Health Care Utilization among Immigrants in Norway

Prosjektets første del ? The Immigrant Hospitalization Study ? har foretatt statistiske analyser av kontakter og innleggelser i spesialisthelsetjenestene (både somatiske sykehus og psykisk helsevern) for årene 2008-2011, med koblete data fra Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. Sentrale funn er publisert i rapporten «Bruk av sykehus og spesialisthelsetjenester blant innbyggere med norsk og utenlandsk bakgrunn» (NOVA-Rapport 10/2015, 150 sider). Alt i alt hadde innvandrerbefolkningen mindre bruk av spesialisthelsetjenester enn deres antall og alder skulle tilsi, men det var mange variasjoner innen innvandrerbefolkningen. Nordiske og vest-europeiske innvandrere hadde litt lavere bruk enn dem uten innvandrerbakgrunn; de fra «nye» EU-land hadde markant lavere bruk; de med somalisk eller pakistansk bakgrunn hadde relativt mye bruk av somatiske tjenester; de med bakgrunn Vietnam hadde påfallende lite bruk. En delforklaring for hyppige sykehusopphold i enkelte innvandrergrupper var graviditet og fødsler. Blant de uten innvandrerbakgrunn og blant vestlige innvandrere brukte kvinnene mer psykiske helsetjenester enn menn, men kjønnsmønsteret var omvendt blant en del innvandrergrupper fra Afrika og Asia. Pr. mars 2017 er tre artikler publisert eller antatt for publisering i engelskspråklige vitenskapelige tidsskrift. En artikkel i tidsskriftet BMC Health Services Research (2016) viser at innvandringsgrunn og botid i Norge forklarer mye av innvandrernes innleggelsesrater ved somatiske sykehus. Nyankomne flyktninger hadde relativt mange innleggelser, mens nye arbeidsinnvandrere hadde få innleggelser, uansett landbakgrunn. Funnene kan tyde på at akkulturasjon og sosial integrasjon vil medføre at bruksmønsteret blant innvandrere, uansett bakgrunn, vil avvike lite fra ikke-innvandrernes etter et par tiårs botid. En artikkel antatt i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology (2017) viser store forskjeller i bruksrater av spesialisert psykisk helsevern. Alt i alt bruker innvandrerne denne typen tjenester i mindre grad enn de med norsk bakgrunn, men variasjonene var store, for eksempel svært lav bruk blant somaliske kvinner og barn, men høy bruk blant de med iransk bakgrunn. En artikkel antatt i Scandinavian Journal of Public Health (2017) viser på den annen side at i tiden før dødsfall på grunn av sykdom var det lite forskjell i bruk av somatiske spesialisthelsetjenester mellom de med norsk og de med utenlandsk bakgrunn (de analyserte innvandrerne hadde riktignok stort sett nordisk eller vest-europeisk bakgrunn). Datamaterialet er også brukt i et kapittel om innvandrernes helsetjenestebruk i Oslo i en antologi som utgis i mai 2017. Prosjektets resultater er også benyttet i NOU 2017:2 «Integrasjon og tillit», funn er framlagt i foredrag og «papers» presentert på internasjonale konferanser (noen vil bli videreutviklet til artikler), et pågående masteroppgavearbeid ved Høgskolen i Oslo/Akershus bruker datamaterialet, og det er gitt tillatelse til å beholde datamaterialet ut året 2018 slik at flere publikasjoner vil komme. Prosjektets andre del, The Immigrants' Health Care Seeking Study, er et PhD-prosjekt som bruker data fra kvalitative intervjuer med innvandrere fra Somalia og Pakistan, foretatt i tidsrommet 2013-2016. Et forskeropphold i Nederland høsten 2016 er foretatt. Delprosjektets fokus er særlig på hvordan slektninger, innvandrer-foreninger og religiøse ledere har betydning for hvordan innvandrere opplever og anvender helsevesenet i Norge. I en studie er hovedfunnet at kombinasjonen av innvandrerbakgrunn og kunnskap om biomedisin og det norske helsevesenet utgjør en spesiell form for kulturell kapital som gjør slike personer ettertraktet som brobyggere mellom det somaliske innvandrermiljøet og helsetjenestene i Norge. Mens etnisk norske kollegaer behøver de somaliske helsearbeidernes språk- og kulturkjennskap, er somaliske pasienter ofte avhengig av brobyggernes kunnskap om de norske helsetjenestene. Brobyggernes innsats i helsevesenet er lite påaktet siden aktiviteten i liten grad er formalisert og innsatsen ikke er lønnet. Brobyggernes tillitsskapende funksjon er viktig, men studien viser at samme etniske bakgrunn ikke garanterer tillit. En annen studie omhandler somaliske kvinners forhold til psykiatriske helsetjenester, med utgangspunkt i at norsk-somaliske kvinner har færre slike kontakter i gjennomsnitt enn både somaliske menn og kvinner i andre innvandrergrupper. Intervjuene tyder på at en delforklaring er de sedvanlige kjønnsrelasjonene blant voksne norsk-somaliere. Åndebesettelse er en tradisjonell forklaring på mental sykdom blant somaliere, men kjønnsrollene vil også avgjøre om psykiatrien blir oppsøkt: det er mer stigma knyttet til mental sykdom hos kvinner på grunn av deres praktiske og symbolske rolle for familien. En tredje studie vil gå nøyere inn på rollen til innvandrerorganisasjonene. PhD-avhandlingen er planlagt innlevert sommeren 2017.

The project will carry out two studies. (1) The Immigrant Hospitalization Study will link individual register data (age, gender, immigrant status, education, etc.) covering the entire population in January 1, 2008 with data on all admissions to hospitals 2008-2010, obtained from Norwegian Patient Register. A quantitative study of hospitalization rates, diagnostic profiles, and survival after hospital stays, among main immigrant groups and native Norwegians will be made, in cooperation with Statistics Norw ay. Substudies will analyze how socio-economic factors and immigrant status influence hospitalization rates; whether readmissions, survival rates, and diagnostic profiles, indicate dysfunctional health-care seeking and substandard primary health care amon g immigrants. (2) The Immigrants' Health Care Seeking Study: The role of Third Parties, a PhD project, will utilize qualitative sociological/anthropological methods. It will study health care behaviours among 40+ immigrant families with Pakistani or Somal i background in two local communities with highly diversified populations. A particular focus will be on how informal networks, i.e. relatives, immigrant associations, religious leaders, and other prominent figures in immigrant milieus ("third parties"), influence how immigrants are integrated, or fail to be integrated, in Norwegian health care. These mediator roles are insufficiently acknowledged in previous studies on immigrants' health care utilization. In addition to interviewing families, the PhD pro ject will also interview third party representatives and staff in municipal health services. - The two studies will be supervised by an Advisory Board with well-qualified members. Results will be published in international scientific journals and dissemi nated to immigrant associations, health administrators, and health care personnel.