Migration to Norway -Flows and Regulations

Hva betyr innvandringspolitikken for ankomsten av asylsøkere og innvandrere til Norge og andre europeiske land? I dette prosjektet ser vi på sammenhengen mellom politikk og tilstrømming i fire delstudier. I den første delen jobber økonomer og sosiologer med å se på politikkutvikling og asylankomster i ni nord- europeiske land. Perioden vi ser på er fra 1990 frem til i dag. Politikkendringene i hvert land er systematisert i en indeks. Innstramninger og liberaliseringer i hvert lands politikk ses så opp mot hvor mange personer som søker i det landet. I tillegg ser vi på hvordan endringer i politikk eller ankomster til ett land fører til endringer i nabolandene. Slike smitte-effekter har vært diskutert lenge innenfor migrasjonsforskningen men har hittil vært lite studert. I en annen del av studien ser vi på utviklingen av regelverket for migrasjon til Norge og Europa. Her studerer jurister blant annet retur- og tilbaketakelsesavtaler som Norge har med avsenderland, bruken av såkalte «safe havens» i spørsmål om beskyttelse, samt praktiseringen av «barnets beste» i vurderingen av asylsaker. En tredje del av prosjektet ser på asylsøkeres motivasjon for å komme til et land som Norge. Tidligere studier har vist at avgjørelsen om endelig reisemål i Europa ofte tas mens søkerne oppholder seg i transittland. Her har det vært gjennomført et feltarbeid i to byer i Italia, der eritreiske asylsøkere og flyktninger har blitt intervjuet. Temaet var deres situasjon i Italia og deres tanker og erfaringer når det gjaldt videre reisemål i Europa. Man kan lese om feltarbeidet og se bilder fra arbeidet i Italia på våre hjemmesider. I vår analyse ser vi på hvordan nasjonale forskjeller i integreringshjelp og fremtidsmuligheter, som gir et press i retning av å reise videre, brynes mot europeisk lovgivning som skal hindre slik sekundær-migrasjon (Dublin). I en artikkel publisert i (Journal of Refugee Studies) konkluderer vi med at den økonomiske krisen forsterker forskjellene mellom de europeiske landene, noe som øker bevegelsen nordover i Europa. I den siste delen av prosjektet ser vi på endringer i familiemigrasjonen til Norge og Danmark. Spesielt studeres regelverk for familieetablering og dets påvirkning på ekteskapsinngåelser, ekteskapsalder mv. Her gjøres det en tett sammenligning med utviklingen i Danmark. Der innførte man på 2000-tallet en nedre grense for ekteskap med partner fra utenfor Europa, den såkalte 24-årsregelen. En slik endring ble, og blir, vurdert også i Norge. Spørsmålet er hvilken effekt denne endringen har hatt når det gjelder ekteskapsmønstre. Funnene så langt kan tyde på at aldersøkningen ved ekteskapsinngåelser som man ønsket å oppnå ved å endre regelverket i Danmark til en viss grad har funnet sted. Men, det ser, interessant nok, også ut til at det har vært en økning i ekteskapsalder for de samme innvandrergruppene i Norge i samme periode. Den økningen har i så fall skjedd uten at man har endret reglene.

The overarching research questions of this study are: what is the interrelation between migration flows and regulation? To what extent can the migration to Norway be explained as a function of the national migration regime, the emerging European regime an d the regimes in relevant neighbouring countries? What are the impacts of changing migration trends on the characteristics of the Norwegian migration regimes? The project consists of four interlinked modules: (1) a broad, interdisciplinary, empirical s tudy of the Norwegian regime and immigration flows within the European context. The module is divided into two interlinked parts. First, a qualitative study of the main changes in the Norwegian migration regime and those of Northern European countries in recent decades. Second, a quantitative study of the effect of regulations on migration flows to these countries. In this part, economists will undertake the main analysis. (2) an in-depth analysis of the direct and indirect relationship between internati onal law, EU-law and Norwegian immigration law and policies, especially in regard to presumed 'safe return' of asylum seekers with real protection claims. (3) a qualitative examination of asylum seekers? journeys to Norway. By interviewing Eritrean asylu m seekers in transit we will investigate the dynamics of destination choices. What sort of decision process makes Norway the ultimate destination of asylum seekers? One key factor in answering this question is revealing when the decision is taken, and by whom. (4) a comparative, qualitative and quantitative, and in-depth study of the impact of regulation on family/marriage migration. A comparison of the marriage patterns of non-western immigrants in the presumably similar cases of Norway and Denmark offe rs opportunities to identify the effect of variation in the regulatory framework on marriage patterns and the associated migration flows.