Convergence or segregation? Regional imbalances and labor market flows

Artikkelen "Does immigration increase labour market flexibility?" av Schøne og Røed beskriver tre stadier i den regionale mobiliteten til flyktninger og arbeidsmigranter. I alle tre stadier har lokale økonomiske forhold en effekt på den geografiske mobiliteten til disse gruppene. I den forstand kan det sies at innvandrere "smører hjulene" i arbeidsmarkedet. Det observeres ikke en tilsvarende effekt for ikke-innvandrere. Røed og samarbeidspartnere gjennomfører en studie av sammenhengen mellom innvandring til den norske arbeidsstyrken og utjevningen av forskjeller i lønn og ledighet mellom arbeidsmarkedsregioner i Norge. Analysen er basert på registerdata om alle individer i den norske arbeidsstyrken fra 1992 til 2013. Foreløpige resultater tyder på at innvandring reduserer forskjellen i ledighet mellom regionene, men ikke påvirker takten i den regionale lønnsutjevningen. Schøne og samarbeidspartnere benytter utbyggingen av Snøhvit-gassfeltet, som ledet til en økning i den lokale etterspørselen i Hammerfest, for å studere hvorvidt strømmen til uførhet påvirkes av lokale variasjoner i etterspørselen. Resultatene viser at sysselsetting og lønninger økte i Hammerfest i løpet av anleggsperioden, og uføretilbøyligheten falt noe på slutten av perioden. Men videre analyser viser at disse endringene utelukkende er drevet av personer som flytter inn til Hammerfest som en respons på det positive sjokket. Barth og medforfattere bruker amerikanske folketellingsdata for å lenke arbeidere til arbeidsplasser og estimere hvordan tidligere R&D-sysselsetting øker lønninger for nye arbeidere. De finner også at både virksometenes egen R&D-virksomhet og R&D-virksomhet ved andre selskaper har positive effekter på produksjon. Stambøl har gjennomført regionale analyser av sammenheng mellom ulike bedrifter og endringer i jobbsammensetning. Det er tidligere etablerte bedrifter som skaper flest nye jobber, spesielt for høyere utdannede. Det er gjennomført analyser av sammenhengen mellom studenters regionale bakgrunn og bosetting etter studier, der det gjennomsnittlig vises en klart høyere lokal tilførsel av nye studenter sammenliknet med lokal rekruttering. Det er også foretatt «kartlegging» av det regionale bosettings- og flyttemønsteret hos innvandrere. Flyktninger og deres familier viser en klar positiv sammenheng mellom innenlandsk flytting og sysselsettingsendring på grunn av stor flytting til sentrale strøk, mens arbeidsinnvandrere viser svak og delvis negativ sammenheng mellom innenlands flytting og sysselsettingsendring. Artikkelen "Local Labor Markets and Earnings of Refugee Immigrants" av Anna Godøy undersøker hvordan flyktningers arbeidsmarkedsutfall påvirkes av hvor i landet de blir bosatt. Overføringsflyktninger som blir plassert i et godt arbeidsmarked - definert som arbeidsmarkedsregioner der den eksisterende innvandrerbefolkningen fra land utenfor OECD har høy sysselsetting - opplever høyere arbeidsinntekt opptil seks år etter innvandringstidspunktet. Resultater fra en utvidet modell tyder på at dette i stor grad skyldes at denne gruppen flyktninger i begrenset grad reagerer på et dårlig arbeidsmarked ved å flytte. Artikkelen "Intergenerational mobility in Norway, 1865-2011" av Jørgen Modalsli viser at intergenerasjonell mobilitet (målt ved fars og sønns yrke) har økt vesentlig de siste 150 år. Utviklingen er ikke drevet av geografiske forskjeller, men flyttere har høyere yrkesmobilitet enn ikke-flyttere. Det foreligger også et metodebidrag ("Estimating occupational mobility with covariates") publisert i Economics Letters. I artikkelen "Regional income in Norway, 1900-2010" dokumenteres regionale variasjoner i inntektsnivået i Norge gjennom hele 1900-tallet, som et bidrag til en felles europeisk oversikt over regionale variasjoner i BNP de siste 110 år. Barth og Davis har analysert sysselsetting og produktivitetsvekst i amerikanske regioner i perioden 1992-2012. Utvalget kan splittes i skjermet og konkurranseutsatt sektor og produktivitetsveksten dekomponeres. Resultater fra denne studien forventes i 2017. Prosjektets hjemmesider: http://www.ssb.no/en/forskning/mikrookonomi/arbeidsmarked/convergence-or-segregation

All economies seem to exhibit large regional heterogeneity in terms of productivity, wages, housing prices, unemployment levels, employment, and welfare benefit use. Furthermore, such regional differences are often quite persistent, even when theory suggests that market forces should contribute to convergence. Incentives to migrate arise both as a result of more or less transitory shocks and from long term developments in relative productivity; migration also varies in different segments of the workforce according to age, education level and type, and industry. In this project we aim to uncover and discuss the mechanisms and factors that contribute to regional convergence and/or widening divergence and segregation while also furthering insights into the causes and consequences of domestic migration. Differences in response to migration incentives which arise from differences in local labor market across time and place will be analyzed and parts of the project will focus on certain groups of particular interest, i.e. younger cohorts with varying skill compositions, immigrants from the new EU countries, refugees etc. We attack these questions using a variety of methods and data. The two core teams from Statistics Norway and the Institute for Social Research have both been central to the analysis of regional evolutions of local labour markets and immigrant analysis in Norway, as well as to the development of appropriate methods and data. In part of the project we will collaborate with the Boston Research Data Center of the US Census and will be able to conduct comparative analysis between Norway and the much more geographically mobile US.