2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Norges forskningsråd

Offentlig sektor

Helseforetak

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Horizon Europe (HORIZON)

HORIZON  Research and Innovation Actions

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Bransjer og næringer

Energi, transport og lavutslipp

Forskningsinfrastruktur

Industri og tjenestenæringer

FNs Bærekraftsmål

Industri og tjenester

Internasjonalisering

Miljøvennlig energi

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Naturmangfold

Sirkulær økonomi

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra DIP-Design Pilot fordelt på år

Midlene fra DIP-Design Pilot fordelt på fylker

Midlene fra DIP-Design Pilot fordelt på fagområde

Fieldmanager SIP - DP035

Musikalske uttrykk både speiler og bidrar til å forme de mangefasetterte kulturelle virkelighetene de oppstår i og utgjør en del av. Musikk kan derfor gi oss innblikk i komplekse kulturelle og sosiale problemstillinger. Med sin verdensomspennende kommersielle gjennomslagskraft og lange historie som en politisk ladet uttrykksform, tilbyr hiphop-musikk unike muligheter for å forstå hvordan musikkulturene våre er sammenfiltret med bredere samfunnsmessige utviklinger og utfordringer. 

NORHOP-prosjektet undersøker de mangfoldige funksjonene og betydningene hiphop tilskrives i Norge i dag, og retter særlig oppmerksomhet mot musikkens estetiske, pedagogiske, og sosialpolitiske dimensjoner. Hovedmålet er å undersøke hva hiphop kan fortelle oss om hvordan mennesker reagerer på kulturelle endringer og sammensatte samfunnsutfordringer. Dette innebærer blant annet å studere hvordan artister forholder seg til temaer som kjønn, rasisme og nasjonal tilhørighet, samt å kartlegge hvordan musikken mottas i offentligheten og å utforske dens betydninger for både barn, unge og voksne.  

Prosjektet er tverrfaglig og kombinerer teorier og arbeidsmåter fra musikkvitenskap, musikkpedagogikk, mediestudier, kulturstudier og nærliggende forskningsfelt. Metodene som benyttes vil både være av kritisk analytisk karakter og involvere empiriske tilnærminger som sentrerer artisters og publikums erfaringer og perspektiver. Prosjektet vil innebære analyse av sanger og musikkvideoer, intervjuer med musikere og publikum, undersøkelser av hiphops rolle i norsk samfunnsdebatt, undersøkelser av hiphops utbredelse i utdanningskontekster og barne- og ungdomskulturen, samt studier av musikkpraksiser på internett og i sosiale medier. Denne brede innretningen reflekterer prosjektets ambisjon om å tilby et nyansert og helhetlig syn på mulighetene og begrensningene hiphop gir for å forstå sentrale utviklinger og utfordringer knyttet til Norges bærekraft som et mangfoldig og inkluderende flerkulturelt demokrati.

The NORHOP project will investigate the multiple functions and implications of hip hop music in contemporary Norway, focusing especially on the aesthetic, pedagogical, and sociopolitical dimensions of the performance and reception of hip hop in various cultural, educational, and social contexts. Striving for a holistic view of the possibilities and limitations provided by hip hop for exploring key developments and challenges related to Norway’s sustainability as a diverse and inclusive multicultural democracy, NORHOP combines a critical analytical approach and an interdisciplinary theoretical framework with empirical methods that center the experiences and perspectives of local stakeholders. The project identifies three interrelated areas of particular importance for understanding the mutual influence between popular music culture and broader societal circumstances: 1) the social politics of identity; 2) inclusive music education; 3) digitalization and cultural democratization. By addressing these topics through the lens of Norwegian hip hop music, the project aims to advance our knowledge of how both popular culture and social life in Norway are being impacted by ongoing cultural and social changes affecting the global West.
     NORHOP responds to the urgent need for increased understanding of topical challenges in Norwegian culture, education, and society during a period of significant upheaval. The primary objective of the project is to develop new knowledge about hip hop’s potential to shed light on people’s responses to and negotiation of contemporary cultural developments and social challenges, using the case of Norway as a point of entry for producing insights of international relevance. This is achieved by launching an interdisciplinary and multicontextual study of how musicians and audiences in Norway use hip hop to position themselves within and against their cultural and social circumstances.

Exploring Social Politics, Inclusive Education, and Cultural Democratization Through the lens of Norwegian Hip Hop Music

Musikalsk rytme anses vanligvis som et lydfenomen som oppleves gjennom auditiv persepsjon og kognisjon. Både hverdagserfaring og forskning tyder imidlertid på at folk ikke bare hører musikken og dens rytme, men også ser og føler den. På tross av dette har vi lite kunnskap om hvordan disse multimodale kvalitetene ved rytme former strukturer og detaljer i åpenbare multimodale uttrykk som, for eksempel, dansemusikk, marsjering, musikk til arbeid, symfonisk dirigering eller popmusikkkonserter.
DjembeDance-prosjektet er en omfattende casestudie av rytme i djembetromming og -dans fra Mali og er et  bidrag til det nye forskningsfeltet koreomusikologi. I dette feltet er en viktig forutsetning at musikk og dans innen en sjanger samhandler og utvikler seg sammen. Djembe er en slik tradisjon. Selv om djembetrommen har gjort sin entré på scener og klasserom rundt om i verden, spilles den i Vest-Afrika først og fremst på offentlige dansesammenkomster. Prosjektet baserer seg på et stort datasett med teknisk avanserte multimediaopptak av slike forestillinger, som kombinerer lyd, video og 3D-bevegelsesdata. DjembeDance vil samle et team av forskere fra etnomusikologi, danseforskning, datavitenskap og musikkognisjon og integrere etnografiske feltarbeidsmetoder, humanistisk fundert musikk- og danseanalyse, kunstig intelligens og psykologisk eksperimentering i et enhetlig teoretisk rammeverk. 
Prosjektets primære forskningsmål er å undersøke rytmiske, metriske og tidsmessige mønstre i musikk og dansen, samt interaksjonen og koordineringen mellom disse to aspektene ved Djembe-tradisjonen. Et overordnet teoretisk mål er å undersøke hva vi kan lære om rytme når vi forstår den multimodalt og ikke bare gjennom studiet av musikk som lyd. Musikk som lyd er grundig undersøkt og et felt som er rikt på innsikt. Overlatt til seg selv kan det imidlertid resultere i unyanserte påstander, slik som den utbredte, men vanlige oppfatningen om at dans bare er et vedheng til eller respons på musikk.

