Exploring Legal Conditions and Framework for Marine-based Bioprospecting and Innovation

Marin bioprospektering innebærer å lete etter og samle inn gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø. Dette kan være bakterier, alger og dyr som lever på havbunnen eller i vannsøylen og som har tilpasset seg de ekstreme forhold som finnes der. Det er store forventinger til at marin bioprospektering kan føre til utvikling av nye medisiner, samt forbindelser som kan brukes i mat, fôr og i industriprosesser. Prosjektet Exploring Legal Conditions and Framework for Marine-based Bioprospecting and Innovation handler om å utforske rettslige reguleringer av marin bioprospektering på tre nivåer: på det globale nivået i Havrettskonvensjonen og reglene om harmonisering av patentretten; på det nasjonale nivået som handler om hvordan Norge velger å regulere tilgang til genetiske ressurser i havet; og mellom private parter gjennom utforming av kontrakter for tilgang og utbyttefordeling fra bioteknologisk forskning og utvikling. I Havrettskonvensjonen pågår det en forhandling om hvordan tilgang til genetiske ressurser i havet skal reguleres. Prosjektet ha analysert nåværende rettslige situasjonen og kommet med forslag om å kreve tilgjengeliggjøring av prøver slik at flere kan få tilgang til å forske på dette materialet. Siden tokt på det åpne havet er kostbart er det å gjøre prøver tilgjengelig for flere forskere en måte å øke forskning og innovasjon. FN har høsten 2015 gitt mandat til å fortsette forhandlingene på vei mot et bindende internasjonalt regime som skal regulere dette. Hvordan Norge skal regulere marin bioprospektering er også uklart, selv om Regjeringen i 2009 presenterte sin strategi for marin bioprospektering. Der fremheves det at bioprospektering skal økes og ressursene utnyttes på en bærekraftig måte. Fordelsdeling eller kostnadsdeling kan bidra til å sikre og fremme norsk verdiskapning. Kostnadsdeling er basert på at de som driver innovasjon på norsk biologisk materiale må bidra til å betale kostnadene Norge har med å gjøre materialet tilgjengelig. Et av de sentrale spørsmålene er hvem som eier det som finnes i havet. Innenfor Norges eksklusive økonomiske sone og kontinentalsokkel er det Naturmangfoldloven (2009) og Havressursloven (2008) som regulerer rettigheter til marine ressurser. Begge lovene fastslår at ressursene tilhører fellesskapet i Norge. Hvordan forskrift skal regulere marin bioprospektering er til vurdering i departementene og det foreligger et forslag som skal sikre og fremme norsk verdiskapning, ved å regulere tilgang til innsamlet materiale samt fordelsfordeling ved kommersiell bruk. Inntil forskriften er vedtatt, er bioprospektering uregulert i Norge. Dette skaper en rettslig usikkerhet for kommersielle og ikke-kommersielle aktører som ønsker å utnytte ressursene, og fører til at forskningsinstitusjonene og nasjonale initiativ som Marbank utfører sine oppgaver i et juridisk vakuum. En mulig årsak til at den norske regjering ikke har kommet i mål med en regulering, kan være usikkerhet om hvorvidt en bør pålegge industrien å dele på fortjenesten som skapes ved bruk av marint materiale. Dersom regjeringen konkluderer med at det ikke skal kreves betaling for bruk av innsamlet materiale, kan det oppstå en vanskelig finansiell situasjon for Marbank og forskningsinstitusjonene. Dette blir særlig problematisk om det samtidig signaliseres at disse institusjonene forventes å bli selvfinansierende i fremtiden. Et viktig spørsmål som da må avklares er: Hvem skal ha ansvaret for å bidra med midler for leting (som krever dyre forskningstokt og infrastruktur), innsamling, screening og tilgjengeliggjøring av marint materiale? Langs Norges kyst og i havet er det krevende forhold. Mye av innsamling foregår på dypt vann og under kalde forhold, innsamling er tidkrevende og infrastrukturen er kostbar. Materialet som tilbys av samlinger som Marbank er noe mer enn råmateriale rett fra havet; det er screenet og undersøkt for interessante egenskaper. I dag har norske og utenlandske institusjoner og selskaper gratis tilgang til dette materialet. Verdiskapningen hos utenlandske aktører vil dermed være delfinansiert av norske forskningsbudsjetter uten at Norge får noe tilbake. Siden resultatet kan patenteres, kan Norge i ytterste konsekvens måtte betale monopolpris for produktene som utvikles fra norske genetiske ressurser. I slike tilfeller skaper ikke offentlige investeringer arbeidsplasser i Norge. Offentlig finansiering er og vil være nødvendig gjennom alle faser av verdiskapingskjeden fra innsamling til ferdige analyser. Langsiktig finansiering er derfor viktig for å fremme kartlegging og analyser av de prøvene som blir samlet inn. Et element i å sikre slik finansiering er å utvikle gode kontrakter for å balansere rettighetene til og forpliktelsene knyttet til å utnytte slikt materiale kommersielt. Dette prosjektet har diskutert hvordan Marbank kan utforme sine kontrakter på en måte som kan sikre en mer langvarig og stabil finansieringskilde fra brukerne av materialet.

Bioprospecting can be understood as the search for and collection of biological resources; marine indicates that the resources are found in biotopes in the sea or ocean. The project will use legal analysis combined with biological and technical competence to further develop tools to capture and increase value from these resources and activities. The project consists of three work packages. WP 1: International regulation of bioprospecting in two on-going international negotiations as study object: the wor k undertaken by the Ad Hoc Open-Ended Informal Working Group on the topic bioprospecting on the oceans outside national jurisdiction (under the UN General Assembly), and the Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM). In this WP the project will investi gate the current regulations in these areas relevant for marine bioprospecting, analyse options for how right and access to genetic resources in these areas can be regulated. WP 2: Open source for marine-based innovation: takes as its main research approa ch to explore how legal systems can be designed in the future (de lege ferenda). As background for the de lege ferenda discussions here, two issues needs to be explored: an empirical interdisciplinary study of the needs among core actors for legal regulat ion of their innovative activities, and a de lege lata study of the current patent law setting frameworks for an Open Source system. WP 3: Regulation of collections of marine genetic resources: It concerns options and limitations for contracts, with the aim of contributing to the management of collections of marine material from bioprospecting, in particular Marbank and other Norwegian actors. This includes the perspective of analysing the draft sMTA of Marbank against the relevant background law, and wi ll build knowledge about how the legal and institutional design of such collections. There are linkages among these three study objects which is a strong argument for doing research on them in context.