2020

2019

2018

2017

2016

2015

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Olje- og energidepar

Arbeids- og sosialde

Energidepartementet

Finansinntekter

Klima- og miljødepar

Utenriksdepartemente

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Annet

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Møre og Romsdal

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Energi og transport

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Programmer

Nettverkstiltak

Nederland

Storbritannia

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Marin

Anvendt forskning

Nordområdene

Maritim

Globale utfordringer

Miljøteknologi

Energi

Grunnforskning

Bioøkonomi

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på år

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fylker

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fagområde

Formålet med phd-arbeidet "Green logistics - Environmental perspective of offshore upstream logistics" er å få mer kunnskap om hvordan offshore oppstrømslogistikk kan bli mer miljøvennlig. Det studeres hvordan redusere utslipp fra forsyningsaktivitetene ved valg av transportløsninger mellom leverandør og base, og ved å optimalisere fart på forsyningsfartøyene. Resultater fra arbeidet med å optimalisere fart på forsyningsfartøyene viser et potensial på opp til 25% reduksjon av utslipp.

Formålet med phd-arbeidet er å få mer kunnskap om hvordan offhore oppstrøm logistikk kan bli mer miljøvennlig, og arbeidstittelen for prosjektet er: Green logistics - Environmental perspective of offshore upstream logistics

Et doktorgradsarbeid innenfor  grønn logistikk vil støtte opp under Logistikk og beredskap sin visjon om å være sikker, effektiv og miljøbevisst, og bidra til kunnskap om hvordan man kan operasjonalisere Statoils miljø- og klimastrategi innenfor offshore oppstrøm logistikk. I 2008 ble  det igangsatt et prosjekt for å styrke arbeidet med å gjøre offshore oppstrøm logistikk mer miljøvennlig, og doktorgradsarbeidet vil være en videreføring av kompetansebyggingene innen grønn logistikk. Generelt er det begrenset forskningsaktivitet relatert  til oppstrøm offshore logistikk (Aas, 2008), og doktorgradsarbeidet vil styrke forskningsinnsatsen innenfor dette området.

Green logistics - Environmental perspective of offshore upstream logistics

Det har vært begrenset fokus på velferd og andre etiske aspekter ved fangst og avliving av villfisk. Innen havbruk er fiskevelferd tatt inn i lover og reguleringer, mens dette er vanskeligere for fangst av villfisk. Villfisk er likevel inkludert i Dyrevelferdsloven, og i 2014 gav Rådet for dyreetikk følgende råd for kommersielle fiskerier: a) Fangsttiden kortes ned, særlig den tiden fisk opplever høy grad av stress, frykt eller smerte; b) Det må tilstrebes mer skånsom håndtering og minst mulig skader i fangsttiden; c) Det må legges opp til hurtig bedøving med elektrisitet, slag eller andre metoder, fulgt av avliving ved utblødning; d) Uønsket bifangst må i størst mulig grad reduseres; e) Fisk som har vært i kontakt med redskap, men som ikke blir fanget eller som slippes etter fangst, bør være uten skader og i fysisk stand til å overleve etterpå.

Dette prosjektet har reflektert rundt etikk og hvordan integrere etikk i utviklingen av nye metoder og teknologi, i den hensikt å bidra til å forbedre fiskevelferd i enkelte nøkkelfaser og -prosesser i trålfiske. Mer spesifikt har prosjektet etablert et rammeverk for etisk vurdering av ny teknologi, og evaluert en ny trålpose for forbedret fiskevelferd og metoder for bedøving og avliving.

Etableringen av et etisk rammeverk ble gjennomført ved en post doc i prosjektet. Aktører som fiskere, leverandører, myndigheter og forskere ble intervjuet, og arbeidet og intervjuene danner grunnlag for flere vitenskapelige publikasjoner. Varianter av en skånsom trålpose har blitt testet i 2018 og 2019. Flere vitenskapelige artikler som omhandler effekten på fangstskader og seleksjon er publisert, der omfanget av fangstskader er en indikasjon på fiskevelferd i den aktuelle delen av redskapet. Det er gjennomført feltforsøk for bedøving/avliving av levende oppdretts-torsk, for å vurdere om fiskevelferden kan bedres og om stressbelastningen fisken utsettes for ved tradisjonell ombordtaking av trålpose med påfølgende overføring til tørr-binge kan reduseres ved å pumpe fisken om bord. Resultatene er foreløpig oppsummert i tekniske notat, og planlegges publisert dersom resultatene tillater det.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom to norsk og to nederlandske forskningsinstitusjoner; SINTEF og NTNU i Norge, og Universitetet i Utrecht og FoU-instituttet Wageningen UR Livestock Research i Nederland.