The ambition of DjembeDance is to advance the methodology and demonstrate the relevance of the emerging field of empirical choreomusicology (integrated music and dance studies). The approach is to provide a multi-method case study of rhythm in West African drum ensemble music and dance. The interdisciplinary project will build on a large, technologically advanced, and culturally rich set of multimedia recordings of djembe drumming and dance performances from Mali captured in 2018. DjembeDance will curate this untapped corpus of audio, video, and 3D movement data, analyse it using state-of-the-art computational analysis tools and triangulate the corpus analysis by additional qualitative and quantitative methods, including ethnography, music and dance analysis, and psychological experimentation.
This methodologically innovative project promises to provide new insights into long and hotly debated topics in both the humanities and the sciences, such as the issues of African polymeter and cognitive constraints on rhythm-meter relationships in human expressive behaviour. DjembeDance will challenge the reliance of rhythm research on predominantly auditory/music-based perspectives and the prevailing view that dance is essentially just a response to music; it will advance the understanding of music-dance relationships as bidirectional and interactive and rhythm as a fundamentally multimodal phenomenon.
The behavioural and cognitive sciences suffer from a Eurocentric cultural bias, not least because they rely on laboratory research in the Global North. In this context, the project's anticipated scientific impact would take on a political dimension by demonstrating that technologically advanced methods can be embedded in field research contexts, particularly in an African case study. As the djembe drum has spread worldwide in recent decades, DjembeDance also promises to have a social impact on music and rhythm education.

DjembeDance - Multimodal rhythm in music and dance from West Africa

Universitetet i Oslo er et internasjonalt konkurransedyktig forskningsintensivt breddeuniversitet som tar et særskilt ansvar for å frembringe ny kunnskap og løsninger i møte med komplekse samfunnsutfordringer, herunder behovet for å stimulere til etablering av nytt arbeids- og næringsliv. Ved siden av innovasjonspotensialet i de naturvitenskaplige og teknologiske fagene, fremmer UiO potensialet i de humanistiske- og samfunnsvitenskapelige fagene for samfunns -og systemorientert innovasjon.  

Den verdensledende forskningen innen helse og livsvitenskap er blant miljøer med størst kommersielt potensial. Gjennom samspillet mellom Det medisinske fakultet og Oslo Universitetssykehus og A-hus har institusjonene utviklet en unik integrert modell for kommersiell anvendelse i tett samspill mellom forskningen, klinisk arbeid, brukere og pasient, industri og samfunn. 

Universitetet ble, basert på tidligere søknader og innvilgede midler kvalifisert til å søke om 2,5 mill. NOK per år. UiO med sin fremragende forskning er ikke fornøyd med resultatene da potensialet er vesentlig større. De omsøkte midlene vil derfor brukes til å effektivisere og forbedre tilbudet Inven2 gir til forskerne. Hovedaktiviteter og milepæler i prosjektperioden: ideevaluering, konseptutvikling kvalifisering, rettighetssikring og konseptutvikling verifisering. 

I løpet av perioden 2023 – 2024 skal det utvikles en ny, integrert og helhetlig forskersentrert prosess for tidligfase teknologioverføring. Arbeidet skal ledes av Veksthuset for Verdiskaping. Hensikten med arbeidet er å utvikle en tidligfase teknologioverføringsprosess i tråd med samfunnsoppdragene. Dette vil gjøre universitetet i stand til å bidra til å løse de virkelig store utfordringene verden står ovenfor, styrke internasjonalt samarbeid og øke forskningsfinansieringen. Til grunn for utviklingsarbeidet legges en bredere forståelse av teknologioverføringsbegrepet som vektlegger dynamiske arbeidsformer, læring og nettverksbaserte prosesser

Tidligfase teknologioverføring UiO

Musikk er en helhetlig og viktig del av menneskelivet, både i gode tider og i tider med krise og isolasjon. Prosjektet PRISONS OF NOTE prosjektet undersøker opplevelsene av, omstendighetene rundt og tilnærminger til musikk og fengsling i livet til personer som sitter i varetekt, fengselspersonale og interessenter. Prosjektet ser på forholdet mellom fengselsmusikk (inkludert musikkutdanning, musikkterapi, musikkproduksjon og lytteinitiativer) og de sosiokulturelle, politiske, etiske og estetiske implikasjonene denne kreative praksisen har fra ulike perspektiver. 

Prosjektet benytter en internasjonal, komparativ tilnærming forankret i empirisk forskning for å kartlegge nyanser og asymmetrier i straffeeksepsjonalisme fra mindre, perifere myndighetsområder det globale Vesten. Dette for å utforske måtene musikk brukes ? og er nyttig på ? i fengsler. 

PRISONS OF NOTE bygger på nyere musikkvitenskap og komparativ pønologiforskning. Det bygger på modeller om fengselsetnografi, sosiologi og etnomusikologi, og blir ledet av en musikolog, samt et mangfoldig forskerteam av kriminologer og sosiologer. Prosjektet sammenligner opplevelser av fengselsmusikk i mindre jurisdiksjoner for straffeeksepsjonalisme - som i stor grad har blitt oversett i komparativ kriminologisk og musikologisk diskurs til fordel for en angloamerikansk tilbøyelighet.  

Samtidig som vi håndterer økende fengslingsrater over hele verden, samler dette prosjektet kvalitative data fra casestudier i Norge, Island og Irland for å bidra til innovativ, tverrfaglig kunnskap om hvordan musikk brukes i fengsler fra et perifert perspektiv. På denne måten endrer PRISONS OF NOTE hvordan vi studerer musikk og fengsler, fra isolerte situasjonsstudier om enkeltnasjoner, til sammenkoblede, transkulturelle opplevelser som strekker seg utover nasjonale grenser, og som gir stemme til opplevelser av straffeeksepsjonalisme og "prisons of note".

Music is an integral and vital part of human life in times of joy and triumph, as well as in times of crisis and isolation. PRISONS OF NOTE will investigate the experiences of, circumstances surrounding, and approaches to music and imprisonment in the lives of prisoners, staff, and stakeholders. It will examine the relationship between prison music – including music education, music therapy, music-making and listening initiatives – and the sociocultural, political, ethical and aesthetic implications of this creative practice from multiple perspectives. Using an international, comparative approach grounded in empirical research, the project maps the nuances and asymmetries in penal exceptionalism from smaller, peripheral jurisdictions within the global West, to untangle the ways music is used –and is useful– in prison.

