A cultural taboo? The muted issue of alcohol abuse

Overforbruk av alkohol er en viktig faktor ved mange akutte skader og helseproblemer som behandles i helsetjenesten og en viktig årsak til mange sykdommer globalt og nasjonalt. Det er godt dokumentert at barn som vokser opp med foreldre med alkoholproblemer har stor risiko for belastende oppveksterfaringer og senere helseproblemer. Mange studier viser at alkoholproblemer ofte hemmeligholdes i familien. Studier tyder også på at barna kan oppleve manglende sosial støtte fra voksne og profesjonelle og at de har liten kontakt med hjelpeapparatet. Flere studier tyder på at helsepersonell og hjelpearbeidere opplever mange utfordringer og i møte med familier hvor foreldre har rusproblemer og står i en vanskelig balansegang for å utvikle en hjelpende allianse med familien. Spesielt krevende kan dette være når det gjelder vaner og rusmidler som forbindes med hygge og fest, slik som for alkohol, og hvor det å trekke en klar grense mellom uproblematisk og problematisk bruk kan være vanskelig. I en tid hvor økonomiske innstramninger i økende grad pålegges helsetjenesten, er det avgjørende at tjenestene evner å møte behovene som familien og spesielt barna, har. Det siste 10-15 årene har barn som pårørende fått økt politisk oppmerksomhet og egne rettigheter som pårørende. Med de nye lovbestemmelsene som kom i 2010, har helsepersonell en lovpålagt plikt både til å identifisere barn som har foreldre med rusproblemer og å sørge for at de får nødvendig informasjon og oppfølging når de har behov for det. Til tross for at oppmerksomheten både innen helsepolitikk og tjenestetilbud i større grad rettes mot familien og barnas behov, har familiefokuset også gitt grobunn for en sykeliggjøring og en skyldpåleggelse av pårørende. Målet med prosjektet var å utvikle ny kunnskap om mekanismer som bidrar til taushet eller tabuisering knyttet til alkoholproblemer, og implikasjoner av dette. Målet var også og utforske samhandlingsprosesser i dagliglivet som kan bidra til eller forhindre muligheter for å identifisere og snakke om skadelig alkoholbruk. Vi har studert hvordan helsepersonell og hjelpeapparatet forholder seg til og håndterer alkoholproblemer fra pårørendeperspektivet. Datamaterialet består av ni semi-strukturerte individuelle intervjuer med voksne barn av foreldre med alkoholproblemer (tre menn og seks kvinner i alderen 25-54 år). Deltakerne ble rekruttert fra to rusklinikker i Oslo. De ble spurt om hvilken hjelp de fikk i oppveksten og hvordan hjelpen svarte til deres behov. Intervjuene omfattet erfaringer fra barndom og oppvekst og kontakten med fastlegen og andre deler av hjelpeapparatet. Datamaterialet ble analysert med en metode for systematisk tekstkondensering; en tematisk tverrgående analysemetode (Malterud 2011, 2012). Vi har spesielt sett etter hvordan samhandling i dagliglivet kan skape betingelser som påvirker mulighetene for at hjelpeapparatet kan være bedre til støtte for barn og familier i slike situasjoner. Goffmans sosiologiske perspektiver på samhandling ble brukt som teoretisk referanseramme i de tre artiklene fra datamaterialet. Med utgangspunkt i deltakernes oppveksterfaringer, var temaet for den første artikkelen var betingelser for at hjelpeapparatet kan identifisere og bistå familier med alkoholproblemer (Werner og Malterud 2016). Deltakerne fortalte om en familiesituasjon og et drama i dagliglivet preget av sinne og trusler, uenighet eller usikkerhet om hvorvidt det var et alkoholproblem eller ei. De beskrev et hardt arbeid for å opprettholde den sosiale ordenen i familien og ulike normaliseringsstrategier for å leve opp til forventninger til den såkalte normalfamilien.Den andre artikkelen omhandler hvordan helsepersonell og andre i og utenfor hjelpeapparatet forholdet seg til alkoholproblemer hos deltakernes foreldre. Vi utforsker deltakernes opplevelser av helsepersonell og andre som på en høflig måte unngikk å engasjere seg i underliggende problemer hos barna eller foreldrene. Den tredje artikkelen er under arbeid. Vi utforsker deltakernes opplevelser av betydningsfulle situasjoner hvor de opplevde seg hjulpet av voksne og hva helsepersonell og andre innen hjelpeapparatet kan lære av disse hverdagssituasjonene i møter med barn og unge fra familier der foreldrene har alkoholproblemer.

Overconsumption of alcohol is assumed to be a substantial factor in many accidents and health problems presented to primary and specialist health care services. Research indicates that health care professionals find it challenging talking with patients ab out alcohol. Several studies show that problematic drinking patterns are kept as a family secret, that children can become informal caregivers for their parents and experience lack of help and support from professionals or social network. In times when ec onomic constraints are increasingly imposed on health care services, a service which meets the needs of patients and next of kin, particularly children, is of vital importance. Early intervention and identification will contribute to reducing problems lat er in life. An important question is whether a growing specialised health care service manages to take a holistic patient approach and a family or child approach as well. This project seeks to explore the complexity of alcohol and problem drinking, how it is perceived by health professionals and how they respond and relate to it. The aim of this project is to develop new knowledge about the implications of concealment and taboos related to the problematization of alcohol use. This will be done by explor ing professionals` reflections about episodes in which patients come for treatment for illness or injury while under the influence of alcohol, and the way this is handled. We will focus on factors that promote or prevent professionals from bringing up alc ohol as an issue in the encounter, and when or how health professionals relate to or contact the patients` next of kin. Our attention will be directed towards interactional processes that can contribute to a better understanding and management of alcohol and problem drinking, and associated dilemmas and challenges. The data will be generated by in-depth interviews with professionals from hospital and emergency wards.