Legitimacy and Fallibility in Child Welfare Services -A cross country study of decision-making

Det overordnede målet med «Legitimacy» var å gjennomføre en flernivåanalyse med et komparativt perspektiv for å identifisere avgjørende faktorer og mekanismer i beslutningstaking. Målet var å sammenligne beslutningstaking innenfor ulike velferdsstater og ulike barnevernsystem for å kunne identifisere faktorer som hemmet eller fremmet legitim og god beslutningstaking som er i barn og familiers beste. Landene som ble inkludert i studien var England, Finland, Norge og USA (California). I tillegg søkte vi å utforske hvordan beslutninger om barns beste ble fattet. Målet vårt var å undersøke dette ved å analysere beslutninger om omsorgsovertakelse opp mot policyreformer, politiske prinsipper, ulike verktøy og retningslinjer for beslutningstaking. Arbeidsmetode «Legitimacy» har gjennomført flere surveyer om beslutningstaking i barnevernsystemet de siste årene (2014-2015). Surveyene ble sendt ut til ulike nivåer i barnevernsystemene i Norge, Finland, England og USA, inkludert et representativt utvalg av befolkningen, barnevernarbeidere og beslutningstakere i domstolene som behandler barnevernsaker. Surveyene har gitt oss mer kunnskap om ulike aspekter av beslutningstaking på tvers av land. I «legitimacy» har vi arbeidet i team bestående av vitenskapelige ansatte fra flere ulike land og disipliner, inkludert barnevernpraktikere og studenter på PhD- og masternivå. Vi har møttes jevnlig på skriveseminar og forskningsmøter, i tillegg til at vi har arrangert konferanser for praksisfeltet i de ulike landene. Funnene vi har gjort i «Legitimacy» har blitt formidlet jevnlig gjennom nyhetsbrev sendt ut til alle barneverntjenester, fylkesnemnder, Barne- og likestillingsdepartmenetet, barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, forskere og andre interessenter. Hovedfunn I surveyen sendt ut til barnevernarbeiderne (N=772) i de ulike landene svarte en høy andel at de opplevde hindre som vanskeliggjorde tilfredsstillende beslutningstaking (Juhasz & Skivenes, 2016). I Finland opplevde 75 % hindre i beslutningstaking, mens 57,5 % av de norske respondentene mente de opplevde hindre, i likhet med 54 % av de amerikanske og engelske respondentene. Gjennom en survey sendt ut til b.la. fylkesnemnda fant vi at nemndsmedlemmene var svært tilfredse med behandlingen av omsorgsovertakelser, men at fagkyndige og legdommere ikke får saksdokumentene i tilstrekkelig tid før saker nemndsbehandles (Skivenes & Tonheim, 2016). Enkelte faktorer som kan fremme eller hemme høykvalitets-beslutningstaking - Arbeidspress og tillit til beslutningstaking i barnevernet I Berrick et al (2016) identifiserte vi høy grad av arbeidspress på tvers av de ulike landene, hovedsakelig vertikal institusjonell støtte og høy tillit til beslutninger. Tilliten var høyest i Norge, Finland og USA, mens den var lavere i England. - Tidspress og stor saksmengde Juhasz & Skivenes (2016) identifiserte flere hindre som barnevernarbeidere opplevde når de forberedte en omsorgsovertakelse. Funnene pekte på at nødvendige forbedringer handler om mer tid og ressurser for å begrense saksmengden. Dette varierer på tvers av land, særlig når det gjelder hva som oppleves som å være tilstrekkelig tid og ressurser. Faktisk tid brukt på saksforberedelser varierer også i stor grad (Juhasz & Skivenes, 2016). - Barn blir ikke hørt I syv av ti saker behandlet i fylkesnemnda ble barnets mening nevnt sjeldent til aldri (Magnussen & Skivenes, 2015). Det var også svært sjeldent at det ble referert til barnets perspektiv på situasjonen det var i. - Høy grad av tillit Juhasz & Skivenes undersøkte befolkningens (N=4003) tillit til barnevernet. I de fire landene, svarte ca. halvparten eller mindre at de har tillit til systemet. Dette var et høyere nivå enn graden av tillit til offentlige tjenestemenn i samme land. De nordiske landene hadde mer tillit sammenlignet med de angloamerikanske landene. - Mye variasjon Berrick et al (2017) avdekket høy grad av variasjon i skjønnsutøvelse både innad og på tvers av ulike barnevernsystem. Blant funnene var at variasjonene i skjønnsutøvelse var mindre i standardiserte barnevernsystemer som USA. Viktigheten av «Legitimacy» - Prosjektet fremhevet hvordan ulike institusjonelle, politiske og rettslige settinger kan påvirke beslutningstaking i barnevernet - Presenterte ny kunnskap om styrker og svakheter i beslutningstaking - Undersøkte kvaliteten på beslutningstakingen med et kritisk perspektiv og ga ny innsikt i potensiale for forbedring i de ulike systemene. For å endre og forbedre barnevernet trengte vi (og trenger fremdeles) mer kunnskap for å kunne evaluere hva som kjennetegner god og dårlig beslutningstaking. «Legitimacy» kan anses som et viktig bidrar til evalueringsrammeverket som er nødvendig for å kunne forbedre systemet. Prosjektets hjemmesider: http://www.uib.no/admorg/38063/legitimacy-and-fallibility-child-welfare-services

The project, on the micro level, aim to identify how decisions are made and justified when children are removed from their biological parents by public child welfare system; and, on the macro level, to explore the political and institutional context for decisions about the range and content of each country's child welfare system. Decisions about care orders: We examine the decision making processes at two stages, first when child welfare agency decide to remove a child, and second, the decision in court. At both stages we analyse what considerations are deemed important, e.g. what knowledge and facts are included (and excluded); how are parents and children heard, and do they participate in the process; which expertise is used, and whom are the important professionals, how are different arguments and facts considered and balanced against each other? Further, can we identify heuristics, biases and errors in the decision-making, and are these commonly made? If yes, how are they, if at all, handled by the systems? Do such fallacies differ within different countries, child welfare systems, and within court system? Policy and Institutional context: In the current political climate, which policy programs and strategies are made, what are the reforms and the measures that governments seek to implement in the child welfare system? Is the system changing and are services reduced due to the recession? How do governments govern the child welfare system, and which decision-making model or procedural approach are implemented in the respective countries child welfare agencies and courts? What are the communication structures and institutional cultures that govern decision-making and considerations about best interest? We need to explore the 'climate' around children's position and status in these different societies, and what role the CRC and the European Court of Human Rights in Strasburg play (ex the US that do not submit to the supranational court).