PRISONS OF NOTE builds on recent scholarship from musicology and comparative penology, drawing from models of prison ethnography, sociology and ethnomusicology, led by a musicologist PI and a diverse research team of criminologists & sociologists (postdoc, master students, film scholar & scientific advisory board). This significant, ambitious project compares prison music experiences in smaller jurisdictions of penal exceptionalism – places that have been largely overlooked in comparative criminological and musicological discourse in favour of an Anglo-American bias. As we tackle rising incarceration rates around the world, this project is unique in that it collects qualitative data from prison case studies in Norway, Iceland and the Republic of Ireland in order to contribute new, interdisciplinary knowledge on how music is used and is useful in prisons from a peripheral perspective. Thus PRISONS OF NOTE will change how we study music and imprisonment, from isolated, single-nation case studies to connected, transcultural experiences that transcend national borders, that gives a special voice to experiences of penal exceptionalism and prisons of note.

Prisons of Note: Mapping music and nuances in penal exceptionalism from the periphery

PLATFORM-prosjektet vil utvikle en dypere forståelse av hvordan musikkproduksjon endrer seg i digitale, nettbaserte omgivelser med tanke på hvordan teknologien utvikles, brukes og påvirker kreative roller og arbeidsformer. Prosjektet kombinerer fugleperspektiv på utviklingen av medieteknologi med froskeperspektiv på dannelsen av musikalske praksiser og endringer i kulturell produksjon. Det nærmer seg slik møtet mellom et kulturelt felt og utviklingen av nettbaserte produksjonsplattformer, og vil undersøke hvordan og med hvilke følger musikkproduksjon gjennomgår en form for plattformisering. Prosjektet fokuserer på såkalte digital audio workstations (DAWs), som Logic Pro og BandLab, og hvordan disse klyngene av programmer og tjenester endrer grunnlaget for kreativt lydarbeid, inkludert komponering, utøving og ulike former for samarbeid. Hypotesen er at utviklerne av DAW-teknologi så vel som deres ulike brukergrupper er involvert i en plattformiseringsprosess som har dype kulturelle, sosiale og økonomiske konsekvenser for musikksektoren. Prosjektet er organisert i seks (delvis overlappende) arbeidspakker, der halvparten fokuserer på sentrale aspekter ved teknologienes utvikling og bruk, mens den andre halvparten undersøker teknologiens samspill med sine omgivelser. Utgangspunktet for prosjektet er Norge, som har en teknologisk avansert og internasjonalt orientert musikkbransje med artister, praksiser og virksomheter som er i kontinuerlig bevegelse inn og ut av landet. Ved å følge sektorens utvekslinger vil prosjektet belyse den sosiale konteksten til teknologiutviklingen så vel som endringer i musikalske praksiser, og slik bidra med kunnskap og kritiske perspektiver på betingelsene for kreativt arbeid i vår tid.

The PLATFORM project sets out to explore and critically evaluate the conditions for cultural production in a time of digitized and networked technology. It asks: How are platforms of music production developed, and what are their significance for music making? The hypothesis of this project is that the developers of production technology, as well as their various user groups, are all involved in a platformization process that has profound cultural, social, and economic ramifications for the music sector.

The project goes on to ask: 
1) How are production technologies established as online platforms and introduced into creative practices? The hypothesis is that the exploitation of online opportunities is having substantial ramifications concerning the pace of technological innovation in music production. 
2) How are contemporary production platforms used and acted upon by music practitioners? The hypothesis is that the usage of platforms is deeply implicated in creative practice, and that there are significant differences and patterns residing there that are only discernible through the study of the coming together of technologies and users. 
3) To what extent is platformization involved with transforming creative roles and modes of music production? The hypothesis is that new platforms influence key professions in the value chain of music while altering the conditions for producing music for contemporary platforms of music mediation. 

The investgations will be carried out through six work packages, half of them focused on central aspects of technological development and use, the other half engaged with technology’s entanglement with its surroundings. The Project Leader, Postdoctoral Research Fellow and PhD-candidate will use qualitative as well as quantitative methods, comprising interviews, observations, interface analysis and a sector-wide survey, thereby engaging the sector in our analyses of shifts in music production and the platforms that frame it.

Platformization of music production: Developer and user perspectives on transformations of production technology in the online environment

Dette prosjektet utforsker den affektive dimensjonen av vuggesanger. Prosjektet fokuserer på "dovdna", en samisk sangetradisjon for spedbarn. Studien er basert på et etnografisk feltarbeid med samiske sangere i Nord-Norge og vil utforske hvordan vuggesanger etablerer affektive forhold til fortiden, nåtiden, fremtiden og det ikke-mennskelige.

I den samiske tradisjonen er en joik en kort melodi som beskriver personer, dyr eller steder. Joik er i dag en viktig ressurs for samisk identitet, men den spesifikke dovdna sjangeren er fortsatt dårlig dokumentert. Fordi dovdna er preget av mykhet står de kontrast til den noe stereotypiske oppfatningen av joik som ofte formidles av media. Likevel utgjør det en betydelig del av den samiske musikalske kulturen.

Selv om dovdna vanligvis brukes som vuggesanger er de også ment å beskrive spedbarnet og fremkalle det fremtidige voksenlivet gjennom melodiske bevegelser og noen ganger med ord. I motsetning til de fleste vuggesanger som blir sunget andre steder i verden, så er en dovdna ikke bare sunget av kvinner men også av menn. Dovdna viser også interessante likheter med joik som beskriver små dyr.

På grunn av dets spesifikasjoner gir studien av dovdna et godt utgangspunkt for et nytt perspektiv på den menneskelige aktiviteten å lindre og trøste spedbarn med stemmen. Denne aktiviteten har interessert ulike filosofer siden Platon og er fortsatt ansett som magisk i mange kulturer. Målet er derfor å ta dovdna-tradisjonen på alvor og utlede antropologisk innsikt om et større filosofisk tema. På denne måten tar prosjektet avstand fra folkloristiske fremstillinger av samisk kultur.

Prosjektet vil utforske hvordan dovdna og vuggesanger påvirker sangere og spedbarn i deres forhold til fortiden, nåtiden, fremtiden og det ikke-menneskelige, spesielt dyr. Den vi ta en "sensitiv" tilnærming og reflektere kritisk over moderne dikotomier som natur/kultur, på en måte som respekterer den samiske forståelsen av sin egen joikingpraksis.

