Linking Instruction and Student Achievement

Prosjektet viser til flere interessante resultater om koblingen undervisning og elevenes læring generelt og fagspesifikk undervisning spesielt: -Systematiske analyser av lærernes undervisning i lesestrategier i norskfaget viser at det gis relativt lite eksplisitt strategiundervisning i norske ungdomsskoleklasserom. Undervisningen er som regel knyttet til de spesifikke tekstene elevene leser i timen, men har ofte liten overføring til andre lesesituasjoner og bare 14% av lærerne gir leseundervisning med tydelig overføring og relevans for lesing generelt. - Analyser av arbeid med tekster i norskklasserommene viser at dette ofte er knyttet til skriveundervisning med fokus på sjangerbevissthet og sjangerkunnskap. Analysene viser at noveller, korte romanutdrag og argumenterende sakprosatekster dominerer. Mange av de samme tekstene forekommer på tvers av klasserommene. Vi vil hevde at litteraturundervisningen kunne være tjent med (i) større bredde i tekstutvalget og (ii) mer utstrakt bruk av lengre tekster som romaner. - Omfattende forskning framhever lærernes bruk av tilbakemeldinger (Feedback) som helt sentralt for elevenes læring, noe som også vært et satsningsområde for etter- og videreutdanning av lærere norske der siste tiåret (jf.satsingen Vurdering for Læring). Likevel viser vårt materiale at norske lærere gjennomgående gir vage, positive og generelle/prosedurale tilbakemeldinger, med liten grad av konkrete anvisninger for hvordan elevene skal jobbe videre eller knytte disse til sentrale fagtermer og begrepsmessige forståelse. Av våre 94 lærere er det kun 10 % (9 lærere: 4 i norsk og 5 i matematikk) som systematisk gir konkrete og substansielle tilbakemeldinger. - Systematiske studier av lærernes (n=47) bruk av tilbakemeldinger i matematikktimene (n=164 timer) viser at 30 % (14 lærere) gir prosedurale/ generelle tilbakemeldinger, og at kun fem av de observerte lærerne (11 %) konsekvent gir substansielle og konseptuelle tilbakemeldinger. De resterende 33 lærerne varierer mellom prosedurale og konseptuelle tilbakemeldinger, men det skal relativt små justeringer til for at også disse tilbakemeldingene vil kunne få stabilt høy score. OVERORDNET VISER LISA STUDIEN AT: i. Predefinerte kodingsmanualer som PLATO-manualen er et velegnet instrument til å få fram kvalitetstrekk- og utfordringer ved undervisning i norske klasserom. ii. Norske lærere i disse to fagene scorer høyt når det gjelder klasseromsmiljø dvs. tidsbruk og det relasjonelle klimaet mellom lærere og elever. iii. Lærerne i disse klasserommene scorer imidlertid lavt når det gjelder hva vi med en samlebetegnelse kan kalle Scaffolding Strategies/ eksplisitt undervisning dvs systematisk bruk av aktiviteter som strategiundervisning, modellering, tilbakemeldinger og mål for timen. iv. Når det gjelder presentasjon av fagstoff og kognitive utfordringer scorer lærerne på et gjennomsnitt (mellom 2 og 3 på en skala fra 1-4) og gjennomgående er kvaliteten på oppgavene og presentasjon av faglig innhold god og formålstjenlig. Elevenes mulighet til å delta i klasseromsamtaler/ helklassediskusjoner viser også til en gjennomsnittlig score (mellom 2 og 3), men også her, som for bruk av tilbakemeldinger, er det kun en håndfull lærere som får høy score. - Elevspørreskjema fra de observerte klasserommene viser for det første at elevene er fullt ut i stand til å gi rimelige og nyanserte tilbakemeldinger på lærernes undervisning inkludert evnen til å differensiere mellom lærere og til å vurdere enkeltlæreres sterke og svake sider. Videre viser svar på elevspørreskjema at elevene gjennomgående er fornøyde med undervisningen i de video-observerte klasserommene med unntak av «elevenes mulighet til medbestemmelse». Elevene gir gjennomgående en svakt høyere score på matematikkundervisningen enn på norskundervisningen. - Når det gjelder korrelasjoner mellom videodataene og elevenes framgang på nasjonale prøver viser generelle analyser basert på gjennomsnittsverdier til svake samvariasjoner mellom videoscore og framgang på nasjonale prøver. Tredeler vi elevene etter score på nasjonale prøver i lesing tidlig på åttende trinn viser våre analyser at flere undervisningsaktiviteter er positivt korrelert med framgang i lesing. Klare faglige krav og mulighet for å diskutere i helklasse/ grupper samvarierer med framgang for elever i den høyest presterende og den lavest presterende tredjedelen på åttende trinn. Elever i den høyest presterende gruppen ved inngangen til ungdomsskolen profiterer også på at lærere kobler fagstoffet til tidligere kunnskap, at hensikten/ målene for aktiviteten er tydelig, at lærernes forklaringer holder et høyt faglig nivå samt effektiv bruk av undervisningstida. Sagt på en annen måte viser våre analyser at ulike elevgrupper synes å nyttiggjøre seg ulike sider ved lærerens undervisningsaktiviteter og der især systematisk bruk av tydelige krav og mulighet for å diskutere med medelever korrelerer med læring.

Det er virkninger og effekter langs flere dimensjoner Metodisk og substansielt: i)Hvordan pre-definerte kodingsmanualer kan si noe kvalitet på undervisning i norske klasserom ii)Hvordan prosessdata (videodata) og produktdata (elevresultater) kan belyse hvilke trekk ved lærernes undervisning som bidrar til læring iii)Hvordan henholdsvis høyt-presterende og lavt-presterende elever synes å nyttiggjøre seg ulike sider ved lærerens undervisning og der systematisk bruk av tydelige faglige krav og mulighet for å diskutere med medelever korrelerer med læring for begge elevgrupper. Infrastruktur for forskning: iv)Bidratt til infrastruktur og klare prosedyrer for forskning der videodata inngår v)Bidratt til styrking av video forskningsfeltet og især knyttet til etikk og personvern og gjenbruk/ deling av data vi)Bidratt til ytterligere prosjektakkvisisjon Kompetanse og profesjonslæring: vii)Bruk av video i kompetanse utvikling for lærer viii)Bruk av video i lærerutdanningen

Research on instruction has revealed complex and nontrivial relations between instructional variables -classroom characteristics, teacher cognition and beliefs, teachers and students activities during instruction - and learning outcomes. The aim of the pr oposed LISA study is to investigate the impact of different modes of classroom instruction on students' learning by comparing video data of class room interaction, assignment data, and student questionnaire data with student achievement data. The empirica l material is taken from lower secondary level classrooms in reading and mathematics. Findings from the study should be used to improve instructional practices in these two subject areas The project has three objectives: - To understand how instructional practices within mathematics and reading support and contribute to student learning. - To develop a research design that enables us to link classroom data with achievement data within an integrated model, and thus contribute to the recent international m ethodological discussion on the development of research designs measuring quality of teaching. - To test out and develop robust coding manuals and instruments aiming at measuring teaching within a Norwegian context, and thus support teachers professional learning. The coding manuals will serve as a possible tool for developing quality indicators which are relevant for teacher training and the teaching profession.