As stated in the MARINFORSK Work program, limited focus has been placed on fish welfare and other ethical aspects of catching and killing processes for wild fish. Recent studies reveal that teleost fish have a capacity for mental awareness, and there is a growing concern for the welfare of fish. For farmed fish, welfare requirements are included in laws and regulations, but for wild fish, the industry and government, probably for practical and economic reasons, has not prioritized animal welfare. Wild fish is included in the Norwegian Animal Welfare Act, and in 2014, the Norwegian Council for Animal Ethics gave the following advices for commercial fisheries; a) Strive to shorten the harvesting time, particularly the time fish are experiencing high levels of stress, fear or pain; b) There must be made more gentle handling and minimal damage in the capture time; c) The fish has to be stunned by electricity or percussion stunning, followed by killing by bleeding; d) Bycatch must as far as possible be reduced, e) Fish that have been in contact with the gears, but that does not get caught or released after capture, should be undamaged and physically able to survive afterwards.

In response to this, this project seeks to reflect on and integrate ethics in the development of new technologies and methods, with the aim of improving fish welfare in some key phases and processes in trawl fisheries. Trawling is a dominant fishing method in Norway and internationally, and improvements here can have significant overall impact.

Specifically, the project will establish a framework for ethical assessement of new technology, develop and evaluate a new trawl cod-end for improved fish welfare, and investigate and assess stunning and killing methods.

The project is a cooperation between two Norwegian and two Dutch research institutions; SINTEF and NTNU in Norway, and Utrecht University and Wageningen UR Livestock Research in the Netherlands.

Ethical capture and killing methods in trawl fisheries

En dypvannsrunddorg er en dorg som går kontinuerlig rundt i en lukket sløyfe mellom fartøyet og en nedsenket gjennomføring med trinse. Gjennomføringen henger i en egen line fra fartøyet og senkes til ønsket dyp. Dorgen drives automatisk rundt av en haler om bord i båten, og kan opereres ned til om lag tre hundre meters dyp. 
Det er utviklet et eget simuleringsverktøy for dypvannsrunddorg i prosjektet. Simuleringer gjør det mulig å studere effektene av å variere fart, dyp, halehastighet, lengde, strekk, vekt og andre forhold, og danner grunnlag videre utvikling og til å undersøke effekter og konsekvenser f.eks. ved endringer i rigging, operasjon og brukssituasjon. Parallelt med utviklingen og uttestingen av gjennomføringen er det gjort forsøk med ulike varianter av runddorg-line og krok, og med agn i fisket etter hyse. Det er bygget opp erfaring med ulike tilnærminger til installasjon og utrustning tilpasset det enkelte fartøy og aktuell bruk, i kombinasjon med andre redskaper og uten unødige inngrep i båtene.
Yrket som kystfisker på små båter er blant de mest risikoutsatte yrkene i Norge. Sikker håndtering av både det mekaniske utstyret og fiskeredskapene har derfor vært gjenstand for HMS-studier i prosjektet. Dette er gjort ved å observere systemet i drift under tokt og gi detaljerte operasjonsbeskrivelser og risikovurderinger. Denne erfaringen og kunnskapen inngår i leveranser av systemet fremover.
Teknisk og mekanisk fungerer dypvannsrunddorgen godt. Når det gjelder fangstevnen er det i dette prosjektet fokusert på torsk, sei og hyse, og fangster er sammenlignet med fangster på juksa i samme område og periode. Noe forenklet kan hovedfunnene oppsummeres med at runddorgen har fisket torsk og sei svært effektivt og bedre enn juksa, når det har vært gode forekomster og fisken "tar i". Ved mer spredte forekomster og dårligere bett har det heller vært motsatt, dvs. at runddorgen da har fisket dårligere enn juksa. For hyse er forsøkene gjort på Finnmarka om sommeren og høsten. Hovedfunnet er at det er nødvendig å bruke agn for hysa, men at runddorgen da fisker svært godt også når det er små forekomster, og i det hele tatt fremstår som et svært effektivt redskap for hyse.
Det er stor interesse for konseptet i næringen, og Fiskevegn AS vil tilby runddorg som er produkt for flåten fremover. Det forventes at man med videre erfaringsoppbygging fra kommersielt fiske kan forbedre fangstrater også ved dårligere forekomster og slakt fiske, så vel som å bygge mer kunnskap om optimal rigging og operasjon. Det vil fokuseres spesielt på å tilby løsninger tilpasset det enkelte fartøys behov og eksisterende utrustning, og å etablere samarbeid med fiskere som ønsker å prøve ut dette redskapet over tid.

