Nye perspektiver på grunnlovshistorien

Den norske Grunnloven av 1814 innebar et brudd med fortidens politikk, med det dansk-norske eneveldet. Norge ble en forfatningsstat. Å gi en forfatning i 1814 betød å etablere Norge som stat og å bestemme hva som skulle være statens innhold. I noen intense tiår etter den franske revolusjonen i 1789 hadde det rundt om i verden foregått diskusjoner om hvilke politiske verdier som skulle og burde forme stater. Dette skjedde også i Norge. Den norske Grunnloven var skapt i og av et internasjonalt samfunn. Grunnloven skulle komme til å bli det mest nasjonale av alle norske dokumenter. Men dette forhindrer oss ikke i å se at det også var et utpreget internasjonalt dokument. I dagens globaliserte verden er det all grunn til å løfte frem og forskere videre på de internasjonale dimensjonene ved Grunnloven. Riksforsamlingen på Eidsvoll som vedtok Grunnloven 17. mai 1814 kom ut av disse nasjonale og internasjonale diskusjonene med klare valg for disse grunnleggende verdiene: at folket skulle ha en avgjørende formell rolle i statens styre; at folket bestod av statsborgere med rettigheter overfor staten; og - at en ny maktfordeling i staten skulle skape mer frihet i samfunnet. To andre grunnleggende verdier stod også i sentrum: Prinsippet om sosial likhet ble fremhevet og fastslått - tydeligst i forbudet mot ny adel. En annen sentral verdi var at Grunnloven også krevde en ny offentlighet, en politisk offentlighet, som eneveldet ikke hadde kjent til. Nå måtte staten åpne seg for sine borgere. Uten dette nye offentlige rommet kunne ikke borgere utøve sine nye statsborgerlige rettigheter og friheter. Men hvordan skal man i 2014 forske på denne lange og sammensatte historie? Som en rettsvitenskapelig og rettshistorisk forskergruppe var det sentralt å løfte frem de mange rettslige spørsmål som grunnlovens nasjonale og intensjonale historie innebar. Grunnlov og statens form var og er spørsmål om juss. Men dessuten var det viktig å se at jussen ikke lever sitt eget liv - den finnes i relasjon til mange andre deler av samfunnet som andre profesjoner studerer. Derfor måtte vårt prosjekt også bli tverrfaglig. Og endelig: Fordi Grunnloven slett ikke bare kan forståes som del av en nasjonal historie, men like mye som en internasjonal historie, måtte forskningen preges av betydelige internasjonale perspektiver, Det nye i vår forskningen var derfor dette: For det første å se grunnlovens bakgrunn rundt 1814 og dens historie frem til 2014 som en rettslig historie i nær sammenheng med samfunnshistorien i vid forstand. Og det andre var å se grunnlovshistorien som en internasjonal historie. Dette grepet krevde nye forskningsspørsmål og det krevde nye samarbeidsformer med andre fagdisipliner og det krevde at vi måtte forstå mye nytt historisk og aktuelt empirisk material. Etter 2014 er vi litt klokere om hvorfor og hvordan Grunnloven av 1814 kom til og hvorfor og hvordan den ennå er gjeldende grunnlov nå i 2016.

Prosjektet er et bredt forskningssamarbeid mellom historikere og jurister fra hele Norge, og av rundt 40 involverte forskere er 12 fra utlandet. Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven. De seks perspektivene er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konstitusjon og kodifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompeta nse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og Johan Frederik Wilhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO). Antologiene vil utgis som en egen underserie i forlaget Akademisk publiserings serie "Osl o Studies in Legal History". Hvert av de 6 temaene vil også være gjenstand for offentlige seminarer og annen formidling, jf tidsplanen og prosjektbeskrivelsen. Vi vil også søke GRUNNLOV om arrangementsstøtte til et større felles avslutningsseminar for prosjektet i 2014. Normalt ville vi søkt om dette som en del av denne søknaden, men tidsrammen på maksimalt 2 år per prosjekt gjør dette umulig, og vi forstår det også slik at GRUNNLOV foretrekker en slik oppsplitting. Det vil også bli søkt om publikasjo nsstøtte på kr 420 000 for denne antologiserien fra NFR-GRUNNLOV. Vi har fått opplyst fra NFR at slik støtte skal søkes på et senere tidspunkt og i samarbeid med det aktuelle forlaget (i dette tilfellet har vi avtale med Akademisk Publisering). Vi gjør op merksom på at slik publiseringsstøtte er helt sentralt for dette prosjektet, og vi vil være avhengige av en viss forhåndsforpliktelse fra NFR på dette punktet. Vi inngår gjerne i en dialog med NFR om dette. Søknaden "Historisk kommentarutgave til grunnlo ven" (som også sendes inn til GRUNNLOV 13.10.2010) utgjør sammen med dette prosjektet 2014-satningen til forskningsmiljøet i stats- og forfatningsrettshistorie ved Det juridiske fakultet i Oslo. ----------------------------------------------------------- -------------------------------------------------------- Nytt prosjektsammendrag i forbindelse med tilleggssøknad 223029/F10: Vi viser til innvilget søknad 208403/F10 og løpende dialog med seniorrådgiver Rune Rambæk Schjølberg om publiseringsstøtte, sam t til prosjektbeskrivelsen fra den invilgede søknaden. Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven. De seks perspektivene er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konst itusjon og kodifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompetanse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og Joh an Frederik Wilhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO). Hvert av de 6 temaene vil også være gjenstand for offentlige seminarer og annen formidling, jf tidsplanen og prosjektbeskrivelsen. ----------------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------- Nytt prosjektsammendrag i forbindelse med tilleggssøknad 231785/F10: Prosjektet er et bredt forskningssamarbeid mellom historikere og jurister fra hele Norge, og av rundt 40 involverte forskere er 12 fra utlandet. Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven. De seks perspektivene er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konstitusjon og kod ifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompetanse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og Johan Frederik Wi lhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO). Overskt over titlene på antologiene er vedlagt. Antologiene utgis som en egen serie av Pax, med første lansering 7. juni 2013 og de resterende seminarere spredt utover høsten 2013. Vi håper at forlaget makter å holde de krevende tidsplanen. Vi tar for øvrig sikte på å søke GRUNNLOV på et senere tidspunkt om arrangementsstøtte for aktiviteter også i 2014, bl.a. knyttet til utgivelse av "Historisk kommentarutgave til grunnloven" på Universitets forlaget høsten 2014 (muligens i forbindelse med 'det andre' grunnlovsjubileet 4. november). Arbeidet med denne boken er tett integrert med arbeidet med antologiserien, men ferdigstillingen må av hensyn til den totale arbeidsmengden skje i 2014.