Holbergs ideologier

Prosjektet vil plassere Ludvig Holberg i europeisk opplysningstid gjennom å studere hans sterkt underforskede sakprosa komparativt med bakgrunn i aktuell opplysningsforskning. Slik vil man belyse det moderne prosjektet og dets historiske forutsetninger. Prosjektet tar særlig for seg Holbergs naturrett, hans nasjonalhistoriske skrifter, Jødisk historie og Alminnelig kirkehistorie. Prosjektet har arrangert og medarrangert flere seminarer og konferanser i Danmark og Norge med internasjonal deltakelse. Resultatene er publisert delvis i artikkelform, delvis i bokform. Publiserte bøker er antologien Sejersted og Olden-Jørgensen (red) "Historikeren Ludvig Holberg" (sap 2015), med artikler fra mange av de involverte forskerne, og Sebastian Olden-Jørgensen Ludvig Holberg som pragmatisk historiker (Museum Tusculanum 2015). Et hovedresultat er den ennå upubliserte engelskspråklige antologi "Ludvig Holberg (1684?1754). Learning and Literature in the Nordic Enlightenment" med prosjektmedarbeiderne Knud Haakonssen og Sebastian Olden-Jørgensen som redaktører og med innlegg fra forskere som har deltatt i projsketets seminarer. Ferdigstilt manus er sendt til forlaget (før Ashgate, nå Routledge) i henhold til kontrakt. Prosjektet hadde som eksplisitt mål å være en forskningsstøtte for publiseringsprosjektet "Ludvig HOlbergs skrifter". Prosjektet finansierte selv ingen stipendiater, men skulle ha støttefunksjon i forhold til Holberg-relevante doktorprosjekter. Flere stipendiater har vært invitert til prosjektets seminarer. Følgende tre stipendiater har fulgt prosjektets seminarer og har disputert på doktorgrader som takker og siterer prosjektet: Kristoffer Schmidt (historie, Københavns universitet), Søren Koch (juss, UiB), Thomas Slettebø (historie, UiB). Ytterligere to doktorgradsprosjekter med utsatt innlevering har vært tett knyttet til prosjektet. Prosjektet har også ført til fordypningskurs på høyere nivå ved UiB, og en rekke mastergrader på Holberg har blitt skrevet i løpet av prosjektperioden. Faglig kan resultatene oppsummeres slik: - Bedre detaljkunnskap om Holbergs sentrale historieverk, særlig med hensyn til kildebruk og resepsjon. - Bedre forståelse av Holbergs plass i 1700-tallets intellektuelle kontekst, særlig i forhold til naturretten og den eklektiske tradisjon. Gjennom å tydeliggjøre Holbergs forfatterskap i en europeisk sammenheng, er det å håpe at prosjektets engelskspråklige formidlingen Holberg kan bli et bidrag til den internasjonale diskusjonen om "opplysningen" og betydningen av en historiserende, naturrettslig skrivemåte på 1700-tallet.

Prosjektets mål er å tydeliggjøre Holbergs posisjon i det europeiske 1700-tallets ideologiske landskap. Dette vil man nærme seg gjennom hans sakprosa, det vil si hans ulike historieverk, naturrett og essayistikk. En undersøkelse av disse tekstene er derme d prosjektets konkrete arbeidsoppgave. Herunder vil det være vesentlig å undersøke konkrete og mulige tekstforelegg, så vel som mer indirekte påvirkningskilder. I tillegg til slike komparative perspektiver, er det nødvendig med tematisk analyse av verkene og nærlesing. Det er en underliggende hypotese at moderne 1700-tallsforskning åpner for en bredere forståelse av den ideologiske dynamikken i Europa på begynnelsen av 1700-tallet, og at dette legger til rette for en bedre forståelse av Holbergs forfatter skap. I dette ligger en viss vektlegging av engelsk og nordeuropeisk opplysningstradisjon. Det er også en hypotese at sakprosaen, som utgjør en dominerende del av forfatterskapet, er nøkkelen til å forstå Holbergs posisjon i 1700-tallets opplysningskultur . Det er et grunnpremiss at store deler av Holbergs sakprosa fram til nå er grovt underforsket i både Danmark og Norge, og at dette derfor er et nødvendig prosjekt i nasjonalt kanonperspektiv og i plasseringen av skandinavisk opplysning i en større kontek st. I tillegg til sentrale komparative studier, som i begrenset grad er gjennomført i forhold til Holbergs historieskriving, vil det altså være aktuelt med nærlesing av de tekststrategiene og ideologiske normene som uttrykkes i tekstene. Holbergs ideologi kommer ikke bare fram ved hvilke forfattere han forholder seg til og kommenterer, men også hvordan han behandler de ulike synspunktene retorisk i sin egen tekst. Tematiske studier må supplere den komparative og idehistoriske delen. Sentrale tematikker er : religion, samfunnssyn, kjønns- og familieforståelse, menneskesyn, historiografi og sjangeroppfatning. Prosjektet er Bergens-basert, men representerer et bredt nasjonalt samarbeid og internasjonal spisskompetanse.