Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

Strategies to reduce greenhouse gas emission in Norwegian agriculture

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektnummer:

207701

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2011 - 2014

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Fagområder:

Til grunn for all analyse i dette prosjektet ligger sektormodellen Jordmod, som er den eneste samfunnsøkonomiske modellen vi har for jordbrukssektoren i Norge. I løpet av prosjektperioden er Jordmod blitt vesentlig forbedret. For det første er jordklassifiseringen gjort betydelig grundigere enn før. Dette arbeidet er først og fremst gjort i samarbeid med Bioforsk. For det andre har vi knyttet klimagasskoeffisienter til de viktigste jordbruksproduksjonene. Vi er således i stand til å oppgi utslipp både fra dagens jordbruk og alternative driftsformer. Vi kan med andre ord si noe om klimagasskonsekvensene av en omlegging av jordbrukspolitikken. På Cicero er det blitt jobbet spesielt med å utvikle og knytte en modell for biokull til Jordmod. SNF har hatt det overordnede ansvaret for å integrere nye moduler og tilnærminger i Jordmod. Basert på dette arbeidet har vi fått publisert flere artikler. I en artikkel som er publisert i Agriculture, Ecosystems and Environment ser vi på effektive måter å redusere klimagassutslippene fra jordbruket på. Forutsetningen bak beregningene er at klimagassutslippene fra jordbruket skal kuttes med 30 %, og at aktiviteten i jordbruket skal opprettholdes på et så høyt nivå som mulig. Det er to forhold som driver tilpasningen til et lavkarbonjordbruk. For det første legges driften om i mer miljøvennlig retning. Men vel så viktig er at konsumentene blir motivert til å forbruke mer av jordbruksvarer med lavt karbonavtrykk, dvs. vekk fra rødt, og over på hvitt kjøtt. Dessuten så har vi arbeidet med å sammenligne sammenhengen mellom karbonutslipp og handel. Her ser vi spesielt på hvordan en kan gjøre seg bruk av måter å binde karbon på. Så det skisseres løsninger i retning av et spesialisert jordbruk; dvs. at en del av jordbruket driver med karbonlagring, mens den andre delen driver produksjon av jordbruksvarer. For å frigjøre mest mulig land til karbonbinding, må det konvensjonelle jordbruket drives så effektivt som mulig og dermed lite klimavennlig. Dette poenget er utdypet i artikkel som er publisert i tidsskriftet EuroChoice.

Agricultural activity is a significant contributor to GHG emissions, being responsible for about 9 percent of the total Norwegian GHG emissions. The Norwegian emissions are closely associated with ruminant animals which are important in Norwegian agricult ure, high intensity in the use of fertilizer, and cultivation of peat soils. The main objective is to assess cost efficient ways to reduce GHG emissions from Norwegian agriculture while ensuring important objectives attached to agricultural activity, like food security, rural viability and land amenity values. A major challenge will be to balance multiple and often conflicting objectives, involving both agricultural policy and climate policy. As an analysing tool we will elaborate and apply a sophisticate d economic model for the Norwegian agriculture enabling us to identify trade-offs between social, economic and environmental interest in this resource based sector of the economy. First, we will establish the status of knowledge with respect to how emissi ons depend on a wide area of parameters, e.g., crops, animal type, feeding practice, fertilizer use, and land tillage practice. Based on this survey, national adapted GHG emission coefficients will be identified and attached to farming activities and land use included in the model. Furthermore, the model's spectrum of land use technologies and farm practices will be extended. Emphasize will be put on land use and practices that contributes to lower GHG emissions or even sequester carbon. The elaborated mo del will be used to analyze cost efficient ways to reduce emissions under alternative agricultural policy objectives, taking into consideration adaptation both at the farm level and between farms and regions. We will consider economic incentive structures that might facilitate the adoption of low emission and sequestration technologies. These measures will be analyzed in terms of their capacity to enhance other objectives related to agriculture.

Budsjettformål:

KLIMAFORSK-Stort program klima