LAND-Managing ecosystem services in low alpine cultural landscapes through livestock grazing

Forvaltning av økosystemtjenester i fjellet gjennom husdyrbeiting Sauen er det klart vanligste beitedyret i fjellet i Sør-Norge. Endringer i beitebruk påvirker biomangfold (BM) og økosystemtjenester (ØT); de naturgoder vi får fra fjellet. I dag mangler vi klare retningslinjer for regulering av sauebeiting i fjellet, selv om både høye og lave tettheter av sau regnes som en trussel mot BM og ØT. Dette prosjektet har bygget på en 15-års eksperimentell studie på landskapsnivå for å vurdere virkningene av ulike sauetettheter på fjellmiljøet. Prosjektet var organisert i 5 arbeidspakker der hovedmålene var: (1) styrke det vitenskapelige grunnlaget for hvordan beite påvirker dynamikken til karbon og nitrogen i fjellet (AP1) og gjengroing med bjørk (AP2). (2) Gi en samlet oversikt som viser effekter av ulike tettheter på BM, støttende, regulerende og forsynende ØT samt de synergier og avveininger beitet gir for naturgoder i fjellet (AP3). (3) Identifisere kulturelle og sosiale tjenester knyttet til sauebeiting i fjellet (AP4) samt rettighetshaveres preferanser for ulike naturgoder innenfor et helhetlig økosystemtjenesterammeverk (AP5). Med denne tilnærmingen vil prosjektet bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig husdyrbeiting i fjellet og under et varmere klima samt utfordre ulike rettighetshavere til å bidra til en felles forståelse av nødvendige forvaltningsstrategier for en mer bærekraftig beitebruk. AP1. Prosjektet viser med all tydelighet at jordas karbonmengde per arealenhet er høyere i et våtere, mer oseanisk, klima som for eksempel Setesdal, enn i det tørrere klima i Hol. Minsket beiting fører til en økning av jordas organiske karbon lager i både Hol og Setesdal. Alpine områder med relativt høyt nitrogennedfall (Setesdal) har god vannkvalitet og viser ingen tegn til økt nitrogenavrenning. Også denitrifisering er beskjeden, slik at det meste av nitrogen nedfallet akkumuleres i jordas organiske lager. AP2. Foreløpige resultater fra et næringsfattig fjelløkosystem i Setesdal viser og at områder med høyt beitetrykk hadde en helt annen vegetasjonssammensetning enn områder uten sauebeiting. Finnskjegg som er lite beita dominerte, mens de ubeita øyene var dominert av beitegraset smyle, ulike dvergbusker og urter. Det er mindre forskjell mellom karbonlagre og vegetasjonssammensetning når vi sammenligner områder der sauen var ekskludert siden år 2000 og de kontinuerlig beita områdene. Trendene for vegetasjonsendringer tyder likevel på at uthegninger får en større andel smyle mens finnskjegg går tilbake slik vi så allerede etter 4 år. Studier av total karbonlagre i jord og planter langs en høydegradient fra 950 m o.h. og godt over tregrensen (1350 m o.h.) viser en kontinuerlig reduksjon av karbon i vegetasjonen mens karbon i organisk jord øker med høyde over havet. Det totale karbonlageret øker med høyde over havet over tregrensen, men minker med høyde over havet under tregrensen slik at karbonlagrene viser et minimum på overgangen mellom skoggrense og tregrense. Forskjeller i beitetrykk over 12 år hadde ingen effekt på karbonlagringen. Studiene indikerer også at heving av skoggrensen som følge av redusert beite ikke endrer total karbonlagring, men snarere at karbon flyttes fra jord til vegetasjon. AP3. En metaanalyse av de samlede effektene av ulike sauetettheter som henholdsvis representerer en økning, en videreføring og en nedgang i beitetrykk på BM og ØT åpner for en samlet vurdering av hvordan et bredt spekter av BM og ØT er påvirket av sauene. Syntesen identifiserer både synergier og avveininger. Høye sauetettheter øker noen forsynende tjenester (total kjøttproduksjon, rypeantall på kort sikt og tetthet av vier ved lav h.o.h) støttende tjenester (N-mineralisering og omsetning), men disse «byttes mot» flere andre tjenester (N-lagring, vannkvalitet, kjøttproduksjon per lam, vinterfôr rein, planteproduktivitet og karbonlagring i grasmark) som alle ble redusert ved høye tettheter. Redusert beite førte til endringer i motsatt retning: nitrogenlagring, vinterfôr for rein og trebiomasse økte, noe som gir en reduksjon av åpne habitater, rypeantall og reinens sommerfôr. Vår studie gir eksperimentelle bevis for en positiv effekt av beiting på ØT, men bare ved en videreføring av lave sauetettheter. Ved å identifisere ØT og BM som «byttes ut» ved redusert og økt beiting, viser vår studie de negative virkningene på økosystemene som kan oppstå i fjellområder dersom forvaltningen ikke reguler tettheter av beitedyr. AP4, AP5. Rettighetshavere i fjellet; forvaltere med ansvar for sauebeiting i fjellet og organisasjoner som berøres og har interesser knyttet til sauebeiting, ønsker at det legges til rette for et middels til høyt beitetrykk i fjellet. Det er ønskelig med beite i hele landet, men det bør også legges til rette for at det ikke beites i enkelte områder. Ønsket om økt sauebeiting i fjellet henger sammen med en klar målsetting om økt matproduksjon i fjellet, men dette er avhengig av de naturgitte betingelsene

Current tree-lines are heavily depressed by land uses associated with traditional (agri-) cultural practices, but reduced intensity of land use and a warmer climate can interact to cause an advance of the tree-line. Sheep are by far the most important lar ge herbivore in alpine and subalpine areas in southern Norway, acting as a driver of multiple ecosystem services (ES) including provisioning services (meat, trees), regulating services (tree-line encroachment, carbon) cultural services (e.g. landscapes im portant to traditions, outdoor life), supporting services (clean water, soil productivity) as well as biodiversity. This project will build on a 10-year experimental case study at a landscape scale to assess the effects of alternative sheep densities on E S in alpine cultural landscapes, and identify stakeholder ES preferences. The project is organised into 5 interrelated WPs. The first two will assess effects of grazing and climate change on key ecosystem properties that are essential for the services pro vided: nutrient dynamics (WP1) and birch encroachment (WP2). Thirdly, the relationships between multiple ES for the Hol case study will be examined and an assessment of ES for alpine grazing landscapes carried out (WP3). The project will more specifically identify cultural services in alpine cultural landscapes in a separate WP (4). Fifth, we will identify stakeholders ES preferences based on this assessment in alpine cultural landscapes (WP5). With this approach our project will provide an evidence basis to promote a sustainable management of alpine cultural landscapes in a warmer climate as well as challenging different stakeholders to contribute to a common understanding of the management policy needed. Currently, clear management guidelines regarding livestock densities in alpine lands (including both protected and unprotected regions) do not exist, even though both high (overgrazing) and low (encroachment) are considered as threats to a range of ES.