EUROCORES: Genetic targets of epileptogenesis and pharmacoresistance in brain glial cells - a translational research project on the genetic

Hensikten med prosjektet er å studere hvordan temporallappsepilepsi (TLE) utvikler seg over tid, og dernest hvordan dette kan forhindres. TLE er den vanligste epilepsiformen hos mennesker, men utvikler seg svært forskjellig. Mens enkelte får en lett form som enkelt kan kontrolleres med medisiner, utvikler andre en alvorlig epilepsi. Blant de sistnevnte sees ofte utvikling av hippocampal sklerose (arrforandringer) i fremre del av tinninglappen. Dette fører til at operativ behandling er nødvendig for mange av pasientene. Vår hypotese er at gliacellene i hjernen, og da spesielt astrocyttene, spiller en helt sentral rolle både i epileptogenesen som er selve utviklingen av tilstanden epilepsi, men også i spredning og vedlikehold av anfallsaktivitet. Mesteparten av arbeidet fra norsk side i dette prosjektsamarbeidet har gått ut på å etablere en dyremodell for TLE i Norge. Etter modell fra vår samarbeidspartner i Bonn har vi nå arbeidet med dette aktivt slik at denne modellen nå er oppe og etablert ved Oslo Universitetssykehus. Modellen går ut på å injisere et kjemisk stoff (kainat) like under hjernebarken i mus. Dyrene utvikler så en epilepsi innen få dager, veldig likt det man ser hos mennesker. Modellen kan så brukes til å studere hvordan ulike preparater kan påvirke og eventuelt helt stanse utvikling av epilepsi. Fra Norges side er den største gevinsten i hele prosjektet at vi nå har fått etablert en så anvendelig og viktig dyremodell her i Oslo. Denne kan brukes til en rekke videre studier både internt i vår gruppe, men også i samarbeid med andre forskermiljøer. De første studier med bruk av ulike antiepileptika er nå såvidt påbegynt. Oslo og Utrecht har samarbeidet om en større genetisk studie om gener relatert til feberkramper hos barn og en større artikkel er nå publisert. Utrecht og Bonn har samarbeidet om prosjekter knyttet til feberkramper og en dyremodell for dette utviklet i Utrecht er nå satt opp i Bonn. Vi har også ønsket å undersøke hvordan ulike genmarkører spesielt for gliafunksjon fordeler seg i ulike subgrupper av pasienter med TLE. I prosjektet så langt har vi nå definert pasienter primært i Finland og Norge med TLE og som er godt karakterisert. Vi er blitt enige om en felles databasestrutur for håndtering av kliniske data og har hatt samtaler med genetisk laboratorium i Finland (Kuopio) for videre genanalyser fra det samlede materialet. Videre samtaler om bruken av dette materialet vil bli fulgt opp etter stipendiatperioden.