This project proposes an interdisciplinary investigation about lullabies. Lullabies are one of the most widespread musical traditions, present in nearly all human cultures. The starting point of my inquiry would be an ethnographic fieldwork among the Sámi, an indigenous people from the northern part of Europe, in order to document a singing tradition called dovdna.

Dovdna are part of the yoiking tradition, a singing technique inherited from pre-colonial times and serving to invoke people, animals, or places. I have done research on the yoik for six years and observed that dovdna, which are yoiks specifically designed for infants and used to lull them, are one of the most recurring forms of yoiking today. Yet, almost nothing has been written about it. Given the increasing attention to Sámi culture and yoik among the majority populations of the Nordic countries, a scholarly description of this emblematic practice seems more timely than ever.

Thus, the project pursues two aims:
- To document the dovdna tradition and gain a better understanding of the yoik and Sámi culture at large
- To establish dialogues with the existing literature on lullabies and derive insights about songs and infancy

The project would inquiry how lullabies 'affect' the singers and infants, in particular, the experiences they afford vis-à-vis past childhood memories, present feelings of comfort, and future developments for the infant, as well as the role of animals and gender in dovdna.

This project would start with two years at the University of Liège, where I would be hosted by two research groups specialized in aesthetics and human-animal relationships (Cultures Sensibles), and the anthropology of childhood and infancy (Enfances). During this period, I would spend three months in the region of Kautokeino (Norway) in order to conduct fieldwork. I would spend the third year at the University of Oslo, in one of the largest and most interdisciplinary departments of musicology in Europe.

Dovdna: An Inquiry into Lullabies and Sámi Children’s Yoiks

Av klassiske musikere som har levd og virket i Bodø, står Fridthjov Anderssen (1876-1937) i en særstilling. I en periode der det i Nord-Norge fantes svært få musikere med det vi i dag vil kalle høyere musikkutdanning, reiste Anderssen til Oslo og Leipzig for å studere orgelspill og komposisjon. Etter å ha vært en sentral skikkelse gjennom mellomkrigstiden, ble Fridthjov Anderssen og hans musikk på det nærmeste glemt etter hans død i 1937.
Hovedmålene for dette forskningsprosjektet er å dokumentere Fridthjov Anderssens kompositoriske virke og å plassere ham i en musikkhistorisk sammenheng. Et viktig delmål er å gjøre Fridthjov Anderssens musikk mer tilgjengelig for musikere og publikum. Den overordnede problemstillingen er som følger: Hva kjennetegner komponisten Fridthjov Anderssens kunstneriske virke, og hvordan plassere Anderssen i norsk og internasjonal musikkhistorisk sammenheng gjennom en analyse av hans hovedverk Utferdsdraapa? 
Utferdsdraapa, med tekst av Per Sivle, er skrevet for solister, mannskor og symfoniorkester. Verket har en total spilletid på ca. 40 minutter. Både i kraft av sitt store omfang i lengde og besetning, og gjennom det at Anderssen brukte over 20 år på å fullføre verket, kan Utferdsdraapa betraktes som en oppsummering av Fridthjov Anderssens produksjon. Det er også påfallende at Anderssen nesten ikke komponerte noen ting de siste 13 årene av sitt liv, etter at Utferdsdraapa ble fullført i 1924.
Prosjektet vil først og fremst analysere Utferdsdraapa i lys av det musikkteoretiske pensum Anderssen hadde gjennomgått under sine komposisjonsstudier ved musikkonservatoriet i Leipzig. Som en del av analysearbeidet, vil det også bli utarbeidet en kombinert praktisk og kritisk-vitenskapelig noteutgave av Utferdsdraapa. 
Gjennom analysen av Utferdsdraapa, og sammenligning med Anderssens øvrige verker, vil forskningen avdekke typiske trekk ved Fridthjov Anderssens komposisjonsteknikk og stilistiske ståsted.

Prosjektets overordnede problemstilling er som følger: Hva kjennetegner komponisten Fridthjov Anderssens kunstneriske virke, og hvordan plassere Anderssen i norsk og internasjonal musikkhistorisk sammenheng gjennom en analyse av Utferdsdraapa? 
Dette ønsker jeg å svare på gjennom å besvare følgende forskningsspørsmål:
-	Hvilke særtrekk kjennetegner Fridthjov Anderssens musikalske stil, og hvordan trer disse tydelig fram i Utferdsdraapa?
-	I hvor stor grad er Fridthjov Anderssens kunstneriske uttrykk et resultat av hans musikkutdanning i Leipzig?
-	Hva kjennetegner komposisjonsstilen i Utferdsdraapa sammenlignet med samtidige komponisters stil og estetikk? 
-	Hvordan forholder Fridthjov Anderssen og hans musikk seg til nasjonalromantikkens kunstneriske idealer?
Jeg ønsker å analysere verket i lys av det pensum Anderssen hadde gjennomgått under sine studier ved musikkonservatoriet i Leipzig, og da i første rekke professor Salomon Jadassohns lærebøker "Die Formen in den Werken der Tonkunst", og "Lehrbuch der Instrumentation", samt hans på dette tidspunkt nyeste publikasjon om Richard Wagners komposisjonsstil, "Melodik und Harmonik bei Richard Wagner". Alle disse tre bøkene er rike på praktiske eksempler fra standardrepertoaret i tysk musikkhistorie, og gir både en pekepinn på hva som var de faglige tyngdepunktene i undervisningen, og hvilke komponister og verker Fridthjov Anderssen ble påvirket av i denne perioden av sitt liv. Som en del av analysearbeidet, vil jeg utarbeide en kombinert praktisk og kritisk-vitenskapelig noteutgave av Utferdsdraapa. Hovedformålet med dette edisjonsarbeidet er å avdekke mulige feilkilder i verkanalysen, i tillegg til at noteutgaven utgjør et viktig arbeid i seg selv, både musikkvitenskapelig og formidlingsmessig. Gjennom analysen av Utferdsdraapa, og sammenligning med Anderssens øvrige verker, vil jeg kunne avdekke typiske trekk ved Fridthjov Anderssens komposisjonsteknikk og stilistiske ståsted.

