Norwegian pension reform: Fiscal and social sustainability

Formålet med prosjektet har vært å analysere effektene av pensjonsreformen på offentlige finanser, makroøkonomisk utvikling og inntektsfordeling mellom ulike grupper og mellom generasjoner over livsløpet. Analysen er i stor grad basert på videreutvikling og bruk av Statistisk sentralbyrås mikroøkonomiske og makroøkonomiske modeller. Innsikt opparbeidet i et parallelt prosjekt ved Frisch-senteret om hvordan pensjonsreformen påvirker pensjoneringsatferd og tidspunktet for uttak av pensjon, er innarbeidet som en del av prosjektet. Oppdaterte og forbedrede analyser av de direkte effektene av pensjonsreformen ble utført i 2014 og er dokumentert i Rapporter 2015/37 fra Statistisk sentralbyrå. Disse effektene er innarbeidet i de makroøkonomiske analysene sammen med resultatene fra Frisch-senterets analyse for hvordan pensjonsreformen har påvirket pensjoneringsatferd og uttak av pensjon de første årene etter reformen. Dokumentasjonen av effektene på de offentlige finansene er utgitt som Discussion paper No. 821 fra Statistisk sentralbyrå. Analysene viser at reformen på lengre sikt gir klart høyere arbeidsstyrke og en betydelig forbedring av statsfinansiene sammenlignet med en videreføring av det gamle systemet. I 2016 og 2017 er det arbeidet med videre forbedringer med sikte mot internasjonal publisering. Per 1. juli 2017 er en revidert utgave av artikkelen sendt inn på nytt til Journal of Pension Economics and Finance. Dokumentasjon av fordelingsanalyser over livsløpet for ulike generasjoner basert på den dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART er utgitt som Discussion Paper No. 825. Analysene viser at de kohortene som etablerte de gamle systemet med løpende finansiering i 1967 tjente på det, mens senere generasjoner må betale. Målt ved netto neddiskonterte bidrag og mottak av ytelser over livsløpet, er det spesielt kohortene født mellom 1950 og 1975 som er mest rammet av innstrammingene som følge av pensjonsreformen. Kohortene født etter 2000 tjener på reformen ettersom nåverdien av bidragene reduseres mer enn nåverdien av ytelsene. Per 1. juli 2017 er også denne artikkelen revidert og sendt inn på nytt til International Journal of Microsimulation. I 2015 ble det også arbeidet med utvidede analyser av fordelingsvirkninger av pensjonsreformen. Resultatene er publisert i Søkelys på arbeidslivet Nr. 1-2, 2016 og viser at fordelingsvirkningene varierer etter hvordan de måles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. Finansieringen fra Forskningsrådet har også støttet opp om ferdigstilling av en doktorgrad om makroøkonomiske analyser av pensjonsreformen ved hjelp av en modell for overlappende generasjoner (OLG). Avhandlingen ble forsvart i februar 2015. Et sentralt resultat fra den første artikkelen er at reformer som samtidig strammer inn på ytelsene til alderspensjon og reduserer subsidiering av fritid, vil gi et betydelig positivt bidrag til sysselsetting og offentlige finanser. Konkrete analyser av effektene av den norske pensjonsreformen fra 2011 i artikkel nummer to bekrefter dette. Prosjektets nettside: http://www.ssb.no/forskning/mikrookonomi/pensjoner/evaluering-av-pensjonsreformen-okonomisk-og-sosial-barekraft

By using a dynamic microsimulation model we update and extend earlier analyses of direct effects from the Norwegian pension reform on pension expenditures, average compensation rates and distributional effects. Exogenously assumed effects on labour supply will be modified based on insight gained by econometric analyses at the Frisch Centre. Sensitivity analyses for effects from demographic development and labour market participaption will be included. In addition to traditional horizontal distributional e ffects we plan to include distributional effects over the life course and between cohorts. The distributional analyses will also be extended to include differentiation by gender and broad categories by level of education. In a first round, earlier macroec onomic analyses will be updated by the later elements of the reform and model improvements. A new and summary macroeconomic analysis at the end of the project period will include the new insight on labour supply effects and improvements and extensions of the model system.