Working life after the Norwegian pension reform

Pensjonsreformen i 2011 økte avkastningen av å arbeide etter fylte 62 for dem som har adgang til AFP i privat sektor. Studier basert på data for dem som hadde fylt 63 eller 64 år innen 2014, viser at flere fortsetter å arbeide omtrent som de gjorde da de var 60. Dette henger nøye sammen med hvor mye mer de får igjen ved å fortsette å arbeide, sammenliknet med kun å trekke på pensjonen. Reformen økte den samlete arbeidsinntekten blant 63 og 64-åringer med mer enn en tredjedel. Dette framkommer både når vi sammenlikner med grupper som ikke var berørt, og når vi bruker de målte endringer i avkastningen av arbeid. I perioden 2008-2010 ble avkortingen av folketrygden mot arbeidsinntekt trinnvis opphevet for aldersgruppene 67-69. Det ble da økonomisk mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter alder 67. Mens mange tidligere passet på å ha arbeidsinntekt like under avkortingsgrensen, ble det nå en jevn fordeling og høyere arbeidsinntekt enn før. I 2007 ble det for første gang mulig å ha full opptjening på 40 år i folketrygden ved fylte 67 år. De som da hadde full opptjening kunne ikke tjene opp mer folketrygd og fikk mindre igjen for å fortsette å arbeide enn foregående årskull. Likevel arbeidet de ikke mindre. Det kan være flere årsaker til denne forskjellen i reaksjonen. For det første er reglene om opptjening mer komplisert enn reglene om avkorting. For det andre gir bortfall av avkorting en umiddelbar gevinst, mens bortfall av opptjening gir omtrent den samme reduksjonen, men fordelt på alle gjenværende år som pensjonist. Både likviditetshensyn og usikkerhet om hvor lenge en vil leve kan gjøre at inntekt fram i tid verdsettes lavere enn inntekt samme år. Svært mange tar ut den nye folketrygden så snart de har adgang til det. Siden den årlige pensjonen blir justert slik at den samlete utbetalingen skal være den samme, betyr dette at de offentlig utgiftene kommer tidligere, men at de blir ikke større. De mange som kombinerer arbeid og pensjon, får en ganske høy samlet inntekt. Når folketrygden tas ut tidlig, blir de årlige beløpet mindre. Uttak ved 62 kan gi omtrent 1/3 lavere årlig beløp enn uttak ved 67. Da kan inntektsfallet bli stort når de en gang slutter å arbeidet. Foreløpige resultater tyder imidlertid på at mye av pensjonen spares. Dette vil bli nærmere studert.

The direct and immediate effects of the pension reform is to increase the economic return from work among large groups of the elderly in the private sector and to increase liquidity by giving access to actuarially adjusted pension take up. Indirectly, the reform may also induce changes in the occupational pensions and in wage growth. Also, the reform of the private sector AFP increases income for employees in AFP firms, which may reduce work activity. The total effect on work, earnings and income distribu tion is dependent also on the reform of the disability pension and the tax system. This will be investigated in a series of analyses, starting with a thorough mapping of economic work incentives under the new system. We then analyse labour supply effects in differences-in-differences approach, using both event history and regression analyses. We will also analyse changes in the structure and scope of occupational pensions, and interactions between these and wage growth. The reform may increase work acti vity among younger persons who wish to compensate for the longevity adjustment, and analyses of such effects may provide valuable insight into forward looking behaviour. The results of the partial analyses will be drawn together to provide a more comple te overview of the effects, including changes in the earnings distribution. We will explore whether data are sufficient to explore health outcomes. The results will also provide a basis for simulations with an economy wide perspective, like micro simulat ion models and macroeconomic models