2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Helse- og omsorgsdep

Nærings- og fiskerid

Forsvarsdepartemente

Justis- og beredskap

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Samferdselsdeparteme

Utenriksdepartemente

Kommunal-og distrikt

Digitaliserings- og 

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Teknologi

Oslo

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

UoH-sektor

Helseforetak

Instituttsektor

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Tilskudd

Brasil

Canada

Colombia

Hellas

Nederland

Storbritannia

Sveits

Sør-Afrika

Tanzania

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Bioteknologi

Anvendt forskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Landbruk

Covid19

Grunnforskning

Bioøkonomi

IKT forskningsområde

Utviklingsarbeid

Demokrati, makt og styring

Global helse

Samfunnssikkerhet

Utenriks og internasjonale relasjoner

Digitalisering og bruk av IKT

Klimarelevant forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Tjenesterettet FoU

Globale utfordringer

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Multidisciplinary Assessment of Crustacean Sentience

Crustacean sentience (the capacity of this group to experience emotions) has sparked a heated debate across multiple disciplines, particularly as it could impact several major sectors such as fisheries and aquaculture. The outdated argument that animals do not experience negative emotions (such as pain) because they lack conscience, has been proven wrong for vertebrates and some invertebrates (e.g. octopus), but remains controversial for crustaceans. There is evidence of criteria consistent with the idea of pain, as crustaceans have and activate nociceptive pathways, but there is no evidence of the neural pathways integrating the responses nor the demonstration of the awareness thereafter. This is partly due to the ‘dispersed’  central nervous system (CNS) these animals present, with multiple ganglia, but no ‘brain’ as a focal point. To overcome this, MACS aims to apply new technology to measure 9 simultaneous nerve signals (8 ganglia and the heart) to fully understand the nociceptive pathways and how are they integrated in crustaceans’ CNS. This approach will tackle the principle of triangulation by (1) The development of an electroencephalogram (EEG) to record the nervous system of commercially important crustacean species; (2) the characterization of pain and stress through physiological and molecular animal-based indicators; and (3) the evaluation of behaviour and its neurological integration pathway.  As such, this multidisciplinary study will only be possible through a combination of my crustacean stress physiology background, my supervisor’s knowledge of the central nervous system anatomy, and my second supervisor's expertise in aquatic species' EEG. The outcome of this fellowship will range from CNS studies to validate current industrial practices (during a non-academic placement), to socio-economic impacts involving the society's concern for animal welfare. The knowledge and skills gained from this project will allow me to become an independent researcher.

Tørre øyne er en multifaktoriell betennelsessykdom karakterisert av en ustabil tårefilm, som oftest grunnet nedsatt kvalitet av tårefilmens ytre fettlag produsert av modifiserte talgkjertler i øyelokkene. Grunnet de mange underliggende årsakene til tørre øyne blir mange forskjellige behandlinger og behandlingskombinasjoner ofte brukt. Dette kan være både økonomisk krevende og slitsomt for pasienten. Dette prosjektet tar sikte på å strømlinjeforme, optimalisere og individualisere behandlingstilbudet til forskjellige undergrupper av tørre øyne basert på maskinlæring og prediksjonsmodeller.

Dry eye disease is a multifactorial disease characterized by inflammation, decreased tear production and/or tear film instability due to dysfunction of the lipid producing glands of the eyelids. As a result, a multimodal treatment approach is often initiated, addressing several pathological clinical signs and modifiable risk factors concomitantly. This is often time consuming, financially expensive and exhausting for the patient. Interpreting signs and symptoms of dry eye disease and making accurate predictions as to which patient will respond which treatment or combination of treatments difficult. With the current project we aim to improve clinical decision making by:
1. Through machine learning and prediction models delineate which group of patients are most likely to benefit from either IPL or cyclosporine in monotherapy, and which patients are most likely to require dual therapy.   	
2. Construct prediction model protocols to streamline and individualize IPL protocols based on prognostic factors and prediction analysis of treatment outcomes. This is especially applicable in relation to demodex eradication, as demodicosis remains fairly treatment refractory to date and is readily involved in the pathophysiology of MGD. Thus, it is of utmost interest to streamline the current treatment options and, hopefully, contribute to an expanded repertoire of efficacious eradication methods in the future. 
3. Contribute to the lack of standardized treatment regimes, recommendations and guidelines concerning IPL treatment. Evaluate the optimum number of treatments and treatment intervals as well as the need for concomitant heat mask and eyelid massage.

