Gendered Integration? Jewish Women's Encounters with Scandinavia, 1900-1940

Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å kartlegge og analysere jøders integrasjon i Skandinavia i de fire første tiårene av 1900-tallet. Konkret ble Norge og Sverige valgt, da landene hadde en relativt lik jødisk bosetting, i det mange immigrerte dit fra Øst-Europa fra andre halvdel av 1800-tallet av. Men samtidig eksisterte det i Sverige, i motsetning til Norge, allerede en jødisk befolkningsgruppe som også hadde visse tanker om hvordan man best var jøde i et skandinavisk samfunn. I internasjonal forskning er dette møtet mellom de etablerte jødene og de nyankomne fra øst blitt analysert både som en kilde til friksjon mellom de to gruppene, men også at tilstedeværelsen av de østeuropeiske jødene førte til at de etablerte gjenoppdaget sin jødiske bakgrunn. Ved å sammenlikne de landenes jødiske innbyggere, får vi mer kunnskap om hvilke rammebetingelser storsamfunnet satte, samtidig som prosjektet også tar høyde for en indre jødisk justis som kan ha innvirket på hvilke integrasjonsstrategier som fantes. Prosjektet var tredelt. Det første tok for seg ulike syn på kjønn, hva som var forventet av menn og kvinner og indirekte hvordan dette virket på de valgte integrasjonsstrategiene. Basert på internasjonal forskning, var det forventet at den jødiske gruppen valgte det som er blitt omtalt som typisk borgerlige verdier: kvinnenes plass var i hjemmet. Og mens det er klart at både datidens jødedom, sammen med de borgerlige verdiene (i Norge var dette også en verdi som i praksis var delt av arbeiderklassen) anså at kvinnens plass var innenfor husets vegger, det å opprettholde et godt jødisk hjem og å oppdra barna i jødisk ånd var viktig, var dette til en ikke liten grad mer teori enn praksis. Kvinners deltakelse i det lønnende arbeidsmarkedet, prosjektets andre del, viser nemlig at majoriteten av kvinner som ikke hadde vært gift hadde hatt en betalt jobb, i det minste i perioder. Om de hadde en jødisk eller ikke-jødisk arbeidsgiver varierte, men gifte kvinner drev i stor grad for seg selv. De var en del av sin samtidens småentreprenører, hvor de etablerte små forretninger i nærmiljøet eller i deler av Oslo hvor det var et godt kundegrunnlag. Mens det er interessant å merke seg at jødiske kvinner ikke avvek betydelig fra majoritetsbefolkningens kvinner når det gjaldt prosentandelen som hadde lønnet arbeid, avvek de når det gjaldt type arbeid. I en tid hvor Norge ble industrialisert og handelen stadig mer spesialisert, arbeidet vært mange jødiske kvinner altså innen handel eller som (uutdannede) håndverkere. Jeg har foreslått at arbeidsmarkedet eller-mulighetene faktisk har vært en viktig grunn til at jøder bosatte seg i Norge, ikke minst fordi de, kvinnene inkludert, hadde erfaring med samme type arbeid da de bodde i Øst-Europa. Videre var dette et arbeid som rangerte høyt i datidens yrkeshierarki for jødiske kvinner. Så selv om mange kvinner ikke nødvendigvis utelukkende var ?hjemmets kvinner?, medførte forholdene i Norge at de fortsatt kunne være ærbare. Samtidig er det ikke til å komme fra at forskningsresultatene er mest dekkende for medlemmer av arbeiderklassen eller den lavere middelklassen, slik at de også er klasseavhengig. Jeg har bevisst, og så ofte som det har vært praktisk mulig, sammenliknet mine resultater med majoritetsbefolkningen. Dette har vist at faktorer som ofte har blitt ansett som jødiske i internasjonal forskning, like gjerne kan tolkes som et klassefenomen. Således har jeg både utfordret og utvidet rådende perspektiver innenfor jødisk kjønnshistorie, samtidig som jeg har utvidet fokuset innen skandinavisk (norsk) kjønnsforskning, hvor deres økonomiske aktivitet (for eksempel som entreprenører) og etnisk opphav i en stor grad har vært oversett. Jeg anser at prosjektet har gitt ny og viktig kunnskap om integrasjonsstrategier blant en tidlig innvandringsgruppe til Norge. Noen av spørsmålene som jeg har stilt og resultatene jeg har funnet, kan med fordel brukes når jøder blir sammenliknet med andre innvandringsgrupper. Videre er det klart at mange av resultatene som i internasjonal forskning beskrives som jødiske, nok kan tilskrives klasse, kjønn, og andre faktorer. Videre er de viktige for dagens oppfatning av jøder og ?det jødiske?. Bekjempelse av antisemittisme er i dag ansett som et viktig mål av myndighetene, og i den sammenhengen er faktisk kunnskap om minoriteten viktig. Ved å se på slike ting som yrkesdeltakelse, integrasjon, kjønn, osv, blir fokuset rettet på minoriteten som en aktiv aktør i samfunnet, ikke som ofre for et folkemord og antijødiske fordommer uten rot i virkeligheten. Disse forskningsresultatene er gjeldende for det norske materialet. Det svenske delen er fortsatt under bearbeidelse.

The experience of Jewish integration in local Scandinavian society in the pre-World War II period is often considered to be an illustrative example of a successful strategy pursued by an immigrant group. However, the role of women in these processes has n ot been systematically studied. There was considerable emigration from Eastern Europe to both countries from around 1900 and a major change in Norwegian Jewish demography followed the Holocaust. How did Jewish integration actually take place in Norway and Sweden between 1900 and 1940, and to what extent were the integration processes gendered? The study is located in the intersection of migration, gender, labour, family and Jewish history, and critically examines the emphasis by some scholars on bourgeo is values as a means of inclusion. The Jews were the first major immigrant group with a distinctly different ethnic and religious background that settled in Scandinavia. And given the heated debates on integration (especially the role of women) that have taken place in recent years, I will aim to better understand the integration strategies pursued by Jewish women in pre-WWII Norway and Sweden. The study has three key components: the construction of gender among Jews, voluntary charitable work within Jewi sh organisations and female participation in the wage labour market. These will be analysed in the context of the possibilities and restrictions within Judaism and Jewish and non-Jewish culture and traditions. With its comparative focus and identificatio n of possible gender-related structures and roles in pre-WWII Norwegian and Swedish societies, this study will not only contribute towards an improved understanding of the role, experience and contribution of women from minority groups in general -- a per spective usually missing in Scandinavian historical research on gender -- but also shed more light on the content and impact of integration strategies in particular.