Prosjektet skal utvikle og kommersialisere et nytt fiskeredskap; dypvannsrunddorg, for kystflåten. Dypvannsrunddorg innebærer en line med angler som går kontinuerlig rundt og dermed fisker kontinuerlig. Tradisjonell runddorg kan bare benyttes ned til 30-40 m dyp, og har dermed bare i begrenset grad vært benyttet til fiske etter makrell og i noen tilfeller sei nær overflaten. Ved å utvikle en dypvannsrunddorg kan dette effektive prinsippet også benyttes i de større fiskeriene etter torsk, hyse og sei, noe som imidlertid forutsetter kontroll med bl.a. dyp, form og stramhet på lina. SINTEF Fiskeri og havbruk har gjennom forprosjekt i regi av Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) og i samarbeid med fiskere, gjennomført tester og et begrenset prøvefiske med et "proof of consept" for dypvannsrunddorg. Dette ga lovende resultater, og redskaps- og utstyrsleverandøren Fiskevegn AS ønsker i samarbeid med fiskere og SINTEF å utvikle teknologien videre til et ferdig, kommersielt redskap for det norske og internasjonale markedet. Den norske kystflåten består i dag av over 5000 fartøyer som i hovedsak fisker med juksa, garn og line. Dette er en flåtegruppe med moderat omsetning der de fleste ikke har driftsgrunnlag som forsvarer større teknologiske investeringer. Der er likevel er potensial og behov for å effektivisere driften og øke lønnsomheten, og stadig større krav til fangstbehandling og levert kvalitet utgjør etter hvert en stor utfordring for kystflåten. Dypvannsrunddorg innebærer et automatisert og fangsteffektivt redskap som gir en kontinuerlig og jevn tilgang på fisk om bord og dermed mulighet til å håndtere fangsten på best mulig måte. Realisering av dypvannsrunddorg har derfor potensial til å utgjøre en teknologi- og kvalitetsrevolusjon for kystflåten.

Dypvannsrunddorg - Utvikling og kommersialisering av dypvannsrunddorg for kystflåten

Prosjektet skal utvikle ny teknologi og metodikk for å redusere tauekraft for en tråler, ved å undersøke og teste ut gjennom animasjoner, numeriske simuleringer, modellforsøk og fullskalatester, hvordan en ny tauekonfigurasjon kan implementeres. Den nye t auekonfigurasjonen innebærer kort sagt å overføre mer av tauekreftene fra trålwirene på sidene til senterkabler (sondekabel og en nedre kabel mot bunnline) i senter av trålen, noe som i prinsippet vil redusere totalmotstanden ved å fjerne motstandskompone nter knyttet til sideveis krefter. Bruk av sondekabel blir stadig mer utbredt i flåten, og de noen av de nevnte effektene og fordelen ved dette er i ferd med å tydeliggjøres i næringen, og dette prosjektet tar sikte på å utnytte potensialet ved dette full t ut. En slik ny tauekonfigurasjon vil innebære redusert drivstofforbruk, men samtidig også økt fangstevne og sikkerhet for mannskap, ved å ta i bruk prinsipper som kan optimaliserer forholdet mellom sprede- og tauekrefter i et trålsystem, redusere krav t il størrelse på tråldører og erstatte komplekse og tunge dobbel- og trippeltrålsystemer med en bredere enkeltrål.

Ny tauekonfigurasjon for trål

Marine vessels, incl. fishing vessels, are substantial contributors to total NOx emissions in all major maritime nations. In addition, the recent dramatic increase in fuel costs has put large parts of the international fishing fleet in an acute situation.  Increased flexibility wrt. fishing gear and method, and optimization of the gears, is one obvious path to follow in order to reduce environmental emissions and increase profitability.