Komponisten Fridthjov Anderssen – en stilstudie av hans musikk

Music Lab Copenhagen is a radical and ground-breaking event that combines classical music of the best calibre with extensive experiments on artists and audience. It communicates the importance for society of music and science to hundreds of audience members and hopefully, via TV, radio and streaming thousands of spectators around the globe. The event will be using a recent app development to ethically and legally use audience members’ personal smart phones for large data collection in a novel way.
One of the world’s most famous string quartets, the Danish String Quartet (DSQ) has agreed to change one of their concerts (from their “series of four” concert series) into a series of scientific experiments. During the concert, the research team will do heart-rate measures, motion capture, pupillometry, interviews, and app-based self-rating with the quartet. The team will also do micromovement analysis of all audience members through motiongram analyses of video footage, heart rate measures on up to 20 audience members, and breathing as well as motion capture coupled with self-ratings and questionnaires of all audience members through a recently developed app. The app will couple people’s smart-phones accelerometer with their questionnaire ratings through the University of Oslo’s Nettskjema application.
This is a novel way of ethically and legally using people’s personal phones for large data collection through smartphone hardware and recent app development. Down the line, based on such technologically mediated physiological measures, we will be able to correlate people’s phenomenology and physiology, understanding more precisely the potential of music for health and social cohesion.

MusicLab Copenhagen 2021

ARCIE: Kunstnerisk utviklingsarbeid og kreative næringer i Europa
Gjennom de siste 20 år har kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research) blitt en forskningsdisiplin i Europa. Disiplinen inkluderer fagområder som teater, dans, musikk, visuell kunst, design, arkitektur og film. Det dreier seg om forskning gjennom kunst og dermed bruk av kunstneriske metoder, altså noe annet enn forskning på eller om kunst. I Norge er kunstnerisk utviklingsarbeid sidestilt med vitenskapelig forskning i lover og forskrifter. 

I 2018 opprettet Kunnskapsdepartementet en ny ph.d-grad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Fire institusjoner har så langt opprettet grader og det er et stigende antall stipendiater innenfor disse programmene. Ambisjonene for å oppnå finansiering av store forskningsprosjekter øker og det er derfor en utfordring at kunstnerisk utviklingsarbeid ikke er inkludert i EUs forskningsprogrammer.

Hensikten med ARCIE er å gi innspill til utviklingen av Horizon Europe på vegne av norske og internasjonale aktører med mål om å bli anerkjent og inkludert i Horizon Europe, og fremme fokus på og inkludering av kunstnerisk utviklingsarbeid som en viktig del av en bærekraftig utvikling av kreative næringer. 

Om kunstnerisk utviklingsarbeid: http://ekstern.filer.uib.no/kmd/W3-publisering/Forskning/Kunstnerisk%20utviklingsarbeid/Fakta_tekster_kunstnerisk_utviklingsarbeid_WEB_2019.pdf

Through a series of meetings with Norwegian stake holders and international NGOs and higher education institutions (HEIs), the project will form the basis for a number of recommendations for shaping the content of Horizon Europe with respect to Artistic Research as a new research discipline and how this discipline can become essential for creating new and innovative artistic expressions for developing the European creative industries to become more competitive in a global market.  
After the meetings, where several of them have been confirmed already (see attachment), the project team will develop and conduct survey and interview with Norwegian stake holders and international NGOs and HEIs to collect their inputs on research and innovation strategies for relevant calls with focus on topics such as "Research Infrastructures (Integrated and inter-connected world-class research infrastructures)”, "Digital Industry & Space", "Culture, Creativity and Inclusive Societies" and "European innovation ecosystems (Connecting with regional and national innovation actors)" i.e. "creative industry clusters".

After compiling the findings, a draft document will be circulated for discussions and feed-back, before a final report will be handed over to the Norwegian Council of Research.

The project will be conducted by experienced researchers and managers from Faculty of Fine Art, Music and Design (KMD) at University of Bergen and from Media City Bergen (MCB) with experience from national and international projects within a) Artistic Research and b) developments of sustainable creative industries with focus on knowledge clusters.

Artistic Research and Creative Industries in Europe

Digitaliseringen har bidratt til en øking av sample-baserte uttrykksformer som florerer på internett, inkludert musikk. Samtidig har stadig flere internettplattformer tatt i bruk algoritmiske verktøy for blant annet å regulere opphavsrettskrenkende innhold. Det har lenge vært diskutert om sample-basert musikk, hvor bruken av samples ikke er klarert med opphavshaverne, er ulovlig eller kan forsvares under ulike nasjonale lovers opphavsrettsunntak, som, for eksempel, parodi og sitering (EU) og «fair use» (USA). Dersom sistnevnte er tilfellet reiser det spørsmål rundt internettplattformers rett til å sensurere dette innholdet ved at de i praksis da vil undergrave disse unntakene fra opphavsretten. MASHED har fordypet seg i denne problematikken ved å ta utgangspunkt i «mashup» musikk - en musikkform som utelukkende baserer seg på samples. Nærmere bestemt har vi vært interessert i å undersøke (1) den sosiale og estetiske verdien av mashups (og sample-basert musikk mer generelt); (2) de juridiske forholdene når det gjelder sample-basert musikk, samt mashup-produsentenes oppfatning av hvordan denne musikken stiller seg juridisk så vel som etisk; og (3) mashup-produsentenes opplevelse av, og de juridisk-politiske forholdene knyttet til, internettplattformers sensurering av denne musikken. 
Prosjektet har understreket at sampling er mangfoldig, og bør også behandles deretter i en juridisk kontekst. Videre har prosjektet hevdet at noen former for sampling (inkludert endel mashup-musikk) bør forstås som å falle inn under de juridiske kategoriene parodi, sitering, og «fair use», som alle er unntak fra opphavsretten. Prosjektet har også hevdet at parodi-begrepet er godt egnet for å beskrive mye av mashup-musikken ved at den har en ironisk, kritisk distanse til materialet den approprierer. Viktige aspekter av parodi er humor, politikk og estetikk, og prosjektet har demonstrert hvordan alle disse aspektene også bidrar til den sosiale verdien av mashups. Omfattende intervju- (n=30) og survey- (n=90) data viser at mashup-produsenters holdninger til opphavsrett, samt deres syn på egen sampling-aktivitet, ofte motstrider vanlige fordommer mot sampling som uetisk plagiering og brudd på opphavsretten. Flertallet av mashup-produsentene mener at deres musikk kan forsvares juridisk og understreker deres etiske retningslinjer, som blant annet innebærer kreditering av original-artistene og tydeliggjøring av originalmateriale som kilde, samt ikke å profittere økonomisk på deres mashups. Dataene viser også at flertallet av mashup-produsenter opplever store utfordringer når det gjelder internettplattformers algoritmiske og automatiske reguleringsverktøy. Dette kom tydelig fram i intervjuene, og i spørreundersøkelsen rapporterte 82% at deres mashups hadde blitt blokkert eller tatt ned fra internett-plattformer grunnet opphavsrettsanklager; 53% svarte at deres mashup-konto hadde blitt suspendert av samme årsak; 53% rapporterte at plattformregulering hadde påvirket deres motivasjon til å lage mashup-musikk; og 9% sa at de hadde sluttet å lage mashups på grunn av utfordringene med plattformenes reguleringsverktøy. Det er med andre ord tydelig at internettplattformers håndtering av innhold har hatt en signifikant innvirkning på mashup-aktivitet. Prosjektet argumenterer for at algoritmisk og automatisert plattformregulering fungerer dårlig i møte med juridiske tvilstilfeller, da verktøyene som tas i bruk som regel ikke er i stand til å gjenkjenne innhold som potensielt kan forsvares under opphavsrettens unntak. Ettersom enkelte internettplattformer fungerer som kulturelle hovedarenaer, besitter disse plattformene stor makt både når det gjelder hvilke kulturelle uttrykk som når ut til folket og når det gjelder hvordan lovverket blir håndhevet. I ytterste konsekvens kan internettplattformers bruk av algoritmiske og automatiske reguleringsverktøy føre til en privatisering av opphavsretten med en skjevfordeling av makt til fordel for rettighetshavere, som igjen kan føre til uforutsigbarhet og lav motivasjon blant mashup-produsenter og andre sample-baserte artister til å lage og distribuere musikken deres.

