SENIOR POLICY FOR WHOM? THE DISTRIBUTIONAL CONSEQUENCES AND EFFECTS OF INITIATIVES TO PROMOTE ACTIVE AGEING

Bakgrunnen for prosjektet er de politiske målsettingene om at flere eldre skal stå i arbeid til en høyere alder; nedfelt blant annet i IA-avtalens delmål 3 om å øke antall år i yrkesaktivitet etter fylte 50. Prosjektets hovedmål har vært å måle om, og i hvilken grad den etablerte seniorpolitikken og de vanligste seniortiltakene har hatt en effekt på eldres arbeidsmarkedsdeltakelse og pensjoneringsadferd. Herunder har vi også ønsket å undersøke om seniortiltakenes effekt har vært påvirket (betinget) av henholdsvis virksomhetenes tilretteleggingsmuligheter og av deres økonomiske situasjon (hvorvidt de var rammet av finanskrisa). For å besvare prosjektets problemstillinger har vi analysert kombinerte survey- og registerdata ved bruk av ulike fast-effekt metoder. I prosjektet har vi målt effekten på fortsatt yrkesaktivitet av de tre vanligste seniortiltakene i norsk arbeidsliv ? ekstra ferie og fridager, redusert arbeidstid med hel- eller delvis lønnskompensasjon, og bonus/høyere lønn - og funnet at tilbud om ekstra fridager/ferie og bonuser/høyere lønn fra fylte 62 år reduseres sannsynligheten for uttak av full AFP (avgang fra arbeidslivet) for 62- og 63-åringene. Samtidig har vi ikke kunnet påvise at tilbudet om redusert arbeidstid med hel eller delvis lønnskompensasjon fra fylte 62 år har hatt noen signifikant effekt på sannsynligheten for å fortsette i arbeid som 62- og 63-åring. Heller ikke i analyser hvor vi tar hensyn til virksomhetenes selvrapporterte muligheter for tilrettelegging av arbeidstiden (som varierer sterkt) finner vi noen effekt av dette tiltaket. Tilsvarende finner vi heller ikke at finanskrisen har hatt noen påvisbar betydning for de vanligste tiltakenes effekt på tidligpensjoneringen. I alle fall er det ikke slik at tiltakseffektene varierer avhengig av hvor sterkt berørt virksomheten var av finanskrisen i 2008. Disse effektanalysene er, så vidt oss bekjent, de første forsøkene (nasjonalt og internasjonalt) på å klargjøre den kausale effekten på eldres yrkesaktivitet av virksomheters ulike seniortiltak. I prosjektet har vi også gjennomført egne analyser av endringen i norske virksomhetenes tilbud av tiltak over tid (2005-2010) for å klargjøre hva som kjennetegner virksomhetene som tilbyr de forskjellige seniortiltakene til forskjell fra dem som ikke gjør det, og om dette har endret seg. Disse analysene viser at andelen som har en seniorpolitikk og seniortiltak har økt betydelig fra 2005 til 2010. Analysene tyder videre på at de ulike seniortiltakene (fastholdelsestiltakene) inngår i en holistisk tilnærming med fokus på forebygging og fastholdelse gjennom hele yrkeskarrieren, da virksomheter som har seniortiltak gjerne også har tiltak for livslang læring og tiltak for å forebygge helseproblemer og redusert arbeidsevne. Videre indikerer analysene at økonomiske insentiver påvirker virksomhetenes innsats, da virksomheter som kunne spare pensjonsutgifter (utgifter til AFP) ved å holde på seniorene oftere hadde seniortiltak. Som en del av denne kartleggingen undersøker vi også hvilke faktorer som kan bidra til å forklare at noen virksomheter går fra å kun å uttrykke en tilslutning til IA-avtalens delmål 3 (attitudes) til å ha en aktiv seniorpolitikk (action), i den forstand at de også tilbyr forebyggende tiltak, tilrettelegging og ulike seniortiltak for å fremme lengre yrkeskarrierer. Foreløpige funn viser at økonomiske faktorer spiller en vesentlig rolle. De må med andre ord se at det lønner seg å tilby aktive tiltak. Vi ser også nærmere på hvor lett eller vanskelig det er for norske virksomheter å tilby eldre som ønsker det deltid, slik at de kan trappe gradvis ned fra arbeidslivet ? og hva som karakteriserer virksomheter som finner det særdeles vanskelig. Foreløpige funn viser at en betydelig andel av norske virksomheter mener det ikke er mulig for dem/eller svært vanskelig å tilby eldre redusert arbeidstid/deltid om de har behov for eller ønsker det. Særlig gjelder det for virksomheter i privat sektor. Det synes også å være slik at virksomheter som sysselsetter grupper som normalt har størst behov for redusert arbeidstid (gitt sykefraværs- og tidligpensjonsrater) også er dem som har minst mulighet til å tilby slike tilpassede arbeidstidsløsninger. Som en del av prosjektet har vi også drøftet hensiktsmessigheten med de typiske seniortiltak som tilbys av norske virksomheter. Konklusjonen i denne artikkelen er at de vanligste tiltakene (redusert arbeidstid, ekstra fridager og bonuser), som tilbys til alle fra en viss alder, ikke alltid er like målrettet, da mange som takker ja til tiltakene trolig ville ha fortsatt i arbeid uten å få et slikt tilbud. I artikkelen drøfter vi derfor en mulig alternativ modell for valg og tildeling av seniortiltak på virksomhetsnivå, hvor innslaget av individuell vurdering av behov og ønsker er større enn i de typiske universelle og standardiserte tiltakene som virksomheter flest tilbyr («one size fit all»).

The main aim of the proposed project is to examine whether today's senior-policy initiatives reach the intended target groups and have the desired effect on retirement behaviour. Even if there are a number of studies on initiatives to hinder exclusion and early retirement, there is a lack of knowledge as to which senior-policy initiatives actually have an impact on retirement behaviour. The project will therefore analyse whether the senior-policy initiatives provided in Norwegian working life affect ret irement behaviour, and how they possibly affect different groups of employees dependent on f.ex. the enterprises' economic situation. The project will carry out analyses based on individual-level registry information on all employees over 50 years of age (2000-2012) in a representative sample of 800 Norwegian enterprises, of which 50 per cent had senior-policy initiatives, and 50 per cent did not. Such a design and data basis provide a foundation for drawing far safer statistical conclusions about the ef fects of initiatives on retirement behaviour generally, and its possible differing effects across sectors, industries, types of enterprise and employees. To analyse the data we will use a difference-in-difference approach. The design of the study then m akes possible a discussion of whether there may be a need for a more nuanced and flexible arsenal of senior policy initiatives on the national and corporate level to meet the real needs of different employee groups under differing economic conditions.