Clinical predictors of treatment response in dry eye disease

Antimikrobiell resistens (AMR) er en alvorlig trussel mot folkehelsa som er spådd å bli verre i fremtiden. En av de vanligste metodene som bakterier bruker for å kunne stå imot antibiotika, er å skaffe resistensgener. Disse sitter ofte på noen DNA-deler som heter plasmider. Plasmider som bærer resistensgener er vanligere i kliniske miljøer enn samfunnet ellers, og det å forstå hvorfor vi har denne forskjellen er svært viktig for å forstå hvordan resistente bakterier sprer seg. Men plasmider utvikler seg raskt, og kan spre seg mellom forskjellige bakteriestammer. Derfor er det vanskelig for oss å klassifisere og overvåke dem. I PEAK skal vi benytte oss av nye sekvenseringsteknologier og utvikle nye metoder for å forske på hvordan plasmider utvikler seg og sprer seg, med fokus på den viktige sykdomsfremkallende bakterien Klebsiella pneumoniae. Vi skal utvikle nye metoder for å klassifisere plasmider og analysere de genetiske forskjellene mellom plasmidgrupper. Deretter skal vi bruke disse plasmidgruppene til å forske på hvordan plasmider sprer seg mellom forskjellige miljøer og typer Klebsiella. Så skal vi utføre detaljerte analyser av de genetiske endringene som driver utviklingen av plasmider. Målet er å bruke de nye metodene og kunnskapen til å forbedre overvåkning, både av AMR Klebsiella pneumoniae og andre bakteriestammer.

Antimicrobial resistance (AMR) is a global threat to human health which is predicted to increase in the future. One of the most common ways that bacteria evolve resistance to antibiotics is by acquiring AMR genes; these are often carried on small pieces of DNA called plasmids. Understanding the mechanisms and conditions that promote AMR dissemination via plasmids is critical, but several knowledge gaps remain. AMR is unevenly distributed among environments, whilst the highest levels of AMR are typically found in clinical environments, the risk of AMR acquisition from environmental and animal settings remains less clear. Plasmids are important vectors for the transmission of AMR between environments, but plasmid evolution is complex, and lack of appropriate data and methods has to date largely precluded high-resolution study and surveillance of plasmids in most major pathogens.

In PEAK, we will use two newly generated long-read sequencing datasets to study the evolution and transmission of plasmids and AMR genes in Klebsiella. By combining the datasets, consisting of 1594 isolates from diverse one-health sources, we will establish a unique collection of hybrid assemblies, including thousands of complete plasmids. Next, we will develop novel methods to quantify the genetic structure and diversity of plasmids. By combining this information with genetic variation in the isolate chromosomes and metadata, we will then perform phylogenetic and association analyses to disentangle AMR distributions among environments. This will enable us to identify high-risk environments for AMR transmission, followed by detailed evolutionary analyses to gain insight into the tempo and mode of plasmid evolution, and how chromosomes coevolve with plasmids.

The overarching aims of PEAK are to uncover the drivers and mechanisms of the acquisition and maintenance of AMR, with the ultimate goal of enabling use of this knowledge to design interventions to combat the spread of AMR in the future.

PEAK: Plasmid Evolution and Antimicrobial resistance in Klebsiella pneumoniae

Verifying the therapeutic potential of newly discovered siRNA drug candidates for treating acute leukemia.

Doktorgradsprosjektet dreier seg om å utvikle neste generasjon autonome borerigg. Denne maskinen opererer i tunneler og gruver globalt, og brukes til å bore hull i en "drill and blast" operasjon når tunnelen eller gruven drives videre innover i fjellet.

Boreriggen har 3 armer, som alle har hvert sitt bor. Disse kan kjøres på samme tid til forskjellige borehull. Det vil bli utviklet et system som kjører bommene automatisk til de ønskede borehull uten å kollidere med hverandre. Dette vil senke tidsbruken for operasjonen. Systemet vil også estimere riggens oppstilling relativt til tunnelen. Ønskede borehull, som defineres i en boreplan, vil sees i sammenheng med riggens oppstilling, for å sikre at de faktiske hullene som bores er i henhold til plan. 

Prosjektet vil danne et godt grunnlag for at maskinen får selvkjørende egenskaper, som bidrar til økt effektivitet og en sikrere hverdag for operatørene.

Hensikten med prosjektet er å utvikle neste generasjon autonome borerigg. Maskinen vil muliggjøre en mer effektiv, sikker og miljøvennlig boreoperasjon.

Autonom borerigg

Prosjektets hovedmål er å forbedre kunnskapsgrunnlaget rundt ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, samt om og hvordan dette kan hjelpe aktører til å samarbeide bedre for å løse de små og store utfordringene samfunn står ovenfor i tiden fremover.