Social media platforms' implementation of algorithms intended to block copyright-infringing content has returned to the forefront a long-simmering debate: How can we best balance the incentives of copyright with the purposes and desires of sample-based music in order to protect freedom of expression? The profound changes that digitization has entailed for the production, distribution, and use of artistic content have triggered an explosion of musical mashups, that is, user-generated musical remixes that commingle pre-existing music and media content. These mashed remixes reside in the contested area of copyright law, thanks to their extensive and unauthorized use of pre-existing material. As such, they suffer from online service providers' recent implementation of algorithmic regulatory systems that translate copyright laws into concrete actions on an enormous scale and, as a result, govern the distribution and public lifespan of content. As Western society trends toward ever more sample-based remixes and disputed algorithmic copyright-regulation, MASHED will combine expertise in the areas of popular music studies, law, and social science to devote sustained attention to the complex relationship between, on the one hand, participatory culture and remix creativity, and, on the other, copyright regulation. First, MASHED will examine the underlying aesthetic principles and values that have emerged within the mashup scene and discuss how these principles resonate with sociocultural vantage points. Second, the project will discuss the tensions between the global aesthetics of mashup music and localized legal systems, and examine how mashups can be understood in terms of the global but also localized legal concepts of transformative use, parody, criticism, and quotation. Third, the project will critically assess the algorithmic regulatory systems of user-generated online platforms and their impact on mashup producers and mashup aesthetics.

MASHED: Mashup Music, Copyright, and Platform Regulation

RITPART er et partnerskapsprosjekt mellom RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo og tre verdensledende forskningsmiljøer ved University of California, Berkeley (USA), McGill University (Canada) og Toyohashi University of Technology (Japan). Partnerne komplementerer og styrker RITMO innen spesifikke forskningsmetoder, særlig hjernemåling, bevegelsessporing og blikksporing. Disse metodene er sentrale for å nå målene til RITMO, nemlig å avdekke de grunnleggende kognitive mekanismene knyttet til menneskelig rytme. Mange av de planlagte aktivitetene ble avlyst på grunn av pandemien, men vi har allikevel klart å organisere fem internasjonale seminarer: bevegelsessporing (november 2018), EEG-analyse (juni 2019), intrakranial EEG (oktober 2019), pupillometri (april 2022) og rytme (mai 2022). Prosjektet har finansiert flere forskningsbesøk (både inngående og utgående) mellom Oslo og de tre partnerinstitusjonene og lagt til rette for nettbasert interaksjon mellom vitenskapelige assistenter ved partnerinstitusjonene under pandemien. Prosjektet har ledet til en rekke felles publikasjoner, noen datasett og åpent tilgjengelig programvare. Noe av det mest synlige som står igjen etter prosjektet er to nettbaserte kurs på FutureLearn-plattformen. “Motion Capture: The art of studying complex human activity” ble lansert i januar 2022 og “Pupillometry - The eyes are windows to the soul“ vil lanseres høsten 2022.

RITPART is affiliated with RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, a Centre of Excellence at the University of Oslo.

RITPART will continue and expand long-term relationships with three world-leading research groups, each connected to the three core branches of RITMO (musicology, psychology and informatics):

(1) The Helen Wills Neuroscience Institute, University of California, Berkeley, USA
(2) Centre for Interdisciplinary Research in Music Media and Technology, McGill University, Canada
(3) Electronics-Inspired Interdisciplinary Research Institute, Toyohashi University of Technology, Japan

The partners have been chosen to complement and strengthen three methodological approaches that are of high importance to the success of RITMO: neuroimaging (Berkeley), motion capture (McGill) and eye tracking (Toyohashi). These methods are key to reaching the vision behind RITMO, namely to reveal the basic cognitive mechanism(s) underlying human rhythm, using music, motion and audiovisual media as empirical points of departure. The research will be based on the combined perspectives of the humanities, cognitive neuroscience, social sciences and informatics, including a large variety of theoretical and methodological approaches. 

RITPART will reach its objectives through six work packages:

- WP1: Kick-off seminar in Oslo
- WP2: Intensive research training courses
- WP3: Short-term scientific missions between partners
- WP4: Cooperation on development of educational tools
- WP5: Knowledge exchange for support staff
- WP6: Project administration

These strategies will strengthen the general level of internationalization in RITMO and will help us develop into a truly world-leading hub for research and research education in the fields in question.

