Strategic research initiative: road safety (Strategisk instituttsatsing: trafikksikkerhet)

SIS-en består av tre deler. Første del handler om grunnlagsproblemer og metodeproblemer i trafikksikkerhetsforskning. I siste år av SIS-en er det arbeidet med begrepet eksponering i trafikken, og spesielt hvilke muligheter det gir å definere eksponering som enhver hendelse som kan ha en ulykke som et av sine utfall. En typologi av hendelser er utviklet. Det er i mange sammenhenger fruktbart å definere eksponering som hendelser, men en slik definisjon kan ikke dekke alt som kan føre til trafikkulykker. Ulykker kan skje også uten at det har inntruffet en bestemt hendelse på forhånd (Elvik 2015A). Det er også arbeidet med metodiske retningslinjer for utvikling av funksjoner som beskriver virkninger av trafikksikkerhetstiltak. Det blir i økende grad erkjent at virkningene av trafikksikkerhetstiltak varierer systematisk. Spørsmålet er hvordan man best skal beskrive disse variasjonene. En måte å gjøre det på, er å utvikle funksjoner som beskriver variasjon i virkninger. De metodiske retningslinjene gir råd om hvordan man bør gå fram for å utvikle slike funksjoner (Elvik 2015B). Del to handler om samspillet mellom trafikanter og teknologi. Her er følgende gjort sidsen forrige framdriftsrapport. 1: Kjørestil. Arbeidet har omfattet en gjennomgang av forskningslitteratur om sammenheng mellom trafikksikkerhet og individuelle forskjeller i kjørestil. Arbeidet er publisert i Human Factors (Sagberg m.fl., 2015) Basert på tidligere definisjoner presenteres en definisjon av kjørestil som «en relativt permanent (vanemessig) måte å kjøre på, som kjennetegner visse førere eller grupper av førere». Det identifiseres både risikoøkende og risikoreduserende kjørestiler, eksemplifisert ved aggressiv vs. defensiv kjøring. Det vurderes hensiktsmessig å skjelne mellom globale og spesifikke kjørestiler. Eksempelvis er aggressiv kjøring en global kjørestil, som kan bestå av flere ulike spesifikke kjørestiler, som høy fart, kort avstand til forankjørende, brå akselerasjon, ureglementert tuting og blinking med lys, etc. 2: Analyser av utvikling over tid i andelen unge som tar førerkort, basert på førerkortregisteret og befolkningsstatistikken. De siste par tiårene har det vært en nedgang i andelen unge som tar førerkort. I dette prosjektet har vi fulgt flere alderskohorter og vist at dette ser ut til å være en relativt varig tilpasning, ved at svært få av dem som ikke har tatt førerkort før de er 25 år, tar det senere, dvs. at andelen av befolkningen som har førerkort er bare ubetydelig høyere blant aldersgruppen 35-40 år enn den var for den samme gruppen da de var 25 år. En analyse av sammenhenger med ulykkestall tyder på at nedgangen i førerkortandel ikke har påvirket trafikksikkerheten. Publikasjon (konferanse): Nordbakke, S. (2015). Young adults and driving license acquisition: A trend and cohort analysis. AAG Annual Meeting, Chicago, April 2015. 3: Videre analyser av tidligere innsamlede data fra spørreundersøkelse om distraksjon blant uhellsinnblandede bilførere (kunder i Gjensidige forsikring som hadde rapportert skade). Presentasjon av resultater på seminar arrangert av Statens vegvesen. Sagberg, F. (2015). Selvrapportert uoppmerksomhet blant uhellsinnblandede bilførere: En case-control studie. Statens vegvesens seminar «Hva er distraksjon i trafikken og hvordan reduserer vi den?». Lillehammer, 4. september 2015. Tredje del handler om faktorer som påvirker trafikksikkerhet og trafikksikkerhetspolitikk. I 2015 har en hovedaktivitet i delprosjekt 3 vært arbeidet med å utvikle et surveybatteri for å undersøke holdninger til paternalisme og aksept av sikkerhetstiltak som griper inn i individers frihet. Vi gjennomførte en pilotsurvey via sosiale medier som pågikk fra medio desember 2014 til medio februar 2015. 175 svar kom inn. Analysen av data pågår og vil bli sluttført i løpet av kort tid. I tillegg har vi arbeidet med å legge til rette for og utvikle et verktøy for sikkerhetsstyring for bedrifter og organisasjoner der ansatte kjører i forbindelse med jobben. Vi har vært i dialog med bedriftshelsetjenester og Arbeidstilsynet for å utvikle dette. Tanken er å lage et enkelt web-basert verktøy som er mindre ambisiøst enn f. eks. trafikksikkerhetsstandarden 39001 og som kan være enkelt å bruke for små og mellomstore virksomheter.

The project proposes research in three main areas: (1) Basic questions and methodological issues, which include accident reporting and accident modelling, the valuation of road safety and the evaluation of road safety measures. (2) Interactions between ro ad users, system elements, and technology, in which the main areas include the high risk faced by young and inexperienced drivers, elderly road users, observation of road user behaviour in natural settings, intelligent transport systems and behavioural ad aptation and effects of promoting non-motorised transport. (3) Factors influencing road safety and road safety policy, which comprises public acceptance of safety levels and safety measures, safety management and organisation and cross fertilisation of sa fety theories between different modes of transport. Please see attached project description for additional detail.