Prosessledelse kan defineres som ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Styrkebasert vil si at man har tatt inspirasjon fra positiv psykologi i ledelsesutviklingen, fokuserer på hva som allerede fungerer og personlige styrker - der personlige styrker vil si noe en person har potensial til å bli god i, og samtidig får energi av. 
Prosjektet søker å utvikle kunnskapen rundt ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, om det har en målbar effekt på viktige psykologiske og organisatoriske faktorer, samt forutsetninger for mulig effekt. Det at flere og flere ledere, mellomledere, prosjektledere, koordinatorer, rådgivere og andre som utfører ledelse både med og uten personalansvar velger å investere i kompetanse innen styrkebasert prosessledelse gjør det desto mer relevant å lære mer om dette.

Det vil jobbes med å undersøke psykologiske og organisatoriske faktorer i team og organisasjoner til ledere som deltar på ledelsesutvikling - både før og etter. Det planlegges å sammenligne disse med ledere som ikke har fått trening. Prosjektet har tre studier: et som undersøker effekt og forutsetninger på individnivå, et på gruppenivå og et på organisasjonsnivå. Her undersøkes om lederes kompetanseheving fører til for eksempel økt jobbengasjement for teammedlemmene, økt psykologisk trygghet i teamet, eller bedre tverrfaglig samarbeid og resultater for organisasjonen.

Prosjektet forventes å ha direkte virkninger på endringer i kompetanse, atferd og praksis. Endringen i kompetanse kan endre atferd, som igjen kan føre til ny forbedret praksis med hvordan man samarbeider og skaper resultater og løsninger.

Formålet med prosjektet er å bedre hjelpe aktører der ute i det norske arbeidsliv til å samarbeide bedre for å løse de små og store utfordringene samfunnet vårt står ovenfor i tiden fremover. Måten dette prosjektet skal undersøke dette på er ved å utvide og utvikle kunnskapen rundt den potensielle effekten av ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, samt hva som er forutsetningene for når dette eventuelt har en positiv effekt. 
Prosessledelse kan defineres som ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Styrkebasert vil si at man har tatt inspirasjon fra positiv psykologi i ledelsesutviklingen, fokuserer på hva som allerede fungerer og personlige styrker. Personlige styrker vil si noe en person har potensial til å bli god i, og samtidig får energi av.
Dette er relevant i det norske samfunnet i dag både på grunn av de store utfordringene det norske samfunnet står ovenfor i tiden fremover. Det at flere og flere offentlige ledere, mellomledere, prosjektledere, koordinatorer eller andre med ledelse uten personalansvar velger å investere i kompetanse innen styrkebasert prosessledelse/fasilitering gjør det enda viktigere å lære mer om dette.

Ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse - potensielle effekter og nytte i norsk arbeidsliv

Universitetet i Bergen (UiB) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) lanserer NorHTE, en ny nasjonal plattform hvor kjemiske eksperimenter kan gjennomføres med høy gjennomstrømming (eng. HTE). HTE bruker avansert robotikk for å automatisere og kontrollere kjemiske eksperimenter og prosesser, noe som muliggjør raskere og mer pålitelig forskning sammenlignet med tradisjonelle manuelle metoder. NorHTE vil være en to-delt fasilitet delt mellom UiB og NTNU. UiB-noden vil tilby fasiliteter for batch-HTE, hvor robotsystemer utfører sekvenser av kjemiske eksperimenter og prosesser på en lignende måte som en menneskelig kjemiker, mens NTNU-noden vil tilby verktøy for flow-HTE, hvor reagenser strømmer gjennom en serie kjemiske moduler. Begge nodene vil tilby omfattende muligheter for sanntidsanalyse og optimalisering av kjemiske reaksjoner, ved bruk av kunstig intelligens for å muliggjøre oppdagelsen av nye molekyler og materialer for elektronikk, katalyse, medisin, diagnostikk, energiteknologi og mange andre anvendelsesområder. Et kjennetegn ved NorHTE er at det tilbyr fasiliteter for kjemisk produksjon i mellomskala, ved bruk av flow-reaktorer for å produsere opptil 1 kg fine kjemikalier per dag.

