GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn

Lav fødselsvekt innebærer fire ganger risiko for økt dødelighet hos nyfødte barn. Gravide kvinners ernæringsstatus er den viktigste miljøfaktoren som påvirker fødselsvekten. Det er sterk evidens for at kostholds- og helseopplysning til mødre kan bidra til å bedre barns ernæringsstatus. I tillegg har det vist seg at opplæring av legfolk rekruttert fra lokalmiljøet kan bidra til effektivt forbyggende helsearbeid. I dette prosjektet har vi hatt som mål å teste effekten av å tilby helse- og kostholdsrådgiving til gravide kvinner i den hensikt å øke fødselsvekten. Ernæringsrådgivningen ble planlagt som en lav-kostnads intervensjon utført av leg-helsearbeidere. Som grunnlag for å planlegge ernæringsintervensjonen, undersøkte vi først i hvilken grad kostholdet til de gravide kvinnene var ernæringsmessig fullverdig i forhold til anbefalingene, og samtidig studerte vi deres oppfatninger om hva slags mat gravide kvinner bør spise eller holde seg unna. På grunnlag av kostholdstudien foretok vi beregninger for å kunne designe kostanbefalinger basert på lokale matvarer. Effekten av kostrådgivingen ble undersøkt ved hjelp av en cluster randomisert kontrollert design (cRCT). Kostholdsstudien var en tverrsnittsundersøkelse som ble foretatt på 339 gravide kvinner i jordbrukssesongene før og etter innhøsting, dvs i periodene med både dårlig og god matsikkerhet. I dette området er husholdenes levebrød for det meste basert på enten jordbruk eller ferskvannsfiske. Kvinnenes oppfatninger om mat og helse under graviditet var en formativ kvalitativ studie med fokusgruppe-intervjuer. Kvinnenes næringsinntak viste seg å være svært mangelfullt når det gjaldt de fleste mikronæringsstoffer (vitamin A, folat, vitamin B12, tiamin, sink, kalsium, jern). Unntak var vitamin C, vitamin B6, niacin, riboflavin. Inntakene var lavere i sesongen med dårlig mattilgang. Næringsrik mat som melk, bladgrønnsaker, vitamin A-rike røtter var assosiert med spedbarnas størrelse ved fødsel (vekt og lengde). På næringsstoffnivå var det særlig vitamin C, vitamin B6, jern, folat og tiamin som hadde effekt på fødselsstørrelse. De viktigste matvarene som bidro med de fleste næringsstoffene var maismel fra hele kornet, grønne blad fra moringa oleifera (pepperrot-tre), peanøtter, og fisk. Animalske matkilder (inkludert meieriprodukter) som er meget næringsrike, ble i liten grad konsumert fordi de er lite tilgjengelige for de fleste. Videre analyse av ernæringsdataene ved hjelp av lineær programmering viste at dersom kvinnene kunne øke sitt inntak av de følgende lett tilgjengelig lokale matvarer: helkorn mais, bønner, små tørkede fisk, grønne blad, bønne-/gresskarblader, papaya og mango, i tillegg til jerntilskudd, ville de kunne tilfredsstille nesten alle næringsstoffbehov, bortsett fra kalsium, riboflavin, folat og niacin. På basis av disse tregningene utviklet vi kostanbefalinger for gravide som ville bidra til økt inntak av de ønskede matvarene og samtidig øke biotilgjengeligheten av næringsstoffene i disse. For å sørge for god etterfølgelse av disse kostrådene ble oppskrifter på retter og snacks utviklet gjennom et rigorøst opplegg med deltaking og smaksprøving av gravide kvinner i et tilsvarende lokalsamfunn. I tillegg ble matoppskriftene utprøvd i en gruppesetting (matlagingsdemonstrasjoner), så vel som av helsearbeiderne individuelt i sine hjem. Erfaringene fra denne utprøvingen ble videreutviklet til en prosedyre for gruppe- og individuelle familiebaserte demonstrasjoner i den hensikt å støtte kvinnene i å etterkomme kostrådene. Rådgivingen inkluderte også opplæring i viktige ernæringsmessige prinsipper for optimal helse under graviditeten. Denne opplæringspakken var del av den randomiserte kontrollerte studien for å måle effekten av kostrådgivingen på fødselsvekt og på andre mål på kroppsstørrelse hos de nyfødte barna.til 265 kvinner som ble rekruttert til undersøkelsen. Preliminære resultater viser at intervensjonen bidro til å øke aliteten på kvinnenes kosthold, og vi fant en økning av kroppsstørrelse målt ved ulike indikatorer (vekt, lengde, hode- og mageomkrets) hos deres nyfødte barn Men denne økningen var bare ignifikant for mageomkrets. Mangel på statistisk signifikans kan skyldes at bare 197 kvinner av de 265 deltok i studien til endepunktet, dvs. inntil de fødte.

The fourth Millennium Development Goal is to reduce child mortality by two thirds by 2015. Progress in reducing child mortality has accelerated in many countries but the rates of child mortality are still high. Malawi has a child mortality of 112 deaths per 1000 live-births. Since 2000 it has achieved a reduction of 23% in under-five deaths. The reduction is more evident between the second and the fifth year of life, being 28%. But in the neonatal period the reduction is half of the latter, being 14%.Th e high neonatal mortality rate is hindering Malawi in eradicating early loss of lives and reach MDG4. Being of low birth weight increases the risk of death four fold in the neonatal period. Even when low birth weight infants survive, their poorly develo ped immune function exposes them to increased morbidity in early life and increased risk for chronic metabolic diseases in adult life. Maternal nutrition influences birth weight substantially. However, evidence of the effect of diet supplementation vis a vis improved conventional dietary intake, on maternal nutrition is inconclusive and requiring further research. But, there is strong evidence that health and dietary counselling is effective in improving child nutrition outcomes. Use of lay health worker s in the delivery of preventive health care services shows cost-effectiveness. Thus we propose to test the effectiveness in improving birth weight by a low cost intervention, health and nutrition counselling delivered by lay health workers to mothers dur ing pregnancy. We will also investigate whether it would be feasible to implement it at a larger scale. These objectives will be accomplished through an initial formative qualitative study followed by a crosssectional survey. These two methods will establ ish dietary and health practices and elicit data to facilitate the intervention development. A cluster randomized controlled trial will measure the intervention's effect on birth weight and maternal body weight.