NAERINGSPH-Nærings-phd

Fullføring av videregående skole er viktig for fremtidig helse og arbeidsdeltakelse. I løpet av det siste tiåret har det vært en markant økning av unge uføre, spesielt blant dem som ikke fullfører videregående skole Dette er en stor folkehelseutfordring og en trussel mot den nordiske velferdsmodellen, som avhenger av høy sysselsetting. Unge voksne som er avhengig av offentlige ytelser store deler av livet sitt får store konsekvenser for den enkelte så vel som for samfunnet. Å stå utenfor arbeidslivet har betydelige levetids konsekvenser når det gjelder helse, velvære, sosial og økonomisk marginalisering. Det er også en stor sosioøkonomisk utfordring for samfunnet med store kostnader og utilstrekkelig arbeidskraft, noe som igjen gir store utfordringer for en bærekraftig økonomi. At en økende mengde unge voksne forlater arbeidsstyrken i ung voksen alder vil medføre et samfunn med store helse- og sosioøkonomiske forskjeller. Å frembringe ny kunnskap om gode tilnærmingsmetoder for å sikre at flest mulig gjennomfører videregående skole og integreres i arbeidslivet, er viktig for kontinuiteten av velferdsstaten samt for helse og velvære hos den enkelte. Flere populasjonsstudier har vist at familiebakgrunn og bosted har stor innvirkning på både skolefrafall og tidlig uførepensjon. Forøvrig er det mye som tyder på at det er store individuelle variasjoner i enkeltpersoners følsomhet for miljø- og samfunnsmessige påvirkninger. Personlige egenskaper og funksjoner i det sosiale miljøet synes å fungere som moderatorer. Dette PhD-prosjektet undersøker sosiale og helse ulikheter i overgangen fra utdanning til arbeid blant unge voksne. Basert på et livsløpsperspektiv, undersøker studien, sammen med individuelle faktorer, betydningen av familiekonteksten og bosted for gjennomføring av videregående skole og risikoen for uførepensjon i ung voksen alder. En viktig målsetting er å undersøke hvorvidt disse kontekstuelle faktorene påvirker ulike undergrupper av befolkningen forskjellig. Studiene i dette prosjektet bygger på et 30% randomisert og stratifisert utvalg av Norges befolkning i alderen 18-40 år i 2010 (N=395,514) i den norske befolkningen. Data er hentet fra Statistikk Norges populasjonsregistre. Det ble benyttet informasjon om sosio-demografi og bosted i perioden 1992 til 2010 for både individ og foreldre. I ett av delstudiene har det i tillegg blitt benyttet data fra en gruppe unge vokse i alderen 18-40 år som deltok på Friskgårdens program i arbeidsrettet rehabilitering i perioden 2003-2009. Alle studiene har en kvantitativ tilnærming og benytter, i tillegg til konvensjonelle regresjonsanalyser, flere-nivåmodeller med forklaringsfaktorer både på individ, familie og bostedsnivå. Funnene i denne studien underbygger viktigheten av å fullføre videregående skole som kvalifisering til dagens moderne arbeidsliv. Det er klare indikasjoner på at familiekonteksten og barne- og ungdoms fasen er særskilt viktig for å fremme utdanning, helse og velvære hos unge voksne. Det er tydelige sammenhenger mellom frafall fra videregående skole og risiko for uførepensjon i ung voksen alder. Lokale sosioøkonomiske forhold har for øvrig en markant innvirkning på dette forholdet. Den potensielle marginaliseringen og barrierene inn i arbeidslivet blant unge med begrenset utdanning, øker når flere tar høyere utdanning. Mange unge med familiebakgrunn med lav utdanning og svak tilknytting til arbeidslivet, mangler i stor grad både formell utdanning, ferdigheter og sosiale/faglige nettverk som er nødvendige for å komme inn i dagens arbeidsmarked. Det er derfor viktig at fremtidige tiltak tilfredsstiller behovene til sårbare grupper i befolkningen og bistår bestemte grupper med å oppnå nødvendige ferdigheter. For å sikre en sunn utvikling som inkluderer både utdanning og sysselsetting bør det legges større vekt på barnas familier og barndomsforhold.

Bakgrunn og formål: Det er et stort behov for mer kunnskap om den økende drop-out problematikken i skole og arbeidsliv blant unge voksne. Gode tiltak som fremmer integrering i arbeidslivet krever en inngående biopsykososial forståelse der biologiske, psyk ologiske og sosiale aspekter sees i sammenheng. Basert på en salutogen tilnærming med fokus på motstandsressurser og faktorer som støtter menneskelig helse, har vi som formål i denne studien å øke kunnskapen om hva som kjennetegner den vellykkede prosesse n der unge voksne blir aktive deltakere på sentrale områder i samfunnet og å bidra til bedre og mer effektive rehabiliterings- og behandlingsregimer for denne målgruppen. Metode: Det er planlagt fire delprosjekter i PhD-arbeidet hvor de tre første delpro sjektene er retrospektive kvantitativ studier basert på helsedata hentet fra FD trygd, Folkeregistret, Reseptregistret, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Friskgårdsdatabasen. Det siste delprosjektet er en prospektiv kvantitativ og kvalitativ studie basert på helsedata hentet fra Friskgårdens program Ungdom på alvor. Prosjektorganisering: Det inngås samarbeid mellom NTNU, Arnhild Myhr (stipendiat) og Friskgården. Kandidaten følger doktorgradsutdanningen ved NTNU og det er planlagt å fullføre doktorgraden i løpet av fire år med 25% pliktarbeid i bedriften. Friskgården i Stod ble etablert i 1994 og er i dag en av flere aktører i et nettverk av friskgårder og fagteam i Norge. Frisknett, et nettverk med fellestjenester for friskgårdene, sørger fo r felles utdanning for fagpersoner, felles adminstrative og økonomiske systemer, felles kvalitetssikring og internkontroll og felles FoU-arbeid. Friskgårdene bygger på en helsefremmende (salutogen) tilnærming rettet mot mennesker og miljøer med tanke på å fremme robusthet både hos friske mennesker og miljøer samt mennesker som er i risiko for eller sliter med sammensatte problemstillinger. Å styrke menneskers robusthet til å mestre et arbeidsliv er sentralt.