HYDROPOWER AND CONNECTIVITY IN INLAND RIVERS

Hovedmålsettingen med forskningsprosjektet «Hydropower and Connectivity in inland rivers (RIVERCONN)» har vært å øke kunnskapen om økologiske og evolusjonære konsekvenser av redusert og/eller tapt økologisk konnektivitet (forbindelse) i regulerte innlandselver. Det er i regi av RIVERCONN-prosjektet publisert seks vitenskapelige artikler og ytterligere to er inne til vurdering. RIVERCONN-prosjektet har bidratt til økt kunnskap om den økologiske betydningen av vandringer til harr og ørret, forskjeller mellom de to artene og effektene av fragmentering og dysfunksjonelle fiskepassasjer. Hvor kritisk er det å opprettholde fiskevandringer i store innlandselver? Siden gyte-, oppvekst- og overvintringsområder ofte forekommer på elvestrekningene mellom kraftverksdammene er dette et spørsmål som har blitt diskutert i en årrekke. RIVERCONN-prosjektet har vist at ivaretakelse av partielle vandringssystem i store innlandselver ikke bare er viktig for å bevare livshistorievariasjon, men at dette også har stor betydning for å opprettholde fiskeproduksjonen. Prosjektet har vist at harryngel drifter fra gyteområdene etter klekking. I elver med høy vannhastighet kan yngelen drifte mange mil. Dette er trolig en viktig drivkraft for vandringer senere i livet, harren må kompensere for nedstrøms drift i tidlig livsfase ved å vandre oppstrøms igjen senere i livet. I tillegg gjør drift av yngel det mulig for harren å utnytte egnede oppvekstområder langt nedstrøms nærmeste gyteområde. Resultatene fra RIVERCONN viser at det er svært viktig å betrakte fiskevandringer og habitatkrav til harr og ørret i et livsløpsperspektiv. For å beskrive vandringer til harr og ørret i store innlandselver er det derfor relevant å bruke betegnelsene «livsløpsvandringer» og «kompensasjonsvandringer». Ved å sammenligne forflytninger til harr og ørret gjennom sesongen på elvestrekninger uten kraftverksdammer med registreringer av oppgangen av harr og ørret i fisketrappene har RIVERCONN avdekket en mismatch mellom fisketrappenes åpningstid og når fisken faktisk vandrer. Både harr og ørret starter vandringene tidligere om våren enn tidligere antatt, allerede i april, mens fisketrappene ofte ikke har åpnet før i mai/juni. Det er spesielt viktig for harr å kunne passere kraftverksdammer om våren fordi den er en vårgyter. Fisketrappene i mange store elver på Østlandet er imidlertid av typen «kulpetrapper» (også kalt laksetrapper) der fisken må hoppe fra kulp til kulp. Dette er egentlig ikke egnede fisketrapper for harr og mindre ørret fordi de har lavere svømmekapasitet en f.eks. laks. Spesielt krevende blir det for harr som starter vandringer ved lave vanntemperaturer om våren. En direkte konsekvens av funnene i RIVERCONN er at man har utarbeidet instrukser for åpningstider til fisketrappene i Glommavassdraget og at man i regi av SAFEPASS-prosjektet (NFR ENERGIX) har startet med forøk på å modifisere kulpetrapper slik at de blir lettere å passere for arter som harr og ørret. RIVERCONN-prosjektet har i et arbeid vist at det er en fordel å vandre, selv om vandringer også er forbundet med en kostnad: Langtvandrende harr i Glomma oppstrøms Elverum hadde høyere individuell tilvekstrate enn mer stasjonære individer. Genetiske studier har vist at det er forskjeller i populasjonsstrukturen mellom harr og ørret. Harr utviser ingen genetisk strukturering mellom vandringshindre i Gudbrandsdalslågen, mens det motsatte er tilfelle for ørret. Dette kan skyldes den tidlige livshistorien til harr med drift på yngelstadiet og manglende homing til gyteområdet der de ble født. Begge arter vandrer over relativt store distanser og utviser stor variasjon i livshistorie, dvs. observerte strategier varierer fra tilnærmet stasjonæritet til storskala vandringer. Det konkluderes med at tap av genotyper som følge av etablering av vandringshindre vil kunne redusere biokompleksiteten til systemet og derved også redusere den langsiktige robustheten og levedyktigheten til harr- og ørretpopulasjonene. Den 21. - 23. Mai 2014 ble det avholdet en workshop med internasjonale partnere i RIVERCONN prosjektet. Her deltok forskere fra Karlstad Universitet, DTU Aqua (Danmark) og BOKU (Østerike). I alt 12 forskere deltok og det ble lagt vekt på å utveksle erfaringer med håndtering av fragmentering av elver i de ulike landene. Den 2. - 3. September 2014 ble det arrangert et "stakeholder" seminar om fisk i regulerte innlandsvassdrag. Her deltok personer fra ulike nivåer i forvaltningen (OED, KLD, NVE, Miljødirektoratet, Fylkesmenn, kommuner og grunneierorganisasjoner. Resultater fra RIVERCONN-prosjektet ble presentert og diskutert. RIVERCONN-prosjektet har bidratt til å sette fiskevandringer og kraftverksdammer på dagsorden både nasjonalt og internasjonalt, og funnene i prosjektet følges opp i det nå pågående SAFEPASS-prosjektet (ENERGIX).

The implementation of the EU Water Framework Directive (WFD) requires preservation or improvements of the ecological status in large rivers developed for hydro electrical purposes. RIVERCONN is designed to address key R&D challenges required to achieve Go od Ecological Potential (GEP) or Status (GES) according to WFD in regulated rivers. This is obtained by investigating evolutionary and resilience consequences following reduced or lost connectivity caused by hydropower installations. The primary objective is to provide new and fundamental knowledge to disentangle criteria to assess GEP and GES by investigating ecological and evolutionary consequences following connectivity change experienced by grayling and brown trout in large regulated rivers. Secondary objectives are to 1) establish basic knowledge on the effects of fragmentation inflicted by hydropower dams on ecosystem functionality on grayling and trout, 2) define life history variations, species-specific responses and genetic signatures for the sam e species in natural and fragmented sections of the rivers, 3) evaluate the impact from genetic and evolutionary changes during a century-long stocking program on the resilience capacity of a trout population, 4) assess dam passage efficiency for both spe cies in two fishways and 5) to operationalize and expand the GEP/GES-concept in the context of balancing society?s costs and benefits regarding preservation of connectivity for grayling and trout and maintenance of sufficient hydropower production. It is anticipated that the project findings will meet major demands from management authorities in the process of defining GEP and GES in heavily as well as less modified river basins. Furthermore the knowledge will be useful in the process of revisions of disc ontinued hydropower licenses and evaluating plans for new hydropower installations and rearmament of existing installations.