Tidlig-debuterende psykoselidelser med debut før fylte 18 år (early-onset psychosis, forkortes EOP) er langvarige, belastende og behandlingsresistente tilstander med ukjent etiologi og diffus avgrensning til andre nevroutviklingsforstyrrelser. Prevalensen er 0,05-0,5 %. Med nye vitenskapelige metoder kan underliggende biologiske mekanismer kartlegges for bedre behandling og forebygging. Pga. den kliniske heterogeniteten (diffust symptombilde) i EOP-syndromet er store datamaterialer nødvendige. Derfor utfører vi en parallell studie ved Karolinska Institutet og koordinerer internasjonale samarbeid med andre EOP-kohorter, innenfor neuroimaging og kognisjonsfeltet.
Vi har etablert en omfattende database av systematisk innhentet forskningsinformasjon om ungdommer med EOP, som kan benyttes i nåværende og framtidig forskning. Databasen inneholder informasjon om fysisk og mental helse, kliniske symptomer, funksjonsnivå, hjernestruktur og funksjon fra multimodal MR-undersøkelse, kognisjon, immune og lipid parameterer, og genotyper. Vi har også etablert en biobank. Vi følger opp deltakere fra 12 til18 år, over en 3 årsperiode i første omgang. Vi kan sammenligne våre funn med resultater fra pasienter som har blitt syke i voksen alder og med personer med klinisk høy risiko for å utvikle psykose.
Vi har nye resultater som fører feltet framover. Med MRI har vi, i en mega-analyse med 11 deltakende forskningssentra, identifisert en nevroutviklingsmarkør hos ungdommer med EOP i form av redusert intrakranielt volum, noe som ikke ble observert blant psykosepasienter som ble syke i voksen alder. Vi fortsetter å undersøke tidlige biologiske og miljømessige risikofaktorer som predisponerer for avvikende hjerne- og psykoseutvikling hos unge.
Vi har undersøkt ungdommer med psykoselidelser og friske ungdommer med 3T diffusionsvektet MRI. Vi fant lavere grad av integritet i hvit substansfiberbaner i spesifikke hjerneområder hos ungdommene med psykose, sammenlignet med kontrollgruppen. Vi fant også en sammenheng med antipsykotisk medikasjonsstatus med høyere verdier hos medisinerte sammenlignet med ikke-medisinerte pasienter. Det er den første studien som finner en sammenheng mellom antipsykotisk medisinering og hjernens strukturelle konnektivitet ved ungdomspsykose. Våre in vitro funn foreslår videre at klozapin, et atypisk antipsykotikum, kan ha beskyttende effekt på stamceller. Antipsykotisk farmakologisk behandling som gis i ungdomsalder har effekter på hjernestruktur og lipidprofiler, men flere forandringer som vi oppdager er ikke relatert til medisinering.
Vi har vist at immunsystemet IL-18 har økt aktivitet blant ungdommer med EOP og både kortisol og depressive symptomer bidrar til denne effekten. Antistoffer mot NMDA-glutamatreseptoren og et avvikende glutamatsystem kan peke på disposisjon for tidlig psykoseutvikling. Vi fant en lav forekomst av NMDAR antistoffer som ikke var assosiert med kliniske symptomer eller radiologiske bilder, og sannsynlig uten diagnostisk betydning. Vi konkluderte derfor med at en positiv NMDAR antistofftest hos ungdom må tolkes individuelt i hvert enkelt kliniske tilfelle.
Negative og desorganiserte psykosesymptomer bidrar til sammenhengen mellom svekket verbal læring og nedsatt global fungering blant pasienter med EOP. Vi har publisert skåringstabeller for kognitive testresultater med MATRICS Consensus Cognitive Battery (MCCB), hos 500 friske gutter og jenter. Dette samarbeidet mellom 5 internasjonale forskergrupper ledes av oss og viser standardisert sammenligning av kognitiv prestasjon hos ungdom fra 11 til 19 år, fordelt på alder og kjønn.
Auditive verbale hallusinasjoner (AVH) forekommer hos 80 % av personer med EOP. Vi har testet gjennomførbarhet og akseptabilitet av en mobiltelefon-applikasjon (app) for å karakterisere AVH hos tre ungdommer med EOP. Ungdommene registrerte AVH i sanntid på en iPod touch. Ulike dimensjoner av AVH-karakteristika ble registrert 5 ganger om dagen over en 7 dagers periode. Resultatene var valide og bruk av brukererfaringsintervju i tillegg til statistiske mål viser verdien av å inkludere pasienters egne erfaringer i utvikling og testing av ny teknologi. Akseptabiliteten for elektronisk datainnsamling i sanntid er noe som krever ytterligere undersøkelse blant ungdommer med psykose.
I prosjektet har vi utdannet unge forskere, fra assistentnivå til forskernivå. Våre studier benytter standardiserte og operasjonelle diagnostiske metoder i en omfattende klinisk utredning med klinisk relevans, og vi kommuniserer betydningsfull informasjon til klinikker, skoler, pasienter og pårørende. Dataanalysene utføres på gruppenivå og sier ingenting om enkeltindivider. I fortsettelsen av studier forventer vi å bidra med mer kunnskap om psykoselidelser som utvikles i tidlig ungdom.
We established a database and biobank of adolescent early-onset psychosis disorders; EOP, for scientific research. Connection with adult psychosis and Swedish EOP-cohorts enables comparison across age and clinical high-risk samples.
We developed international neuroimaging and cognition networks and demonstrate new scientific findings. We enabled standardized comparison of cognitive performance across populations.
We identified a neurodevelopmental brain marker in EOP, a key to finding the antecedents of psychosis development.
Antipsychotic medication use effects adolescent brain structure and lipids. Activated inflammatory pathways suggest interactions between stress, inflammation and depression.
Our app-study demonstrates value of including patients experiences in developing and testing new technology.
The project educated young investigators, from assistant to researcher level. Results are shared with clinics, patients and their guardians.
Early-onset psychosis and particularly early-onset schizophrenia (EOS) are long term devastating mental diseases with unknown cause and suboptimal treatment. EOS is considered to involve more premorbid neurodevelopmental abnormalities, worse anatomic brai n abnormalities, and higher rate of cytogenetic abnormalities, more rare copy number variants and worse long-term outcome than what is found in adult-onset disease.
It is important to use the improved methodologies of today to acquire new knowledge abo ut the etiology and to find better treatments and prevention. We will base the study on adolescent patients (ages 12-18 years) with schizophrenia or bipolar spectrum early-onset psychosis and healthy control subjects of the same ages and gender. The cohor t will be characterized with clinical, neurocognitive, and genetic methods (whole genome scanning and deep sequencing of selected gene regions), longitudinal magnetic resonance imaging (MRI) of structural brain anatomy using vertex-based morphometry and d iffusion tensor imaging, and brain intrinsic function dynamics using resting-state functional MRI. We obtain information on family history and early environmental risk factors; e.g. obstetric complications from medical records and birth registry, and mark ers for cardiovascular disease risk, and inflammation, as independent or related factors to brain abnormalities and connectivity.
The project is part of a long-term research project agenda (the TOP Study) and has as the ultimate goal to establish a long itudinal prospectively followed adolescent cohort for study of etiology (genetic effects and environmental hazards) and other factors that may be predictive of outcome. The present proposal limits focus to baseline characterization and one-year follow-up.