Det globale i det lokale og det lokale i det globale - konstitusjon, menneskerettigheter og interessekamp.

Det tjuende århundre har blitt kalt "rettighetenes tidsalder". Norge har bidratt til å skape det internasjonale menneskerettighetssystemet. Her hjemme har menneskerettighetene fått en stadig sterkere stilling i politisk ordskifte og i norsk rett. Hvor ste rk stilling bør slike internasjonale avtaler og rettspraksis ha? Spørsmålet reiser en rekke prinsipielle problemstillinger som blant annet har blitt vurdert av Stortinget som i mai 2014 behandlet forslag om endringer i Grunnloven for å styrke menneskerett ighetenes stilling i norsk rett. Prosjektet hadde som mål å undersøke hvilken betydning ulike konstitusjonelle forhold har hatt for menneskerettighetssystemets framvekst og betydning. Dette hadde dels en idémessig side: nasjonale konstitusjoner har in spirert dem som har laget utkastene til internasjonale avtaler og erklæringer; og internasjonale dokumenter har inspirert dem som har utarbeidet nye eller reviderte nasjonale konstitusjoner. Det hadde også en prosessuell side - konstitusjoner har ofte bes temmelser om hvordan en stat kan slutte seg til (ratifisere) en ferdig avtale. I tillegg vil konstitusjoner gjerne legge rammer for hvilken gjennomslagskraft en ratifisert avtale får i enkeltland. Begge de siste elementene vil påvirke den rolle enkeltland tar under internasjonale forhandlinger om menneskerettighetsavtaler og den etterfølgende hjemlige vurderingen av hvorvidt slike skal ratifiseres. Prosjektet har hatt en hovedvekt på Norge, men det har også hatt komparative elementer. Det ene delprosje ktet har sett på Norges og USAs bidrag til å skape et internasjonalt menneskerettighetssystem, med en hovedvekt på årene 1940-1954. Det andre delprosjektet var en arkiv- og intervjubasert studie av Norges bidrag til framforhandlingen av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sin konvensjon nr 169 Om urfolks rettigheter (1989) og om den etterfølgende ratifikasjonsprosessen. Dette siste prosjektet inkluderte et omfattende muntlig historieintervju med Ole Henrik Magga som vil bli gjort tilgjengelig f or allmenheten på Riksarkivets nettside.

Prosjektet vi foreslår vil studere hvorledes internasjonale menneskerettighetsavtaler ble forventet å påvirke lokale og nasjonale politiske prosesser, og også hvorledes de har gjort det i praksis. I kjernen av dette ligger både strukturelle elementer med hensyn til hvorledes Grunnloven og etablert praksis la rammer for forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett, men også hvorledes sentrale politikere, embetsmenn og aktivister har oppfattet at internasjonal rett er relevant for rettslig og politisk pr aksis i Norge. Prosjektet har en hovedvekt på Norge, men har også betydelige komparative elementer. Framvekst av internasjonal rett og dennes betydning for nasjonale politiske prosesser settes inn en internasjonal historisk kontekst der vi spør om hvordan økt internasjonal samarbeid i tiden etter 1945 har påvirket marginaliserte gruppers nasjonale politiske gjennomslagskraft. Prosjektet vil ha bred interesse særlig i samiske miljøer, i Finnmark og andre områder som er berørt og også i nasjonale politiske miljøer. Videre vil de allmenne og komparative perspektivene være relevante for det pågående arbeidet med å revidere Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser. Prosjektet har tre hoveddeler. Det første er en empirisk, arkiv- og intervjubasert studie av N orges bidrag til framforhandlingen av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sin konvensjon nr 169 Om urfolks rettigheter (1989). Dette delprosjektet inkluderer publiseringen av en vitenskaplig artikkel samt en internasjonal arbeidskonferanse om i nternasjonale menneskerettigheters betydning for pågående politiske prosesser. Den andre er en komparativ arkivbasert studie av Norges og USAs bidrag til å skape et internasjonalt menneskerettighetssystem, med en hovedvekt på årene 1940-1954. Tilslutt har prosjektet en bred og betydelig formidlingskomponent knyttet til Institutt for arkeologi, konservering og histories 2014 prosjekt 'Norgeshistorie på nett'. Tillegg fra søknad 227947: Tilleggsbevilgningen søkes for å kunne gjennomføre et muntlig histori eintervju med Ole Henrik Magga etter en metode utviklet av Forum for samtidshistorie (FoSam) ved UiO. Vi vil uansett intervjue Magga i forbindelse med vårt delprosjekt om ILO konvensjon 169. En hovedbegrunnelse for endre metode er at intervjuet kan bli e n del av Riksarkivets samling og være tilgjengelig for forskere og allmenheten, se http://www.arkivverket.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Politikk-fra-innsiden. I alt 41 sentrale samfunnsaktører ble intervjuet av FoSam som ledd i dets prosjekt om endringer i norsk politisk kultur etter 1975. Ingen av disse var samiske. I denne perioden skjedde imidlertid store endringer i forholdet mellom den norske og samiske befolkning og mellom den norske stat og samene. Et intervju med Magga vil dekke sentrale tema i norsk og samisk politisk historie de siste femti-seksti år. Dette inkluderer Altasaken, opprettelsen av Sametinget, henvisningen til samene i Grunnloven og framforhandlingen av Finnmarksloven. Vi vil også berøre samisk internasjonal aktivisme og betydningen av i nternasjonale menneskerettighetsinstrumenter for samiske politiske krav i Norge. Intervjuet vil være et viktig tillegg til Riksarkivets samling. FoSam-intervjuene har resultert i lydopptak på 3-6 timer/70-100 sider redigert tekst. Intervjuet med Magga fo rventes å få et omfang på 5-6 timer. Metoden er beskrevet i vedlegget. En endring i intervjuform vil utløse ekstrakostnader. Det må utarbeides en dokumentasjonsmappe som vil ligge til grunn for intervjuet. I tillegg må intervjuet transkriberes og redigere s. Vi ønsker å bruke ekstern kvalitetssikring og én ekstern intervjuer i tillegg til Vik og Semb. Intervjuobjektet kan velge å klausurere hele eller deler av materialet. Et flertall av de intervjuede har imidlertid valgt å godkjenne rask publisering av h ele eller deler av intervjuet på Riksarkivets nettside. Vi ønsker å intervjue Magga i mars 2013 og ferdigstille intervjuet i september.