International Partnerships for RITMO Centre of Excellence

Studia Musicologica Norvegica årgang 2017

Forskning på rytme og timing i musikk har i stor grad behandlet rytmikk som et forhold mellom punkter i tid uten utstrekning og lydlige kvaliteter. Dette har blant annet sammenheng med at det vestlige notasjonssystemet for musikk representerer rytme på denne måten. I praksis vil imidlertid alle rytmiske forløp bestå av lyder med forskjellig lengde, intensitet og klang, kort sagt med forskjellige akustiske egenskaper. Hva disse egenskapene betyr for hvordan vi oppfatter lydenes tidsplassering, og følgelig også det overordnete rytmiske forløpet, har i liten grad vært undersøkt, og vi vet også lite om hva kulturelle forskjeller betyr for lydpersepsjon.
 
Målet med prosjektet TIME: Timing and Sound in Musical Microrhythm (2017-2022) var å undersøke mikrorytmiske forhold i fire rytmiske sjangre - jazz, elektronisk dansemusikk, R&B/hip-hop og skandinavisk folkemusikk (en femte rytmisk sjanger – samba – ble lagt til underveis) med tanke på å identifisere hvilke lydaspekter som er viktige for hvordan vi persiperer tidsplassering på mikronivå i musikk og lydpersepsjon generelt, samt hvordan dette varierer med kulturell bakgrunn og læring. Vi har gjennomført (a) etnografiske studier av hvordan musikere i de forskjellige sjangrene beskriver mikrorytme, (b) observasjonsstudier av hvordan mikrorytmer oppfattes og produseres, og (c) eksperimentelle studier av hvordan mikrorytmer påvirkes av akustiske faktorer og lytterens/musikerens ekspertise og musikalsk-kulturelle bakgrunn. 

Resultatene viser at utformingen av lydens ansats og varighet er helt kritisk for hvordan vi oppfatter dens tidsplassering, og at også lydens intensitet og klangfarge har betydning i en musikalsk kontekst. Funnene er replisert i flere studier. I prosjektets kvalitative del kom det gjennom intervjuer og analyse av musikk fram at musikere er seg bevisst disse effektene og tar dem i betraktning når de spiller og lager musikk. Disse akustiske faktorene endrer seg systematisk også når man ber trommeslagere, bassister og gitarister om å spille tidlig eller sent i forhold til en referanse. Det å spille med en bestemt «timing», for eks. frempå eller bakpå slaget, endrer også bevegelsesmønsteret og kroppsholdningen til musikerne. Vi har i tillegg studert nevrofysiologiske mekanismer relatert til endringer i sensitivitet for tidsplassering. 

At resultatene går i samme retning på tvers av sjangre og metoder, tyder på at det er snakk om grunnleggende sensorisk-motoriske mekanismer som virker uavhengig av kulturell bakgrunn og læring. Samtidig viser både intervjuene og eksperimentelle studier at kulturell bakgrunn og læring modulerer effektene av akustiske faktorer, særlig når lydene som presenteres gir assosiasjoner til den musikkulturen lytteren selv er en del av. 

Vi har også studert det mikrorytmiske særpreget til hver sjanger og publisert artikler og bokkapitler om EDM, folkemusikk, samba, jazz og hip-hop samt en doktorgrad om hip-hop. Prosjektet har videre bidratt til teoriutvikling på feltet musikk-dans, dvs. sjangre der musikk og dans har vokst fram i gjensidig avhengighet (norsk folkemusikk og samba er eksempler på dette). Metodeutvikling har ikke vært et eksplisitt mål i prosjektet, men ble nødvendig som en del av forskningsprosessene beskrevet ovenfor, blant annet for å få høy nok presisjon i automatiske analyser av lydmaterialet.

Prosjektet viser viktigheten av tverrkulturell forskning som bruker flere metoder (intervjuer, persepsjons- og synkroniseringseksperimenter, manuell og automatisk analyse av musikk og lyd, etc.) for å adressere kompleksiteten i både musikalsk mikrorytmikk og lydpersepsjon i sin alminnelighet.

This project investigates the impact of sound-related features on the perception of temporal relationships in music performance and perception. Its main hypothesis is that musical-cultural experiences are perceptually formative--that they make an imprint not only on how we understand and assess sensory information but also on perceptual mechanisms in the individual at the most basic level. The overall research question of the project, then, is as follows: How do features of sound and timing interact at the micro level of auditory perception? More specifically, we ask, first, how sound-related features influence temporal placement in music, and secondly, to what extent is the perception of temporal relationships at the micro level of music dependent on musical-cultural background and training? We focus on four musical genre cultures in which rhythm is variably constituted as a key aesthetic marker: jazz, electronic dance music (EDM), contemporary R&B/hip-hop, and traditional Scandinavian fiddle music. Through the present project, we expect to gain new empirical and theoretical knowledge about (1) the four musical genres in question, (2) the interaction between temporal and sound-related features in auditory perception in general, and (3) the specific role of cultural variation in this regard. By looking at the extent to which the perception of temporal relationships at the micro level of music is dependent on training and musical-cultural background, we also engage with the current debates regarding the relationship between perception and culture, and the question of primacy therein.

Timing and sound in musical microrhythm

Hvordan og hvorfor beveger vi oss til musikk? Dette har vært et viktig musikkvitenskapelig spørsmål de siste årene. Tidligere forskning har fokusert på relativt store kroppsbevegelser, slik som dansing. MICRO-prosjektet har undersøkt hvordan musikk påvirker menneskelige mikrobevegelser, de ørsmå bevegelsene som kan observeres når man forsøker å stå stille. Selv om slike mikrobevegelser knapt er synlige, kan de måles. Gjennom prosjektet har vi gjennomført årlige Norgesmesterskap i stillstand for å samle data. Her inviterte vi deltagere til bevegelseslab'en og målte hvor mye (eller lite) de beveget seg når de sto stille, med og uten musikk. Dataene ble analysert med både kvalitative og kvantiative metoder. Vi fant blant annet at elektronisk dansemusikk gjør at folk beveger seg litt mer enn for andre musikksjangre. Vi fant også at folk flest beveger seg mer når de hører på musikk med hodetelefoner enn høyttalere. Data fra prosjektet har blitt gjort åpent tilgjengelig i Oslo stillstandsdatabase. De vitenskapelige resultatene fra prosjektet har blitt brukt som utgangspunkt for kunstnerisk eksperimentering. Vi har spilt flere konserter basert på lydlig mikrointeraksjon med muskelarmbånd. Vi har også utviklet flere installasjoner med selvspillende gitarer.  Disse installasjonene utforsket "omvendt" interaksjon. Jo stillere man står, jo kraftigere spiller gitarene. MICRO-prosjektet har bidratt til å forstå mer av en "usynlig" del av menneskelig aktivitet.

