Parvicapsula pseudobranchicola: life cycle and genetic variation

Parasitten Parvicapsula pseudobranchicola forårsaker sykdommen parvicapsulose hos oppdrettslaks. Parasitten har blitt påvist hos både vår- og høstutsett av laks fra Hordaland til Finnmark, men er hovedsaklig et problem i anlegg fra de nordligste landsdelene. Parvicapsulose har vært et tilbakevendende problem i norsk oppdrettsnæring siden 2002 og enkelte firmaer opplever økonomiske tap på flere millioner kroner årlig. Biologien til denne parasitten, og da spesielt når det gjelder kilden til de infektive sporene, er ikke godt kjent, og prosjektet hadde derfor to hovedmål; 1) å identifisere den til nå ukjente sluttverten til P. pseudobranchicola for å beskrive livssyklusen, og 2) å utvikle nye molekylære markører for å studere den genetiske variasjonen til P. pseudobranchicola. Det er et mål at kunnskapen fra dette prosjektet skal kunne brukes til å redusere tap forårsaket av P. pseudobranchicola i norske oppdrettsanlegg. Sluttverten til P. pseudobranchicola ble ikke identifisert i prosjektet selv om ca 2000 børstemark av ulike arter fra ulike lokaliteter og vanndybder ble analysert. Flere arter ble undersøkt i høye antall, og disse regnes ikke lengre som potensielle sluttverter. I samarbeid med Universitetet i Bergen og Mainstream AS, ble villlaks (Salmo salar) og sjøørret (Salmo trutta) analysert vha real-time PCR for tilstedeværelse av P. pseudobranchicola. For laks viste resultatene en klar nedadgående trend i prevalens fra nord til sør, men for ørret var det ingen slik klar trend. Ribosomale 18S, ITS1- og ITS2-sekvenser fra flere geografisk adskilte isolater fra laks, sjøørret og røye (Salvelinus alpinus) ble sammenlignet, og alle viste seg å være så å si identiske. Det ser altså ut til at det er samme variant/strain av parasitten langs hele kysten og det tyder på at genetiske forskjeller ikke kan forklare hvorfor utbrudd av parvicapsulose er mest vanlig i Nord-Norge. Infeksjonsbildet hos hhv. vårutsatt og høstutsatt laks ble fulgt på ukentlig basis, og det ble funnet at det tar omtrent en måned lenger før vårutsatt fisk blir smittet i forhold til høstutsatt. Høstutsatt fisk blir infisert nesten umiddelbart etter utsett og resultatene viser derfor at smittesporer ikke er tilgjengelige i vannet før juni / juli, og dette har implikasjoner for driften av oppdrettsanlegg.

The myxozoan parasite Parvicapsula pseudobranchicola were first reported from seawater reared Atlantic salmon in Norway in 2002 as the cause of severe disease and economical losses and has since then been an increasing problem in the Norwegian aquaculture industry. Individual farms experience economical losses in the range of 10 millon NOK annually. Myxozoans have complex life cycles usually involving an intermediate fish host and an annelid main host. More than 2200 myxozoan species have been described, however, less than 30 life cycles are known. From the marine environment 4 myxozoan life cycle have been described, all use polychaetes as main host. To reduce infection pressure by myxozoans in farmed fish, knowledge about the life cycle is essential. We will therefore try to identify the the main host of P. pseudobranchicola to enable laboratory experiments to study factors that will influence the life cycle of the parasite such as: * host preference, suitability of different species of fish * temperat ure effect on the release of infective spores * susceptibility of different host strains and age-groups * spores release in relation to seasonality * spore viability , e.g. longevity in seawater Furthermore, most cases of parvicapsulosis are from the no rthern parts of Norway even though the parasite have been found as far south as the Oslofjord. The reason for the observed increase in the number of cases of parvicapsulosis in northern parts of Norway, compared to other regions with high densities of fis h farms in Norway, may be due to strain variations in P. pseudobranchicola. New molecular markers to study the genetic variation in P. pseudobranchicola will therefore be developed.