Transitivity Alternations in English and Norwegian: Experimental Investigations

PROSESSERING AV NORSKE SETNINGER I RAMPELYSET Det er en kjent observasjon innenfor språkvitenskapelig litteratur at folk som leser setninger er i stand til å forutsi hvor et tomrom/hull i et påfølgende ordrekke vil forekomme når de hører et spørreord som hvem eller hva i begynnelsen av setningen. For engelsk har denne effekten vist seg å forårsake en forsinkelse i prosesseringshastigheten som lar seg måle med flere ulike vitenskapelige metoder. Ikke bare vet lesere hvor de kan forevente et tomrom, men for engelsk har man også vist at lesere har forventninger som gjør at de tolker dette tomrommet/hullet som et direkte objekt. Vi bestemte at vi skulle teste ut om det samme gjelder for norsk ved å gjennomføre et eyetrackingeksperiment. Vi var spesielt interesserte i å finne ut om det utgjorde en forskjell om det første verbet som etterfulgte hva eller hvem var transitivt eller intransitivt. Med andre ord, er lesere i stand til å ta i bruk informasjon om hvorvidt verbet normalt forekommer sammen med et direkte objekt eller ikke når det gjelder å avgjøre hvor de kan forvente et tomrom i setningen. Gjentatte eksperimenter har vist at talere av engelsk ser ut til å ha sterke preferanser når det gjelder å forutsi at det vil komme et tomrom etter et transitivt verb, men denne effekten har hittil ikke blitt testet i norsk. Vi var usikre med hensyn til hva vi kunne forvente siden norsk har en friere ordstilling enn engelsk, og derfor mindre forutsigbarhet når det gjelder posisjonen for et eventuelt direkte objektet i setningen. Dessuten har norsk ved korpussøk vist seg å ha en høyere forekomst av preposisjonsobjekter enn det som er tilfellet for engelsk. De første resultatene av eksperimentet vårt viste en generelt lavere prosesseringshastighet for setninger som inneholdt et tomrom, men det var ingen definitiv posisjon i setningen hvor leserne opplevde en avtakende prosesseringshastighet, i motsetning til hva som er blitt rapportert for engelsk. Til nå har effektene som er blitt rapportert for engelsk vært antatt å være del av et universelt og automatisk system for språkprosessering. For oss er det spennende at grammatikken for norsk ser ut til å sette begrensninger for prosessoren på måter som hittil ikke er blitt observert og rapportert i den psykolingvistiske litteraturen. Vår forsiktige konklusjon er at det spesifikke språket man taler, har stor påvirkning på den kognitive leseprosessen på måter man hittil ikke har kunnet forutsi. De to hovedeksperimentene våre har vist at engelsk og norsk er forskjellige på to oppsiktsvekkende måter. Den første har å gjøre med tolkningen av setninger som `the door opened', som på engelsk uttrykkes ved hjelp av et enkelt intransitivt verb, mens man i norsk benytter seg av et transitivt verb med en refleksiv, som i `døren åpnet seg'. Vi utførte et psykolingvistisk eksperiment som gikk ut på å matche setninger med henselser som ble presentert i form av små filmklipp, og eksperimentet viste en korrelasjon mellom overfladisk form og hvordan disse setningene ble brukt til å konseptualisere de beskrevne hendelsene. Kort sagt så det ut til at den foretrukne uttrykksformen i norsk så ut til å kreve at døren på et eller annet plan var involvert eller ansvarlig for sin egen skjebne, mens engelsk så ut til å konseptualisere hendelsen som utelukkende forårsaket av en ytre kraft eller påvirkning. Et av de viktigste resultatene av prosjektet sett under ett er at vi oppdaget at det ikke nødvendigvis er smart å ta utgangspunkt i engelsk når det gjelder å undersøke hvordan prosesseringen foregår i norsk. Antakelser om at det finnes en felles standard for prosessering kan overføres mellom ulike språk, noe som gjerne er en standardantakelse i faglitteraturen, viste seg å ikke være holdbare, noe som gjorde gjennomføringen av prosjektet ikke bare mer komplekst og utfordrende, men også potensielt mer interessant. Vi mener at prosjektet viser at selv om det er vanskelig å konstruere eksperimenter som sammenlikner to distinkte språk, er denne typen arbeid ekstremt viktig når det gjelder å oppnå økt forståelse av hvordan språklig prosessering foregår, og uten bare å stole på tilgjengelige resultater fra tilsvarende studier av engelsk språk.

In this project, we use modern techniques of reaction time based psycholinguistic experimentation to compare the Lexica of Norwegian and English with respect to transitivity alternations. In English, many verbs freely alternate between transitive (causat ive) and intransitive (inchoative) uses with no mediating morphology. In Norwegian, these alternations are mostly found with morphologically related pairs, or no alternation is possible at all. Previous research has argued that lexical decision tasks are sensitive to the internal semantic complexity of the event structure representation of a verbal item (McKoon and Macfarland 2002,Gennari and Poeppel 2003). However, contributions to the latencies from ambiguity, and morphological cohorts has never be en fully controlled for. Many studies concentrate on frequency as the primary factor to be controlled for, but effects of ambiguity and contextual diversity (Baayen 2010) have been shown to have strong and non-trivial direct effects on response time late ncies. The two languages chosen here for comparison offer the possibility of comparing similar lexical semantic patterning within databases that have minimally different internal morphological patterning. In this way, we hope to isolate the effects of m orphological complexity and contextual diversity and establish whether indeed there is any evidence for some verbs having a more complex event structure than others. The findings are central to theories of the lexicon and of the causative-inchoative alte rnation in particular, where elaborate event structure templates have been claimed to reside in the lexicon, and where the prediction is that lexical complexity of representation should have an impact on psycholinguistic performance. So far, the experime ntal evidence for these theories has been patchy. We aim to provide the first exhaustive comparative study of this classic alternation that directly controls for morphological relatedness and contextual diversit