This application seeks to establish a new national infrastructure platform (NorHTE) that will furnish Norway’s academic and industrial research communities in chemistry and related sciences with state-of-the-art hardware for high-throughput experimentation (HTE) and manufacturing. By offering a fast, automated and quality-assured alternative to error-prone manual methods, NorHTE will accelerate the discovery of new molecules and materials for multiple application areas, including electronics, catalysis, therapeutics, diagnostics and energy generation and conversion.
The proposed infrastructure – the first of its kind in Norway – will comprise four platforms for (i) batch-chemistry, (ii) flow-chemistry, (iii) real-time analysis and optimisation, and (iv) scale-up. By combining automation, chemometrics and machine learning, NorHTE will allow Norwegian scientists to carry out large-scale chemical experiments of far wider scope than is currently feasible, leading to superior products and/or more efficient synthesis routes. The UiB node will consist of two robotic systems for aerobic and anaerobic batch synthesis, and a system for automated purification. The NTNU node will comprise a suite of flow modules for in-line reaction, purification and scale-up. Both nodes will be furnished with extensive in-line instrumentation for reaction monitoring, and will allow for automated feedback-driven searches in which the reaction conditions are repeatedly updated to improve e.g. yield or materials properties. The distinguishing feature of NorHTE which sets it apart from other HTE facilities worldwide is the inclusion of infrastructure for intermediate-scale chemical synthesis up to the 1-kg/day level, providing users with a complete solution that encompasses both chemical discovery and chemical manufacturing.

Norwegian Open Laboratory for High-Throughput Experimentation and Scale-up

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på år

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på fylker

Midlene fra VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT fordelt på fagområde

Postdoktorstipendiat

Art.on.Wires Festival 2011

Prosjektet bruker avanserte multiparameteranalyser for å følge immunitet og sykdom hos COVID-19 pasienter og hos friske eller pasienter etter vaksinasjon. Vi har i løpet av 2021 publisert artikler som beskriver alvorlige bivirkninger av AstraZenecavaksinen publisert i NEJM og EHJ. Prosjektet har gjort det mulig for oss å sette i gang en rekke aktiviteter og få ytterligere midler, inkludert det første prosjektet fra den internasjonale vaksinealiansen CEPI til en norsk gruppe, en observasjonsstudie, en intervensjonsvaksinestudie (2021-003618-37) og videre oppfølging av pasienter med alvorlige venøs trombose etter covid-19-vaksinasjon i Norge. Vi vil publisere en rekke artikler som definerer cellulære responser mot koronavaksiner hos immunkompromitterte individer, vi overvåker nå immunresponser fra tredje og fjerde revaksinasjon av høyrisikogrupper. Vi sammenligner immunresponser mot villtype, alfa- og deltavariantene av koronaviruset. Vi analyserer også cellulære immunresponser til familiemedlemmer som deltar i husholdningsstudien der FHI-forskere rekrutterer deltakere fra familier der en eller flere har utviklet covid-19 sykdom. Vi måler nivåene av beskyttende cellulære immunresponser hos vaksinerte helsearbeidere og immunkompromitterte pasienter. Resultatene har blitt rapportert til Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og har hjulpet regjeringen til å ta beslutninger. Prosjektet fortsetter i rammen av CEPI-prosjektet og annen finansiering.

The ongoing COVID-19 pandemic requires information that could stratify patient treatment and new treatment options for the minority that develop fatal lung injury of unclear pathogenesis. Very few studies have focused on defining SARS-CoV-2 viral interaction with the host immune system, natural history and the pathogenesis of severe disease. This project is designed to discover important pathogenesis principles that may guide triage and choice of therapy, allow an understanding if immune inhibition should play a role, facilitate clinical trials and suggest novel biomarkers that can point to patients that risk developing life threatening lung disease.
We propose a multidisciplinary groundbreaking study of material from COVID-19 patients that develop acute lung injury. We will define the pathogenic disease course and biomarkers of disease with single cell mass cytometry and RNA sequencing. Cells from two international clinical trial launched in accordance with the “Proposed next steps” in the 2020 WHO Roadmap will be compared for inflammatory signature. 
We ask what exact types and subsets of inflammatory cells that secrete pro-inflammatory cytokines, a cytokine storm and inflammation that destroys lung tissue. We ask if there is too weak or too strong immune responses in fatal COVID-19. We ask if convalescent patient serum with neutralizing antibodies can reduce the inflammatory cells that cause lung injury. We also ask if cell therapy with immune inhibitory decidua stroma cells (DSC) can negate the cellular inflammatory responses and fatal lung injury in COVID-19, but this study is currently on hold due to few relevant patients.
Results will suggest new biomarkers for risk stratification, and triage, test the effect of convalescent serum and immune inhibitory DSC, have importance for the use of cheap anti-inflammatory medication in low-income countries, and will be disseminated in a European lab network to allow improved laboratory prediction of severe lung disease.

Defining the immune cells in COVID-19 that correlate with disease severity

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

Art.on.Wires Festival 2011

Tildelt: kr 49 999

Budsjettformål:

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

Finansieringskilder

Temaer og emner