Samhandling for forskning og innovasjon i hovedstadsregionen

Forskerprosjektet har seks problemstillinger: 1. Hvilke forutsetninger har samhandlingsprosjekter i regionen for å nå sine mål, og hvordan fortolkes og bearbeides rammebetingelsene underveis i prosjektene? 2. Hvordan fungerer virkemidlene i de ulike samha ndlingsprosjektene, og hvordan påvirkes dette av den aktuelle bransjen (clusteret) og det at det foregår i en hovedstad? 3. Hvordan er forutsetningene for samhandling om innovasjon i andre hovedstadsregioner, og hva er gjort der for å utvikle og implement ere regional forsknings- og innovasjonspolitikk? 4. Finnes det eksempler på "good practice" i samhandlingen på tvers av de etablerte aktørene og prosjektene? 5. Hva kan politikkaktørene gjøre for å forbedre forutsetningene for at samhandling skal lykkes o g ha reell effekt på innovasjonsaktivitet? Vårt utgangspunkt er basert på den såkalte "triple helix"-modellen som beskriver vellykket innovasjon som et resultat av et fruktbart samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter. Vi tar utg angspunkt i at samspillet vil være forskjellig i de ulike clusterne bl.a. basert på hvem som er den sterke aktøren i samspillet og hva slags fase de ulike samspillene befinner seg i. Her skiller vi mellom tre faser: 1. Kunnskapsfasen som gir kunnskapsdeli ng og nettverksbygging, kjennetegnet av nye møteplasser, forsøk på kompetansemegling m.m. 2. Konsensusfasen som gir felles forståelse, prioritering og innflytelse, kjennetegnet av ulike dialogvirkemidler m.m. 3. Implementeringsfasen med utprøving i praksi s, f.eks. av nye arbeidsverktøy og metoder. I tillegg til å følge samhandlingsprosjektene i Oslo og Akershus gjennom et multippelt casedesign, ønsker vi å trekke inn erfaringer fra andre hovedstadsregioner i Norden. Dette vil ikke minst være viktig for å belyse forutsetningene for vellykket samhandling og for at samhandling faktisk resulterer i innovasjon.