Voluntary work in Norwegian Long Term Care - Prevalence, Forms, Interaction with Professionals and Potentials for the Future

BAKGRUNN Overordnet mål for prosjektet har vært å skaffe til veie kunnskap om frivillig, ubetalt innsats i de kommunale omsorgstjenestene i Norge, med fokus på forekomst, former, samarbeid og potensial for framtiden. Vi har også studert uformell omsorg til personer utenfor eget hushold/familie og til nære familiemedlemmer. Demografiske endringer og knapphet på ressurser har satt frivillig innsats i omsorgstjenestene på den politiske agendaen. Både politikere og forvaltning signaliserer ønsker om å aktivisere flere frivillige på omsorgsfeltet, og etablere bedre samspill mellom offentlige tjenester og ubetalte omsorgsgivere i årene som kommer. GJENNOMFØRING Vi har samlet inn nasjonalt representative befolkningsdata om frivillig arbeid i omsorgssektoren, gjennomført en kartlegging av frivillige aktiviteter i sykehjem og hjemmetjeneste i et representativt utvalg av 50 kommuner, og gjort kvalitative intervjuer med 24 personer involvert i koordinering av frivillige aktiviteter i sykehjem og hjemmebaserte tjenester. I en kvalitativ studie av uformell omsorg har vi over tid samlet data om ni eldre tjenestemottakere, med fokus på samspillet mellom pårørende og personale i de kommunale omsorgstjenestene. RESULTATER Til nå har det i Norge manglet representative data om frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Vår studie viser at det i 2014 var kun 4,4 prosent av befolkningen som gjorde frivillig innsats på omsorgsfeltet. I tillegg ga 20,1 prosent hjelp eller omsorg til familie eller venner med spesielle omsorgsbehov. Omregnet til årsverk tilsvarer dette 8 500 frivillige årsverk og 153 000 årsverk fra uformelle omsorgsgivere. Kvinner er mer tilbøyelige til å bidra i omsorgsarbeid enn menn, og deltakelse i frivillig omsorgsarbeid er vanligst blant de eldste. Typer, volum og organisering av frivillig arbeid i sykehjem og hjemmebaserte tjenester er heller ikke blitt kartlagt tidligere. En spørreundersøkelse til samtlige tjenestested i 50 kommuner viste at 83 prosent av enhetene hadde én eller flere aktiviteter med frivillig innsats. 79 prosent hadde kulturelle eller sosiale aktiviteter, 29 prosent trim eller fysiske aktiviteter, 27 prosent praktisk hjelp/transport, mens en mindre andel hadde andre aktiviteter. I timer utgjorde kulturelle og sosiale aktiviteter tre-fjerdedeler av de frivillige aktivitetene. Frivillige aktiviteter var mer utbredt i sykehjem enn i hjemmetjenesten; blant sykehjemmene var det kun 7 prosent som oppgav at de ikke hadde noen frivillige aktiviteter, mens tallet var 30 prosent i hjemmetjenesten. Intervjuer med representanter fra frivillige organisasjoner og kommunale omsorgstjenester viste at god utnyttelse av frivillige svekkes av samordningsutfordringer mellom frivillige og fagfolk. Omsorgstjenestene formulerte ofte praktiske og faglige premisser for frivillige aktiviteter, og de ønsket oversikt over de frivilliges bidrag, oppmøtetid, kompetanse og egnethet. Noen aktiviteter krevde samordning, og friksjoner oppstod som følge av uklare arbeidsdelinger, merarbeid for ansatte eller dårlig kommunikasjon mellom ansatte og frivillige. Avklaring av forventinger ble ansett som viktig for å beholde frivillige. Vi fant også at selv om kontaktinformasjon til nærmeste pårørende var nedtegnet, forelå det i liten grad rutiner for kontakt og samarbeid med pårørende, med mindre de selv eller hjelpemottakeren tok initiativet til dette, eller den hjelpetrengende manglet samtykkekompetanse. Lovverket har som intensjon å verne hjelpemottakernes autonomi og selvbestemmelse og beskytte familien mot ansvar. Men disse skrankene kunne resultere i at kontakten mellom tjenestene og pårørende først ble etablert når et problem hadde oppstått. Gode samarbeidsrelasjoner oppsto oftere når partene hadde kjennskap og tillit til hverandre. Studien viser at ansatte på generelt grunnlag ønsket mer kontakt med pårørende, uten at det betydde at de ønsket at pårørende skulle ta på seg flere praktiske hjelpeoppgaver. Uformelle hjelpere ønsket på generelt grunnlag mer informasjon, både om tjenestetilbudet, men også om observasjoner og vurderinger fra ansatte. Med det begrensede omfanget av frivillig arbeid og aktiviteter i eldreomsorgen, virker det lite sannsynlig at frivillige ressurser, med dagens rammer, vil kunne bidra vesentlig til å gjøre morgendagens omsorgstjenester mer bærekraftige. Betydelige forbedringer vil kreve bedre rekruttering av frivillige, samt endrede samarbeidsformer mellom fagfolk og ubetalte omsorgsytere. Samtidig mener både tjenesteledere og ansatte at frivillige og uformelle omsorgsgivere representerer et ønsket og berikende tillegg til kommunenes tjenestetilbud.

Through population and institutional surveys and case studies of local activities, this project will establish a broad base of new information about voluntary work in institutional and home based long term care in Norway. A population survey will for the first time in Norway analyze the extent, background and motives for volunteering on population level among persons participating in this type of work. This survey is part of a Scandinavian project comparing voluntary work in Sweden, Denmark and Norway. An institutional survey in 50 Norwegian municipalities stratified by size and region will map existing voluntary work looking at content, volume and organization of these activities and analyzing reasons for variations in and between the municipalities in t he sample. The interaction between professionals and volunteers will be analyzed through case studies with the objective to reveal characteristics of good and dynamic interaction to be used as demonstration cases for further development. Lastly, based on the information gained from the project, we will explore possible scenarios for the contribution of voluntary work in the Norwegian LTC in the future. In doing so we will contribute to a informed discussion of the role and possibilities of voluntary work in solving challenges for the modern welfare state in an aging society.