This project seeks to investigate the close couplings between musical sound and human bodily micromotion. Micromotion is here used to describe the smallest motion that we are able to produce and experience, typically at a rate smaller than 10 mm/s. The last decades have seen an increased focus on the role of the human body in both the performance and the perception of music. Up to now, however, the micro-level of these experiences has received little attention. This project will investigate music-related micromotion of people experiencing music (perceivers), with an aim of contributing to:

- knowledge about how musical sound influences human motion at the micro-level. This will be based on literature studies, theoretical modelling, and a longitudinal observational study as well as three large-scale experiments of sound-motion relationships.

- a large, annotated and metadata-rich database of the micromotion recordings mentioned above. The database will be central to the current project, and will also be made available for future research in the field. 

- conceptual models and software tools for using micromotion to control musical sound in computer-based systems. Such musical microinteraction can be used for music performance or production, or for "active listening".

The project will be based on recent theories of embodied music cognition, combining musical phenomenology with new models from cognitive neuroscience. Methodologically, the project will span widely, from introspection and discussion in small groups to statistical analysis of motion capture recordings and development of new interactive music systems.

Human Bodily Micromotion in Music Perception and Interaction

Kunstens rolle generelt og musikkens rolle spesielt fremheves ofte positivt i et samfunnsperspektiv. Utsagn som at «musikk kan endre verden» eller at «musikk kan gjøre deg smartere» ytres og aksepteres allment innenfor media så vel som i kultur- utdannings- og bistandspolitikk. Min avhandling har denne siste arenaen som utgangspunkt for analyse, der jeg kritisk har undersøkt tre langsiktige utviklingsprosjekter som ble initiert og gjennomført av Rikskonsertene (som Kulturtanken het frem til 1.1.2017) sammen med lokale partnere i Palestina, India og Sri Lanka fra år 2000 til 2018. Utenriksdepartementet finansierte disse prosjektene.
 
Målet for Rikskonsertenes prosjekter var samarbeid og utvikling ("development") for og med musikere og kulturelle institusjoner i det globale Sør. Arbeidet omfattet nasjonal, regional og internasjonal musikalsk utveksling med utøvere fra land som tradisjonelt sett ikke har vært en integrert del av den globale musikkindustrien. Styrking av kulturell infrastruktur i disse landene (særlig på konsert-, festival- og utdanningsfeltet) var sentrale byggesteiner i prosjektene så vel som overføring av musikalske og tekniske ferdigheter og dokumentasjon og digitalisering av immateriell kulturarv som verktøy for å fremme kulturelle rettigheter og rettferdighet mellom ulike geografiske lokaliteter og mellom sosiale grupper eller klasser.

Jeg har sett på hvordan ideologi og musikalske aktiviteter utført av en statlig norsk kulturinstitusjon ble eksportmodell i norsk kulturbistand og hvordan de involverte aktørene vurderte muligheter og dilemmaer i dette arbeidet. Jeg har analysert hvilke verdier og interesser som spilte sammen i disse prosjektene ? også hvilke verdier som spilte MOT hverandre i krysningspunktet «kunstverden», «utenrikspolitikk» og «samfunnsutvikling i et globalt perspektiv». Legitimeringsteori, postkolonialistisk tenkning og mange mulige tolkninger ("sensemaking") av disse musikalske aktivitetene dannet det teoretiske grunnlaget for min analyse. 
 
Avhandlingen, basert på dokumentanalyse og etnografisk feltarbeid i Palestina, India og Sri Lanka, viser at suksess innenfor kunstverden og suksess i et bredere utviklingsperspektiv ofte forstås ulikt av de involverte aktørene: Mange aktiviteter i Rikskonsertenes bistandsprosjekter fremstår i større eller mindre grad som kompromisser. Noen ganger har disse kompromissene ledet til gjensidig berikelse og fruktbart samspill mellom kunstnerisk aktivitet og prosjektets politiske og sosiale målsetninger (Palestina og India), mens disse målsetningene i andre tilfeller har virket begrensende, eller til og med ødeleggende, for hverandre (Sri Lanka). 

Et sentralt teoretisk bidrag fra min forskning er et "post-development framework for music and social change", et rammeverk som antyder hvordan nytenking og restrukturering av slike prosjekter kan bidra til en mer inkluderende og rettferdig global (kunst)verden. Rammeverket legger særlig vekt på lokale vurderinger og endringsprosesser. Det oppfordrer involverte organisasjoner og kunstnere til kontinuerlig - og refleksivt - å analysere egne posisjoner, identiteter, holdninger og maktforhold innenfor prosjektets struktur, samt dets musikalske repertoar, undervisningsmetoder og ytelsesarenaer. Rammeverket åpner for en annen type vurdering av bistandsresultater enn det som er dagens norm og stiller også forslag om at selve bistandsbegrepet revurderes i slike typer samarbeid.

Ved å studere praksis og politikk gjennom flere tiår (1990- i dag) med internasjonalt kulturarbeid i Rikskonsertene, med et nedslagsfelt for organisasjonen både hjemme og ute, håper kandidaten i del en å lære mer om hvilke hensikter og mål som har ligget til grunn for arbeidet, hvilke resultater dette har medført og hvordan disse oppfattes og brukes både av organisasjonen selv og av eksterne aktører (inkl. partnere både i utlandet og i Norge).

Del to av oppgaven har som mål å følge RK gjennom en omstillingsprosess, der organisasjonen i 2016 går fra å være en ren musikkorganisasjon til å bli en nasjonal etat med ansvar for alle kunstformer innenfor Den kulturelle skolesekken (DKS). I organisasjonens nye mandat vektlegges et særskilt ansvar for å sikre at det kulturelle tilbudet understøtter skolens læreplaner. Kandidaten vil undersøke hvordan organisasjonens internasjonale erfaring og mangfoldsarbeid i Norge trekkes inn i denne prosessen og i hvilken grad denne fagkunnskapen bidrar til å fylle både den nye etatens mandat og hvordan den møter læreplanmålene i den norske skolen.

DIP-Design Pilot

Fieldmanager SIP - DP035

Tildelt: kr 0,20 mill.

Budsjettformål:

DIP-Design Pilot

Finansieringskilder

Temaer og emner