Remittances, Standard of Living and Integration: A study of Tamils living in Scandinavian capitals (REMIT-INT)

Hovedmålet med dette prosjektet var å studere pengeoverføringspraksis og dets konsekvenser for levestandard og integreringsprosessen av tamiler. Prosjektet dreier seg om tamiler som bor i de skandinaviske hovedstedene, Oslo, København og Stockholm. Prosjektet tok tre hypoteser. Disse kan beskrives som følge: 1. Pengeoverføring har i stor grad vært en førstegenerasjonspraksis, og moralsk forpliktelse til å sende penger er minimal blant andregenerasjons tamiler. Dette funn er 2. Pengeoverføringspraksis har innvirkning på levestandarden. Den bidrar positivt til bedre arbeidsmarkeds- og boforhold, men bidrar negativt til helseproblemer og relativ fattigdom blant de som sender penger ofte. Dermed spiller pengeoverføringspraksis en viktig rolle i integreringsspørsmål. 3. Pengeoverføringspraksis varierer i forhold til steder. Den har en innvirkning på levestandard på en slik måte at integreringsgraden varierer i forhold til steder og tilgjengelig sosial kapital. Den overordnede metodiske tilnærmingen i prosjektet tar casestudie-tilnærming som inkluderer data fra ulike kilder. Selv om både kvalitative og kvantitative data tas i analysen, ligger studien mer på kvalitativ orientering. Feltarbeidet for studie ble gjennomført i Oslo, Stockholm og to steder i Danmark på grunn av lite Tamiler som har bodd i København. Følgende funn er notert. 1. Pengeoverføring har i stor grad vært en første generasjonspraksis. Dette funnet er ikke basert på kvantitativ analyse, men på husholdintervjuer og deltagende observasjon. 2. Plikten til å sende penger har blitt redusert med lengre botid på grunn av avtagende hjemlandskontakter selv blant første generasjons tamiler. 3. Noe interesse har vært vist i investeringsorientert pengeoverføringer mellom første generasjons tamiler, men ikke i stor skala. Dette er blant annet på grunn av militær okkupasjon av tamilsk hjemland på Sri Lanka og andre institusjonelle barrierer. 4. Det forekommer endringer i remitteringsprioriteringer. Familieorientert pengeoverføring har vært første prioritet, men det skjer en del endringer i mønsteret. Hyppigheten av å sende penger har blitt lengre. Pengeoverføringer som er forårsaket av forpliktelse for levebrød har blitt svakere. Ekstrautgifter som medisinske utgifter, utdanningsutgifter og jobbskaping investeringer har fått mer prioritet. Pengeoverføringer basert på å opprettholde og bygge sosial kapital har blitt mer relevant. 5. Pengeoverføringer for politiske formål har blitt mindre relevant. Velferd som formål har fått mer oppmerksomhet. 6. Andre generasjon holder minimal kontakt med foreldrene sitt hjemland, og deres rolle i å sende pengeoverføringer er ikke signifikant. 7. Foreldre oppmuntrer sine barn til å øke kontakten med sitt hjemland (opprinnelsesland) og prøver å motivere dem til å sende penger til sine familier. Disse strategiene omfatter hjemlandsbesøk, bygge feriehus, samspill med familiemedlemmer i hjemlandet osv. 8. Plikten til å sende penger til hjemlandet har noe påvirkning på deres levestandard og integrering i vertslandene, men det virker som om at dette ikke har vært en avgjørende faktor. De som sender penger bruker ulike strategier for å balansere sine liv, og mange prioriterer sitt barns behov fremfor å sende penger. 9. Voksne barn påvirker atferden til sine foreldre med tanke på pengeoverføringer. Barn råder foreldrene til å ta beslutninger basert på økonomisk rasjonalitet og ikke på forpliktelser. 10. Behovet for pengeoverføringer har gitt motivasjon til aktiv deltakelse i arbeidslivet til en viss grad. Noen forskningsdeltakere opplevde dårlig helse på grunn av hardt arbeid for å generere mer penger til å sende midler hjem. 11. Levestandard rent økonomisk har ikke i stor grad blitt påvirket av pengeoverføringspraksis, men behovet for pengeoverføring har noe innvirkning på levestandarden i kvalitative termer. For eksempel blir kvalitativ tid sammen med familie og barn berørt når foreldrene har bevilget mer tid til arbeid. Pengeoverføringspraksis basert på moralsk forpliktelse har bidratt til høy arbeidsmoral(beredskap til å jobbe med enhver form for arbeid og med hardt arbeid) til en viss grad, noe som også har betraktes som en av årsakene til tamilenes høy deltakelse i arbeidsmarkedet. Dette har bidratt til den institusjonelle integrering av tamilene. 12. Det virker som om steder har noe innvirkning på pengeoverføringer. Innsamlede data viser at forskjellen i sysselsettingsmuligheter mellom steder, forskjeller i lønnsnivå og sosiale nettverk har noen innvirkning på avgjørelsen om pengeoverføringer. Hjemmesider: http://www.sv.uio.no/iss/english/research/projects/remit-int/

The primary objective of the project is to study the remittance practices and their consequences with standard of living and the integration process of Tamils living in Scandinavian capitals, Oslo Copenhagen and Stockholm. Similar numbers of Tamils live at present in Norway and Denmark numbering around 13,000. The population in Sweden is far smaller and estimated to be around 2000 only. At present there are more than 8000 Tamils living in Oslo, representing around two-thirds of all Tamils living in Nor way. In Copenhagen, fewer than 500 Tamils live, and Stockholm has around 1000 Tamils. These numbers include the second generation, numbering about one-third of the total population of Tamils. Scandinavian countries, though with many similarities among t hem, do also present certain differences in the context of immigrant integration policy. The scale difference between the places does also matter in the context of the study, making a study of this nature both challenging and interesting. The project a dopts three hypotheses. These are described as follows: 1. Remittance sending has been largely a first-generation practice and the moral obligation for sending remittances is minimal among the second generation Tamils. 2. Remittance sending has impact o n standard of living; and positively contributes to better labour market and housing conditions, but negatively contributes to health problems and relative poverty among remittance-sending Tamils and thus plays an important role in integration issues. 3. Remittance practices have association to place differences and have an impact on standard of living and integration through the differences in places and available social capital. This project would adopt a mixed methodology, combining quantitative and qualitative methods. As a prime source of data collection, it is planned to conduct a household survey. This study will also include a qualitative segment of interviews with the life story approach.