Gender identity and sexual orientation in international and national (Norwegian) law

Lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex personer (LHBTI) har, til forskjell fra andre sårbare grupper, ikke noe eget konvensjonsvern. Forskningsprosjektet utdyper hva som ligger i LHBTI personers rett til anerkjennelse, selvbestemmelse og likebehandling etter eksisterende menneskerettskonvensjoner og deklarasjoner, herunder Yogyakartaprinsippene fra 2006. Konkrete hovedtemaer er: lesbiske og homofiles vern mot forfølgelse etter flyktningkonvensjonen, trans- og intersex barns rettigheter etter barnekonvensjonen og transpersoners rett til kjønnsidentitet og likebehandling etter Den Europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), Den internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Forskningen anlegger, i sin behandling av denne tematikken, et livsfaseperspektiv som setter barn, unges og foreldres situasjon i sentrum. Den behandler, med utgangspunkt i et empirisk nedenfra og et rettslig ovenfra perspektiv, faktiske og rettslige problemstillinger som er gitt liten oppmerksomhet i internasjonal og norsk rettsvitenskap. Fokus rettes mot to lovreformer som er av særlig betydning for Norges gjennomføring av LHBTI personers menneskerettsvern. Den ene er likestillings- og diskrimineringslovens (ldl) forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som trådte i kraft i 2013. Den andre er Lov om endring av juridisk kjønn som ble vedtatt i 2016. Loven opphevet det menneskerettighetsstridige steriliseringskravet som stod sentralt i prosjektets første fase. En overordnet problemstilling er hvilken betydning disse lovene har og bør ha for LHBTI personers stilling innen områder sompersonretten, flyktningretten, familieretten, helseretten og utdanningsretten. Et hovedfunn er at retten til kjønnsidentitet og retten til likebehandling ofte må vike når de kommer i konflikt med lover, regler og vurderinger som bygger på en binær forståelse av kjønn. Et eksempel på dette er lov om endring av juridisk kjønn, som bare tillater endring fra mann til kvinne eller fra kvinne til mann. Forskningen stiller spørsmål om lovens tokjønnsmodell lar seg forene med internasjonal og norsk retts forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Et annet eksempel er barnelovens begrensning til to foreldrekategorier - mor og far. Loven legger, ved etablering av foreldreskap, en persons fødselskjønn til grunn. En konsekvens av dette er at transpersoners kjønnsidentitet ikke anerkjennes ved etablering av foreldreskap. Forskningen åpner opp for en revurdering av forholdet mellom hensynet til barnets beste og transpersoners rett til kjønnsidentitet og likebehandling. Et tredje eksempel er trans-personers begrensede adgang til nødvendig helsehjelp. Personer som har skiftet juridisk kjønn må, for å få adgang til hormoner, tilfredsstille et medisinsk diagnosekrav. Forskningen stiller spørsmål ved om dagens medisinske diagnosekravet er i tråd med retten til nødvendig helsehjelp etter internasjonal og norsk rett. Et beslektet hovedfunn er at regelverk og vurderinger, som gjelder lesbiske og homofiles rettigheter, i mange tilfelle legger heterofiles livsforhold og livsverdier til grunn. Et eksempel på dette er hvordan lesbiske og homofile asylsøkere, for å framstå som troverdige, gjøres til gjenstand for en troverdighetsvurdering som bygger på et heterofilt kjærlighets- og ekteskapsideal. Forskningsprosjektet viser, i lys av disse delstudiene, hvordan rettens kjønnede grunnstruktur fremdeles fører til eksklusjon og stigmatisering av LHBTI personer. Det legger grunnlag for en bred og overordnet vurdering av hvordan retten til kjønnsidentitet og retten til likebehandling kan og bør balanseres i lys av andre rettslig prinsipper som hensynet til offentlig identifikasjon, hensynet til barnets beste eller og hensynet til offentlig orden. Som et ledd i langsiktig reform av juridisk kjønn skisseres to ulike modeller. Den ene er en rettslig mangfoldsmodell som innebærer rettslige anerkjennelse av flere enn to kjønn, for eksempel innføring av et tredje kjønn. Ulike varianter av denne modellen finnes i bl.a. tysk og dansk rett. Det andre alternativet er en kjønnsnøytral modell som innebærer avskaffelse av juridisk kjønn.

The research is used by LGBTI rights organisations, human rights organisations, decision-makers and law-makers. Its analysis of the illegality of Norwegian law's sterilization criteria was one of the factors that prompted the Gender Recognition Act from 2016. The research on the situation of intersex and transgender children has contributed to the work of the UN Child Right Committee. The research on LGBTI rights has made a mark on legal education. It is included in courses on national and international equality and anti-discrimination law at the Faculty of Law in Oslo and Copenhagen. The project has built a pool of researchers that are taking the research further. The project researchers are employed in human rights watch dogs, Høgskolen i Østfold and the University of Bergen. They are also writing a commentary to the Norwegian Gender Recognition Act for Norwegian University Press and including LGBTI issues in a new text book on Equality and Anti-discrimination law at Gyldendal.

How the identities of persons not fitting into the traditional binary gender system are constructed and mediated by legal thought and culture has not been systematically addressed in legal science. Starting out with the situation of lesbian, homosexual, b isexual, transgender, transsexual and intersex persons (LGBTI) the project explores how new understandings of the concepts "sex" and "gender" are reflected in international law, in national law in selected countries and in Norwegian law. It focuses on the right to legal recognition of gender identity, the right to health, the right to bodily integrity and self-determination and the right to protection against discrimination. The project?s hypothesis is that human rights law and national law in some countr ies are influenced by new understandings of "sex" and "gender". In the light of empirical research on the situation of LGBTI persons in Norway it is assumed that the influence of newer theory on gender identity and human rights is limited. To analyse law in the light of the lived realities and identities of LGBTI persons the project adopts an interdisciplinary approach combining legal, ethical and empirical sources and methods. The encounter between existing laws and regulations and the problems and perce ptions of intersex and transgender persons, which takes place in the context of institutions providing health care, welfare and protection, is analysed within the framework of institutional ethnography worked out by Dorothy Smith. Combining a perspective from below that starts out with LGBTI persons' encounter with existing laws and practices, and a perspective from above that focuses on the dynamic development in human rights law, the aim is to contribute to a more plural and complex understanding of the individual person who is the subject of law. A related aim is to contribute to legal recognition of these categories of persons who so far to a large extent have been excluded from legal protection.