In the proposed project the potential advantages of combining demersa l trawl and Danish/Scottish seine technologies will be investigated, simulated and tested. This includes a methodically well founded approach to fishing strategy and overall vessel operation and management, development of new fishing gear concepts (e.g. u pscaling and modification of seine nets to larger trawl-like dimensions and applications) and simulation tools, a review of current knowledge of factors governing and influencing catch efficiency of demersal trawl and seine, and structural- and hydrodynam ic optimization of active demersal fishing gears.

Leading international fishery technology research groups are involved in the project, using state of the art computation and simulation software and laboratory facilities. The fishing fleet and fishing in dustry will be involved through workshops and more, and the Norwegian Fishery and Aquaculture Industry Research Fund (FHF) contributes with 20% of the project funding.

The project intends to deliver scientific as well as industrially applicable results o f a high standard. The proposed broad approach, paying due attention to strategic, operational, technical and biological aspects, is considered essential for rational fisheries technology research in the future.

New fuel and catch efficient active fishing gear concepts based on trawl and seine
(Finansieringsbidrag fra FHF prosjekt 201988)

The proposed project will evaluate the use of air bubbles to improve oil spill recovery operations. When a large number of bubbles is released in water, the rising bubble plume induces an upward transport of water (upwelling), which consequently spreads o ut at the surface (outwelling). The outwelling has the potential to advect surface oil slicks and thereby constitute a 'pneumatic oil barrier'. Also, the rising bubble plume constitutes a sub-surface vertical barrier with a potential to prevent submerged oil from crossing it, and under given circumstances oil particles and oil droplets may attach to individual bubbles and be lifted to the surface (flotation). The latter mechanisms may e.g. be helpful in reducing so-called 'leakage' under the skirts of tra ditional oil booms.

The project will include a combination of laboratory experiments, field tests and numerical modeling. We are in a position to take advantage of state-of-the-art measurement techniques and models of bubble plume processes through the p articipation of Dr. Ira Leifer (UCSB), and of state-of-the-art numerical models of oil spills and laboratory facilities through the participation of SINTEF Marine Environmental Technology. End user involvment is ensured by the participation of core govern mental and industrial stakeholders in the Norwegian oil industry and oil spill contigency, as well as leading Norwegian manufacturers of oil spill equipment.

Oil spill containment by use of air bubbles

Etablere samarbeid med Dr. Ira leifer ved Marine Sciences Institute ved USCB (USA), med tanke på anvendelser av bobler og flotasjon i fiskeriteknologi m.m.

Samarbeidet det søkes støtte om vil foregå i Trondheim, i form av møter, diskusjoner og arbeidsgru pper for utarbeidelser av søknad.

USA - bilateral cooperation in the use of air bubble flotation in fisheries technology and related fields

The current proposal outlines a new approach and technology to harvest copepods in the ocean. The project aims to test and build the prototype of a platform for practical use, which is designed to harvest copepods in the size groups where the economically  important groups in Norwegian waters are to be found. This skimmer trawl has the potential to greatly reduce negative side effects like by-catch of fish larvae. Further, this approach has great potential to develop an economically robust, environmentally  benign, and sustainable fishery on a renewable resource at the base of the food web, within the context of ecosystem based management.

Harvesting zooplankton by bubble flotation

There has in the last few years been an increasing interest in exploitaion of marine zooplankton and smaller pelagic fish. Reliable predicion of the actual flow thorugh and around fine-meshed pelalgic trawls is essential in this context, since e.g. copepo ds and krill to a large extent follows the flow in a passive manner, and since the flow and the resitance in fine-meshed trawls is relatively more dependent on the netting than in traditional trawls . However, due to the complexity of a trawls system, we may find quite varying and conflicting experience and opnions in the fishing industry as well as in the fisheries research community regarding flow-through in trawls in general, and no quite satisfactory theoretical models appear to exist. It is in fact c ustomary to neglect the chanes in the flow due to the presence of the trawl, which amy lead to unfortunate technical solutions.  This project aims at developing a rigorius theoretical basis for modeling, predicting and interpreting the flow in fine-meshed pelagic trawls, verfy theory through experiments and observations and ensure practical use of new knowledge by implemting it in design tools and new technology.

NAERINGSPH-Nærings-phd

Green logistics - Environmental perspective of offshore upstream logistics

Tildelt: kr 1,3 mill.

Populærvitenskapelig framstilling

Sammendrag

Budsjettformål:

NAERINGSPH-Nærings-phd

Finansieringskilder

Temaer og emner