vital for the assessment of the erosion-uplift-sedimentation history . 2D seismic surveys will be applied for the long-term development of the margin, while the bathymetric data will be used to elucidate the ice-sheet dynamics during the last glacial maximum and the deglaciation of the area. Distinct pockmark fields have previously been observed on the seafloor on the Lovetro margin. The pockmarks in the area will be studied in order to elucidate the origin and migration routes of the fluids.